Nyheter

Redd Barna: Økte oljeinntekter bør finansiere Norges flyktningrespons

Redd Barna er imot at deler av bistandsbudsjettet brukes på flyktningarbeid i Norge og mener økte oljeinntekter som følge av Ukraina-krigen bør brukes isteden.

Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna advarer mot å bruke bistandsbudsjettet til å finansiere flyktningresponsen i Norge. Foto: Audun Braastad / NTB

– Flyktningresponsen i Norge bør finansieres av de økte oljeinntektene som følge av krigen i Ukraina, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna i en pressemelding.

Bakteppet er regjeringens pakke til Norges håndtering av Ukraina-krigen, hvor det er satt av 10,7 milliarder kroner til flyktningtiltak i Norge. I alt 250 millioner kroner hentes fra bistandsbudsjettet, uten forslag til inndekning.

Flere har vært kritiske til kuttet, og i et brev til regjeringen ba 42 norske utviklings- og humanitære organisasjoner om ikke å foreta bistandskuttet.

– Bruk oljepenger

– Dette strider mot hele prinsippet for norsk bistand, som er at det skal gå til fattigdomsbekjempelse i andre land. I stedet kommer Norge til å bli den største mottakeren av norsk bistand i år, sier Redd Barna-general Lange.

Pengene må gå til de landene hvor folk lever i fattigdom og risikerer å sulte i hjel, ifølge Redd Barna. De trekker fram flere land i kriser.

I Libanon, et land som importerer 80 prosent av sin hvete fra Ukraina, er det nå estimert at hvetereservene vil vare i kun en måned til. Og i Afghanistan har tusenvis av foreldre måttet selge barna sine for å få nok penger til mat.

Lange tar derfor til orde for at økte inntekter fra Norges olje- og gassnæring som følge av Ukraina-krigen, skal gå til arbeidet med ukrainske flyktninger i Norge.

På grunn av vestlige lands sanksjoner mot Russland, som er storeksportør av gass til Europa, har oljeprisen steget kraftig. Det har hatt en stor innvirking på norsk økonomi som smøres av olje- og gassindustrien, og det er anslått at inntektene fra næringen kan øke med om lag 500 milliarder kroner i 2022.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) mener at mangel på GMO-fri mais fra Russland og Ukraina viser hvor viktig det er med høy egenproduksjon i Norge. Professor mener at man bør åpne for genmodifisert mais i Norge ettersom krigen i Ukraina fører til fôrmangel.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tar avstand fra olje- og gasselskap

Samtidig som Redd Barna maner til økt oljepengebruk i Norges bistandsarbeid, tar de avstand fra selskapene som produserer olje og gass. I mars takket organisasjonen nei til en donasjon på 750.000 pund, tilsvarende 8,6 millioner kroner, fra olje- og gasselskapet Neptune Energy.

Årsaken var at Redd Barna har bestemt å slutte å ta imot donasjoner fra selskap som driver virksomhet relatert til fossil energi, opplyste en talsperson fra organisasjonen til britiske The Telegraph.

– Vi bruker de midlene som er nødvendig for å gjennomføre responsen vår i Ukraina og nabolandene, uavhengig av midler fra olje- og gasselskap. Klimakrisen er den største trusselen for verdens barn i årene som kommer, da er det viktig at vi tenker langsiktig og rigger organisasjonen vår for også for fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna til NTB.

Forskjell på oljestat og oljeselskap

Organisasjonen peker på forskjellen mellom å bruke statens «oljepenger» til å finansiere flyktningresponsen i Norge og donasjoner fra oljeselskap som går direkte til deres eget arbeid.

– Dette handler ikke om hvorvidt Redd Barna skal motta penger fra de økte oljeinntektene, men hvordan Norge skal finansiere flyktningresponsen i Norge, sier Fylkesnes.

NTB har vært i kontakt med Neptune Energy, som opplyser at pengene gikk til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICC) og den internasjonale redningskomiteen (IRC) isteden.

Tvinnerheim: Mye usikkerhet

– Eventuelle tilleggsbevilgninger eller omdisponeringer i bistandsbudsjettet skal behandles av Stortinget, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til NTB.

Hun understreker at det fortsatt er uklart hvor mange ukrainere som kommer til Norge og hvor lenge de blir, og hvor store de humanitære behovene i Ukraina blir.

– Vi er trygge på at vi klarer å finne en løsning for den innsatsen vi mener er viktig og riktig for å møte andre kriser i utviklingsland, sier Tvinnereim.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter