Nyheter

Hatpraten mot muslimer øker

HATPRAT: Mediene bør bli flinkere til å anmelde hatefulle kommentarfelt, mener nestlederen i Antirasistisk senter. – Hvis noen kommer hjem til deg og skriver noe rasistisk på veggen din, er det naturlig at du anmelder.

Omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer øker markant. Det slår en fersk rapport fast.

– Det er ikke overraskende, og dette viser egentlig bare toppen av isfjellet.

Det sier Hatem Ben Mansour, nestleder ved Antirasistisk senter.

– Ut fra hva vi kjenner til av høyreekstremisme og netthets, og hva jeg selv kjenner til fra bekjente og andre antirasistiske aktivister, er dette et gjennomgående fenomen. Og det som ikke kommer frem her, er veldig mye av det personlige som rettes mot aktivister. Det er ofte der de groveste tilfellene er.

Medienes bakgård

Rapporten er gjort på oppdrag fra Bufdir, som et ledd i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Bak rapporten står syv forskere tilknyttet Oslomet.

Den er todelt, og består av en kunnskapsoppsummering – som samler all tidligere forskning på feltet – og en stordataanalyse. Analysen bygger på nær én million kommentarer på Facebook og Twitter. Rundt en tredjedel av disse er publisert som svar til Facebook- og Twitter-kontoene til tolv norske nyhetsmedier.

Sosiale medier har blitt en sentral kanal for norske mediers spredning av nyhetssaker, og dermed har sosiale medier i praksis også blitt norske nyhetskanalers kommentarfelt. Av drøye 297.000 kommentarer publisert på Facebook-sidene til tolv utvalgte nyhetsmedier i perioden januar 2010 til september 2021, var 3,7 prosent hatefulle ytringer.

Selv om antallet hatefulle kommentarer er lavt med tanke på det store antallet kommentarer som publiseres på Facebook og Twitter, er hatet voksende. Antall hatefulle ytringer relatert til nyhetssaker har økt fra 35 i måneden i 2010, til 132 i måneden i 2021. Aller flest hatefulle og diskriminerende kommentarer har forskerne funnet under nyhetssakene til medier som Resett og Rights.no.

Oppfordrer til anmeldelser

Hatem Ben Mansour er nestleder i Antirasistisk senter.

Hatem Ben Mansour ved Antirasistisk senter reagerer på at omfanget hatefulle ytringer i det offentlige rom, ikke gjenspeiles i landets rettssaler. Han mener det offentlige rom på sosiale medier er rettstomt, og synes påtalemyndighetene bør være mer offensive.

– Det er en stor terskel for mange å anmelde som enkeltperson. Mye er heller ikke rettet mot enkeltpersoner, men grupper. Det er en for stor tilbakeholdenhet fra påtalemakten – de kan også anmelde, sikte og tiltale på eget initiativ.

Det er lavere andel hatefulle ytringer i kommentarfeltene til de redaktørstyrte mediene. Det berømmer jeg dem for

—  Hatem Ben Mansour, nestleder i Antirasistisk senter

Ben Mansour synes det er dumt at ikke flere majoritetsnordmenn tar til motmæle. Hvis man opplever hat mot muslimer som et større og større samfunnsproblemer, vil man bli også mer skeptisk til majoritetsnordmenn, mener han.

– Hvilket ansvar har mediene?

– Det er for det første snakk om en retorikk, og den er ulik. Det er lavere andel hatefulle ytringer i kommentarfeltene til de redaktørstyrte mediene. Det berømmer jeg dem for.

– Men siden det faktisk er deres kommentarfelt, bør de også kunne anmelde. Hvis noen kommer hjem til deg og skriver noe rasistisk på veggen din, er det naturlig at du anmelder. Så hvis man mener det er hatefulle ytringer man moderer vekk, er det vel naturlig å anmelde?

– Den gode nyheten

At omfanget av hatprat øker, overrasker heller ikke Anne Birgitta Nilsen, som er en av forskerne bak rapporten, men hun mener det er mange interessante funn å gjøre i tallene.

– Vi vet mer om innholdet. Det ligger en antakelse om at muslimer er grunnleggende voldelige, og at muslimer er det samme som ekstreme islamister. Vi vet også noe om hva som utløser det, og det er særlig nyhetssaker knyttet til terrorisme.

– Hvilket ansvar har norske medier?

– Mediene må være sine vinklinger bevisst. De må også være klar over hvilke saker som genererer denne type retorikk, som kan forsterke det som finnes av mistenksomhet og hat, sier hun.

Samtidig som Nilsen mener alle har et ansvar for å imøtegå hatprat, minner hun om at det å møte hatefulle ytringer med hatefulle ytringer, er en lite klok strategi.

– Tanken om at bare vi fyrer hardt nok tilbake, vil det forsvinne, stemmer ikke. Det er det som virker minst, sier Nilsen.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter