Politisk uenighet om grensen for straffri avhengighet

I forrige uker avgjorde Høyesterett i en felles dom i tre saker at rusavhengiges kjøp, besittelse og oppbevaring av små mengder narkotika ikke skal straffes.

Dommen går rett inn i arbeidet i Stortinget med å finne fram til rusreform. Etter at partiene på Stortinget i fjor sommer stemte ned den borgerlige regjeringens forslag til reform, har den nye regjeringen varslet en ny som skal foreligge i 2023. Høyesterett kan ha kommet deler av denne prosessen i forkjøpet med å slå fast at folk med utviklet avhengighet ikke skal i fengsel.

Må skille mellom avhengige

Nå må politikerne på Stortinget finne ut hvordan rettspraksis skal få konsekvenser for det videre arbeidet med rusavhengige.

Ruspolitisk talsperson for Høyre Sandra Bruflot sier i en debatt i Politisk Kvarter på NRK at dommen fra Høyesterett bare medfører at rusavhengige slipper straff dersom de blir tatt, men at de heller ikke får tilbud om noe annet.

– Vi vet ikke helt hvordan vi skal følge opp dette. Vi vet ikke nok om hvordan vi skal skille på hvem som er avhengige nok til å få hjelp, og hvem som skal få straff, sier Bruflot.

Må følge opp

– Og så vet man at straff ikke er bra for unge eller nye brukere heller, og det tjener egentlig ingen å sette de gruppene opp mot hverandre. Det mener jeg er tre hovedproblemer ved en delvis avkriminalisering, sier Bruflot videre.

I Arbeiderpartiet er Even Røed glad over resultatet fra Høyesterett, men sier det viktige nå er at politikerne følger opp i praksis.

– Vårt syn på en rusreform er mye bredere enn den juridiske vi er inne i nå. Forebygging, behandling og ettervern er en sentral del av debatten her og også en del av det som etterspørres. Nå er vi kommet til en ordning hvor rusavhengige slipper straff, men vi må jo følge opp slik at folk ikke faller utenfor, sier Røed.