Forsker: Kirken ikke tro mot Putin og Kreml

Putin har som president trykket kirken til sitt bryst og brukt den som et verktøy i sin politiske linje. Det har gitt kirken en legitimitet fra toppledelsen i Kreml den bare kunne drømme om i sovjettiden, samt tilgang på store pengesummer.

Senest i forbindelse med krigføringen i Ukraina har kirken offisielt vært på Putins side, iallfall i flere uttalelser. Men under overflaten bærer forholdet mellom kirke og stat fortsatt preg av at Sovjetunionen hadde som mål å konvertere sine innbyggere til ateismen. Religiøs forkynning i stor skala ble slått ned på.

Det påvirker fortsatt russiske prester, mener Caroline Hill, som forsker på religion i Russland i Uppsala.

– Prestene predikerer om fred, sier Hill.

Putin har også vist til religion for å begrunne sitt angrep på Ukraina. Russere og ukrainere deler historie og åndelig tilknytning i den ortodokse kirken, har han fremhevet.

– Det er så klart bare politisk retorikk, sier Hill.

Åpen bønn om fred

Flere hundre russiske prester har skrevet under på et åpent brev som fordømmer krigen. Det til tross for at de risikerer straffeforfølgelse under de nye og strenge sensurlovene. Ifølge Hill er flere prester hanket inn av myndighetene for å ha tatt til orde for bønn om fred.

– Det er en oppfatning i Vesten om at kirken og staten er veldig tett knyttet sammen i Russland. Men den russiske kirken er ikke en monolitt. Den er ikke så hierarkisk som mange tror, og det som sies på toppnivå, kommer ikke alltid gjennom til forsamlingene, sier Hill.

Russlands patriark Kirill er en nær alliert av president Vladimir Putin. Han kom med denne bønnen før påske.

– I denne vanskelige tiden for vårt fedreland, måtte Gud hjelpe oss å stå sammen, inkludert rundt makta, sa patriarken.

– Slik vil ekte solidaritet oppstå i vårt folk, så vel som en evne til å presse ytre og indre fiender tilbake, og bygge et liv med mer godt, sannhet og kjærlighet, fortsatte han.

Det fikk også oppmerksomhet da Putin dukket opp i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva og la ned blomster ved politikeren Vladimir Zjirinovskijs kiste. Kirkebygget ble tømt før Putin kom inn og la ned en bukett med roser ved politikerens kiste.

Lysholdere

Hill kaller det et spill for galleriet.

– Det finnes et begrep på russisk som betyr noe som lysholder. Det brukes om politikere som går til kirken, blir tatt bilde av mens de holder i et lys og så går igjen. Politikere har en nærhet til prestene for å se bra ut. Men betyr det at de har en god relasjon? Ikke spesielt, sier Hill.

Flere tusen prester, munker og nonner skal ha blitt drept i Sovjetunionen. Fortsatt pågår prosesser for å tilbakeføre eiendommer som ble beslaglagt av staten. Mange av dagens prester er etterkommere etter de som ble utsatt for undertrykkelse.

I Putins Russland har forholdet mellom kirken og staten vært preget av at en gjensidig toleranse, der man holder seg unna hverandres saker, sier Hill.

– Men mye av det blir brutt nå som prester blir tatt til retten for å predikere om fred. Spørsmålet er hvordan det kommer til å påvirke forholdet i framtiden, sier forskeren.