Klare for å ta vare på dem som reddes ut av Mariupol

Tirsdag ettermiddag kom det meldinger om at russiske styrker igjen angrep stålverket med fly og artilleri etter at en sjelden våpenhvile har gjort det mulig å få minst et par hundre sivile ut av stålverket.

Andre innbyggere i byen har også benyttet muligheten til å reise av gårde i private biler etter uker med mislykkede forsøk på å få i stand en større evakuering fra byen.

Når våpenhvilen først kom på plass, skjedde det få dager etter at FNs generalsekretær António Guterres besøkte både Moskva og Kyiv og innstendig ba om trygg evakuering.

Han har kalt situasjonen i havnebyen for en «apokalypse».

Evakueringene, som blir overvåket av Røde Kors og FN, pågikk også tirsdag, og samme dag var det ventet nye busser med sivile til mottakssenteret i den ukrainskkontrollerte byen Zaporizjzja. Der står feltsenger og rullestoler på rekke og rad, mens barnesko henger fra et butikkstativ og en haug med leker venter på barn som endelig er ute i dagslyset.

Glad for å overleve

Den trygge evakueringen er en sjelden god nyhet i løpet av den nesten ti uker lange krigen, som startet da Russland gikk til angrep på nabolandet 24. februar.

– Jeg kan ikke tro at vi overlevde, sier Jaroslav Dmytrysjyn når han ankommer mottakssenteret i en bil med baksetet full av småbarn.

På bilvinduet er det klistret lapper der det står «Småbarn».

– Det finnes overhodet ikke noe Mariupol lenger. Noen må bygge den opp igjen, og det vil koste millioner av tonn med gull, sier han.

I løpet av helgen forlot over 100 mennesker stålverket i busser og ambulanser. Det var stort sett eldre kvinner og mødre med små barn. Enkelte av dem ble tatt med til en landsby kontrollert av russiskstøttede separatister. Andre dro mot Zaporizjzja, 23 mil unna.

Det er ikke klart hvorfor reisen har tatt så lang tid. Årsaken er trolig at kolonnen må passere områder som ukrainske og russiskstøttede styrker har kjempet om i ukevis, og som er fulle av kontrollposter.

Mariupol har vært et viktig mål for den russiske invasjonen, men det har tatt to måneder å innta byen, mye lenger enn hva russiske myndigheter forventet.

Byen er blitt et symbol på de enorme lidelsene som ukrainere må gjennomleve som følge av krigen, som få av dem hadde ventet. Den russiske beleiringen etterlot Mariupols befolkning, som før krigen telte 400.000 mennesker, med lite mat, vann og strøm, samtidig som de opplevde å se den ene bygningen etter den andre bli lagt i grus.

[ Bistandsminister om Ukrainapakka: – Ikke snakke om å kutte i bistand ]

Under jorden i to måneder

Den siste tiden har verdens oppmerksomhet vært rettet spesielt mot stålverket, der det ifølge meldingene har oppholdt seg rundt 1.000 sivile sammen med 2.000 soldater som har nektet å overgi seg.

De som nå er ute, forteller at de trodde de kom til å tilbringe et par dager i de underjordiske bunkerne. Men det skulle gå over to måneder før de kom seg ut igjen og fikk se at hjembyen i mellomtiden var blitt bombet i grus.

Mariupols viseordfører Sergej Orlov sier til BBC at forhandlinger på høyt nivå er på gang – mellom Ukraina, Russland og internasjonale organisasjoner – for å sikre flere evakueringer.

Sivile som har forlatt byen, sier imidlertid at det er vanskelig for folk som ønsker å dra, å si det høyt fordi stemningen er sterkt preget av prorussisk propaganda.

Tirsdag advarte USAs ambassadør til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Michael Carpenter, om at Russland har planer om å annektere store deler av Øst-Ukraina senere i mai. Han sa også at russerne ventes å erklære byen Kherson som en uavhengig republikk. Byen ligger sør i Ukraina og ble tidlig okkupert av russiske styrker.

[ – Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen ]

– Planlegger folkeavstemninger

Uten Mariupol har Ukraina mistet en viktig tilgang til Azovhavet, som ligger rett øst for Svartehavet. Det gjør det også mulig for Russland å etablere en landkorridor til Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014, og frigjøre styrker som nå kan kjempe for å ta kontroll over Donbas-regionen i øst.

Carpenter mener at Russland også planlegger å holde iscenesatte folkeavstemninger i fylkene Luhansk og Donetsk – som utgjør en stor del av Donbas – i et forsøk på å gi okkupasjonen et skinn av demokratisk legitimitet. Og han mener det er tegn til at de vil avholde en slags avstemning om uavhengighet i Kherson.

Etter russernes ankomst har ordførere og lokalpolitikere blitt bortført, tilgangen til internett og mobiltjenester er blitt sterkt begrenset, og snart skal det innføres en russisk læreplan i skolene, ifølge Carpenter.

Ukrainske myndigheter har oppgitt at Russland allerede har innført rubler som valuta i Kherson.

[ I fjor fikk russiske Valentina drapstrusler for aktivismen. Da krigen brøt ut reiste hun tilbake ]

Liten framgang

Å få et fullstendig bilde av kampene i øst er vanskelig fordi fly- og artilleriangrep har gjort det ekstremt farlig for journalister å bevege seg inn i området. Både de russiskstøttede opprørerne og ukrainske styrker har dessuten innført strenge restriksjoner på hva journalister får rapportere om.

Men så langt ser det ut til at russiske styrker og allierte separatister har hatt liten framgang. De har inntatt enkelte landsbyer og småbyer, og skal deretter ha forsøkt å rykke fram i små grupper for å nedkjempe den ukrainske motstanden.

Samtidig er det ingenting som tyder på at krigen er over med det første, til tross for innstendige internasjonale oppfordringer om en våpenhvile og reelle forhandlinger.

Pave Frans er blant dem som har forsøkt å bruke sin innflytelse til å presse fram en fredelig løsning, men til ingen nytte. Tirsdag fortalte han i et intervju med avisen Corriere della Sera at han tilbød seg å reise til Moskva for å møte president Vladimir Putin tre uker etter invasjonen. Men han fikk aldri noe svar.