Nyheter

Treig bosetting av ukrainske flyktninger skaper reaksjoner. Nå krever Imdi plan

BOSETTING: Over 6.190 ukrainske flyktninger har fått innvilget beskyttelse i Norge, men bare 131 er bosatt. Nå ber Imdi kommunene om å melde inn en plan for hvordan flyktningene skal bosettes.

Så langt har 13.782 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge, og UDI tror det vil bli minst 22.000 i løpet av året. Men bosettingen av flyktningene tar tid.

Bare 131 ukrainske flyktninger er hittil bosatt. 560 har fått tildelt kommune.

– Vi synes bosettingen nå går for tregt, sier Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til NRK.

– Det er så mange rundt i Kommune-Norge som står klare til å bidra, både kommuner selv og ikke frivillige som ønsker å stille opp. Nå må vi få fart på dette, fortsetter.

Av de snart 14.000 som har søkt om beskyttelse, har 6.190 allerede fått innvilget kollektiv beskyttelse.

Krever detaljert plan

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har bedt landets kommuner om å bosette 35.000 flyktninger i 2022. Nå ber de kommunene om å melde inn en tidsplan for bosettingen av flyktninger til og med sommeren 2022, for å legge til rette for rask bruk av bosettingsplassene.

Dette må tidsplanen inneholde:

  • Et anslag over når kommunen kan bosette antallet flyktninger fordelt ukevis til og med august.
  • Målet er å få en oversikt over tilgjengelig kapasitet fordelt frem til august 2022.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge KS, mener det vil bli vanskelig for de enkelte kommunene å gi et detaljert tall for ukentlig bosetting mange uker fram i tid.

– Det er nok mer rimelig at kommunene gir anslag på hvor mange de maks kan bosette innen noen gitte tidspunkter, primært begrunnet tilgang på boliger, men også i oppbygging av kapasitet på tjenestetilbudet, sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Pål Nesse blir ny generalsekretær i NOAS. Foto: NOAS

Mener det haster

Assisterende direktør Halwan Ibrahim i Imdi, sier at de håper grepene og forenklingene de nå har gjort, skal føre til raskere bosetting.

– Vi tror det, og vi håper det. Og vi forventer også at kartleggingen skal skje raskere i mottak, og at bosettingen skal bli raskere, sier Ibrahim til NRK.

Pål Nesse i Noas er tydelig på at rask bosetting er viktig for flyktningenes sikkerhet.

– For kvinner og barn, som det er 90 prosent av, er å det komme ut i lokalsamfunn der folk mer kjenner de lokale forholdene, i seg selv en veldig viktig beskyttelse. Ikke minst for barn, som skal ut i skole og barnehage. Da har de plutselig en hel skoleklasse som passer på seg. Det er den beste beskyttelsen du kan få, sier Nesse til NRK.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter