Tusenvis flykter fra vold i Sør-Sudan

– Det er en forferdelig situasjon for de som har flyktet. De som flyktet sørover inn i Twic County, flyktet bare i klærne de sto og gikk i, de rakk ikke å få med seg noen ting. Flere så huset sitt bli brent opp og alt de eide gå opp i røyk.

Det sier feltarbeider og humanitærrådgiver Trygve Thorson i Leger Uten Grenser til Dagsavisen på telefon fra Sør-Sudans hovedstad Juba.

Det er over to måneder siden det brøt ut kamper i Agok (se kart), som ligger i Abyei Special Administrative Area (ASAA), et omstridt område på grensa mellom Sør-Sudan og Sudan. Da kampene brøt ut i Agok, flyktet noen nordover, mens andre flyktet sørover og inn i Twic County i Sør-Sudan. Det ligger i delstaten rett sør for ASAA.

Titusenvis av mennesker har flyktet fra hjemmene sine.

– De kom dit og slo seg ned rett på bakken og prøvde å finne skygge under trær. De slo seg ned i nærheten av elver for å få tilgang til vann. I begynnelsen hadde de ingenting. De første ukene delte lokalbefolkningen det de hadde, men de har nesten ingenting å avse de heller, sier Thorson.

---

SØR-SUDAN

• Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter en flere tiår år lang borgerkrig med nabolandet Sudan.
• Bare to år seinere brøt det ut en ny krig mellom landets to største folkegrupper, dinkaene og nuerene.
• Bakgrunnen var en politisk konflikt mellom president Salva Kiir, som er dinka, og visepresident og nuerleder Riek Machar, som måtte rømme i eksil.
• I 2018 kom en ny og skjør fredsavtale på plass, og i februar 2020 ble opprørsleder Machar tatt i ed som visepresident i Kiirs regjering.
• Kamper har imidlertid fortsatt mellom væpnede grupper, og den siste tida har det blusset opp igjen flere steder.
• Det har blant annet vært flere sammenstøt mellom styrkene til de to lederne.

---

Kamper og spenninger flere steder

Tidligere i april fortalte øyenvitner at soldater hadde angrepet landsbyer og satt fyr på mange hus. Kampene foregikk i den oljerike delstaten Unity i Leer-fylket, ifølge NTB. Flere tusen mennesker ble drevet på flukt. Kort tid før hadde Riik og Machar kunngjort en slutt på kampene.

I den fruktbare Abyei-regionen, som er et av stedene der Leger Uten Grenser er på plass, er det litt annerledes. Der eskalerte det i midten av februar, og i løpet av mars var det nye trefninger og uroligheter.

Sjefen for FNs fredsbevarende oppdrag, Jean-Pierre Lacroix oppdaterte forrige uke FNs sikkerhetsråd om situasjonen i området. Bare siden oktober har tallet på mennesker som trenger nødhjelp, økt fra 103.000 til 240.000, sa Lacroix. Det skyldes i stor grad dødelig vold mellom to undergrupper av folkegruppa dinka; Twic dinkaer og Ngok dinkaer. Spenningene forklares med langvarig krangling om landområder.

FNs nødhjelpskontor OCHA skriver i en ny oppdatering at den humanitære situasjonen for befolkningen som er rammet av kampene i Abyei er alvorlig. Det er et stort behov for blant annet beskyttelse, mat, husly, helse og utdanning. Nøyaktig hvor mange som er internt fordrevet er ikke klart. De frykter at den humanitære situasjonen vil bli ytterligere forverret.

[ I 2019 og 2020 kom 400 flyktninger fra mabaan-folket til Norge ]

Bor fortsatt rett på bakken

Flom, vold og koronapandemien har drevet fram behovet for nødhjelp i Sør-Sudan, slo FNs nødhjelpskontor (OCHA) fast i sin oversikt over situasjonen i landet på tampen av fjoråret. Tre år på rad har omfattende flommer rammet landet. Ennå er det igjen stillestående vann etter fjorårets flom flere steder, og en ny regntid er rett rundt hjørnet.

I mars advarte Verdens matvareprogram (WFP) om at over 70 prosent av Sør-Sudans befolkning kommer til å oppleve ekstrem sult i år på grunn av naturkatastrofer og væpnet konflikt som skaper ustabilitet.

Tre år på rad har flommer skapt trøbbel og drevet tusenvis av mennesker på flukt i Sør-Sudan.

[ Ekskludert Jehovas vitner-medlem nådde ikke fram i Høyesterett ]

Melder om syke flyktninger

Trygve Thorson i Leger Uten Grenser kom selv tilbake fra Abyei siste uka i april, og for rundt to uker siden var han i Twic County.

– Det vi ser av helseplager er veldig nært knyttet til levekårene. Det er luftveisinfeksjoner, malaria, diaré, ting som er nært knyttet til mat, mangel på rent vann og dårlige boforhold, sier Thorson.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har delt ut presenninger og matter, og Thorson forteller at det i leirene nå er flere som bor i små telt som er laget av stokker og presenninger.

Mange bor fortsatt rett på bakken

—  Trygve Thorson, Leger Uten Grenser

– Mange bor fortsatt rett på bakken. Rundt 33.000 mennesker har flyktet. Nå har det gått over to måneder, fortsatt er det lite nødhjelp som har kommet hit. Leger Uten Grenser har strukket oss lenger enn vi pleier, men vi kan ikke fortsette med det. Derfor ber vi om at andre organisasjoner øker sin innsats.

Blikket mot Ukraina

Samtidig som at konflikter og uro igjen preger flere steder i Sør-Sudan, har verdens øyne vært rettet mot krigen i Ukraina.

Thorson vil ikke sammenligne lidelser, men sier det er viktig å huske på at det er andre kriser som har vart lenge, og at kriser som blusser opp igjen fortsetter selv om oppmerksomheten er et annet sted.

Ukraina-krisa gjør det samtidig vanskeligere for mange humanitære organisasjoner, sier han.

Verdens matvareprogram har selv advart om hvordan krigen i Ukraina får ringvirkninger også i Sør-Sudan, tusenvis av kilometer unna. Når både mat og bensin blir dyrere, går det også ut over humanitære organisasjoner som kjøper inn for å dele ut.

[ Det som skulle være en ny tid ble et spektakulært eksempel på statskollaps ]

Tvinnereim: Matrasjoner kuttet til halvparten

WFP meldte allerede før krigen at de hadde kuttet standardrasjonen til 50 prosent av daglig kaloribehov, sa utviklingsminister Anne-Beate Tvinnereim tidligere i april.

– Hele to av tre sørsudanere opplever nå alvorlig matmangel, og situasjonen ser ut til å gå fra alvorlig til katastrofal, sa Tvinnereim i forbindelse med besøk i Sør-Sudans hovedstad Juba.

Flere afrikanske land går gjennom en større sultkatastrofe, advarte Den internasjonale Røde Kors-komiteen.