Frykter oppslutninga rundt norsk bistand kan forsvinne

I en undersøkelse gjort av YouGov for Strømmestiftelsen kommer det fram at 34 prosent er fornøyd med bistandsnivået i Norge i dag, mens 22 prosent ønsker mer.

– Vi har jo en stor debatt om hvordan vi skal bruke bistandsmidler. Da er det fint å se høy støtte til bistand.

Dette sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Erik Lunde. Strømmestiftelsen bestilte undersøkelsen fra YouGov og den ble gjennomført i perioden 30. mars til 3. april i år.

[ Kallar kristenkonservativt bibelsyn eit paradoks ]

Lunde sier Strømmestiftelsen bestilte undersøkelsen for å undersøke hvordan nordmenn stiller seg til bistand.

– Vi er opptatt av bistandens legitimitet og oppslutningen i befolkningen. Da er det jo også interessant å få tall på det.

Undersøkelsen omhandler blant annet spørsmål om hva man tror bistand bør gå til og hva man forbinder med bistand.

Redd for at bistand skal miste oppslutning

Erik Lunde er positiv til den globale utviklingen i tiårene før pandemien, og mener selv at ekstrem fattigdom kan utryddes.

Han er derimot bekymret for at oppslutningen rundt norsk bistand kan bli mindre.

– Jeg tror det kan ødelegge for legitimiteten til bistanden ved å bruke penger på andre ting. Da kan det bli lettere å redusere i bistand.

Når Erik Lunde sier «andre ting», referer han til regjeringens forslag om å bruke deler av bistandsbudsjettet på å finansiere kostnadene til ukrainske flyktninger i Norge og andre formål som ikke er direkte fattigdomsrelaterte.

– Det handler om at folk opplever at bistand ikke går til det de forbinder med bistand. Hvis bistandskronene havner i norske kommuner, eller til andre formål enn fattigdomsbekjempelse og humanitær hjelp er vi redd for den folkelige oppslutningen rundt bistand kan forvitre.

[ Må bruke bistandsbudsjettet på ukrainske flyktninger: – Ikke snakk om å kutte i bistand ]

Lundes bekymring deles med generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø.

– Jeg tror Erik har et poeng. Det er viktig at bistanden går ut til de områdene der det er stor nød. Om pengene blir brukt i Norge i stedet kan det være med å undergrave bistandsbudsjettet.

Lunde er tydelig på hva han mener bistand bør gå til.

– Jeg mener jo at bistand skal gå til å bekjempe fattigdom og nød i de fattigste landende.

Om pengene blir brukt i Norge i stedet kan det være med å undergrave bistandsbudsjettet

—  Hjalmar Bø, general sekretær i Dirgni

Dette synet har også Bø. Han sier at det er viktig at de eksisterende krisene ikke må bli underkommunisert og glemt når andre kriser kommer nærmere.

– En fare med bistandsbudsjettet nå er at man putter mange kostnader inn i budsjettet. Hvis de ekstra kostnadene blir betydelig høye kan det til en viss grad undergrave hva pengene var ment til å gå til.

Lunde sier derimot ikke at man ikke skal kunne snakke kritisk om bistand.

– Vi må tåle at bistand settes under debatt. Men en fellesforståelse for om hva bistand er må ligge til grunn. Vi opplever at det er en sterk folkelig støtte for at Norge skal bidra i å bekjempe fattigdom, og at bistanden skal gå til dette.

[ Frontex-lederen går av ]

Folk flest er ikke like optimistiske

Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Ifølge undersøkelsen tror kun 1 prosent av de spurte at bærekraftsmålet kan oppnås, mens bare 11 prosent tror ekstrem fattigdom vil bli redusert.

Hele 49 prosent tror andelen i ekstrem fattigdom vil øke.

Erik Lunde tror dette har noe med den nåværende situasjonen å gjøre.

Det er lett å forstå at folk tror det er vanskelig å bekjempe ekstrem fattigdom nå

—  Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen

– Vi står i en situasjon hvor verdens fattige rammes av mange kriser på en gang. Pandemi, klima, krigen i Ukraina. Det er lett å forstå at folk tror det er vanskelig å bekjempe ekstrem fattigdom nå.

Siden 1980 har andelen i ekstrem fattigdom gått ned fra 40 prosent til kun 10.

Undersøkelsen til YouGov viser at kun syv prosent av de spurte trodde dette, nesten halvparten trodde andelen hadde økt.

– Når folk leser nyheter fra sør er det ofte negative nyheter. Man hører om sult og fattigdom. Mediene og bistandsorganisasjonene må bli flinkere til å fortelle de gode nyhetene og om den positive utviklingen, sier han.

Til tross for to år med pandemi som har ført flere i fattigdom, er Lunde positiv med tanke på internasjonal utvikling.

– Vi har sett at andel i ekstrem fattigdom har gått ekstremt mye ned de siste 30 årene. Pandemien har vært et tilbakesteg i den kampen, men Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å utrydde ekstremt fattigdom innen 2030. Det er fullt mulig å nå, og det er ingen grunn til å senke ambisjonene eller å ta seg et hvileskjær i kampen mot ekstrem fattigdom.

[ Frp-profiler om fremtidig regjeringsmakt: Flere peker på Sp enn Venstre og KrF ]