Bistandskutt truer full samling om regjeringens krise- og flyktningpakke

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum inviterte forrige uke hele Stortinget til å skape samling bak retningen for den store Ukraina-pakken på 14 milliarder kroner. Men da nær samtlige stortingspartier onsdag morgen møtte Ap/Sp-regjeringens forhandlere i Statsrådssalen, fikk regjeringen startvansker:

– Det store spørsmålet er ikke besvart: Hvor finansieringen av utgiftene skal hentes fra. Det blir umulig å være med videre, før vi får klarere beskjed om at det nå ikke tas fra bistandsbudsjettet, sier KrFs Dag Inge Ulstein.

Varskoet om å ligge unna bistandskutt stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG) og budsjettpartner SV seg bak.

Regjeringens håp: Krisesamling over partigrenser

Vedum viste før helgen til at nettopp et bredt forlik over blokkgrensene var Stortingets svar da asylstrømmen møtte Norge i 2015. Totalt foreslår regjeringen å bruke tre milliarder kroner til hastetiltak for å ruste opp forsvar og beredskap og 10,7 milliarder kroner på å møte flyktningstrømmen.

7,1 milliarder alene vil gå til å håndtere ankomster. I forslaget står det svart på hvitt at store deler av summen vil bli hentet fra årets bistandsbudsjett.

– En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA), skriver regjeringen i forslaget.

---

Runder om krisepakke

• Fredag la regjeringen frem en rekke tiltak for å styrke norsk beredskap, forsvaret og sikre forsvarlig mottak av ukrainske flyktninger.
• Til Vårt Land fredag bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen ville bruke såkalte ODA-godkjente bistandsmidler til mottak av flyktninger her hjemme.
• SV er regjeringens avtalte budsjettpartner. En serie varsler har kommet fra SV mot å røre bistand til fattige.

---

Sa ifra i møterommet: «Ikke på bekostning av bistand»

I møtet med de fremmøtte partiene la ikke regjeringen nye opplysninger på bordet om hvordan bistandsmidler kan bli sluset inn til flyktningtiltak. Det kommer først i revidert nasjonalbudsjett i mai. Derfor var flere partier spørrende etter møtet.

– Vi har vært tydelige hele veien. Dette skal ikke gå på bekostning av bistand til fattige land. Der vil behovet derimot være økende med en krise i matforsyningen, sier SVs finanstalskvinne, Kari Elisabeth Kaski.

– Det er helt avgjørende at man ikke henter midler fra bistandsbudsjettet. Vi kan ikke la situasjonen nå gå ut over de som lider i fattige land, sier MDGs finanstalskvinne, Lan Marie Berg til Vårt Land.

KrF truer med å droppe videre samtaler

KrF varsler at partiet kan komme til å droppe samtalerundene dersom regjeringen ikke viser kortene om mulige bistandskutt. Partiet krever en garanti for at ikke regningen sendes til verdens fattigste.

– Så KrF må få klarhet i dette for i det hele tatt samtale videre?

– Helt åpenbart. Med den situasjonen vi har i verden nå, kan ikke vi støtte noe dersom det er usikkerhet om hvor de store beløpene skal hentes fra. Dette må ikke gå på bekostning av fattige land, som nå påvirkes av krisen i matforsyningen, svarer talsmann og tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

[ Ny rapport: Anklages for tvangsflyttinger, voldtekt, plyndring og brutale drap ]

Sps versjon: «Opplever en stor vilje til å finne sammen»

I møtet lyttet regjeringens nøkkelmann i forhandlingene, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), til opposisjonspartiene. Han er tilfreds med at det var aksept for at regjeringen er på banen med tiltak.

– Jeg opplever en stor vilje til å finne sammen om linjene i de umiddelbare tiltakene for å styrke forsvar og ta imot flyktninger. Så har vi ikke tatt stilling til omprioriteringer på bistandsbudsjettet. Om det skal gjøres slik det ble gjort ved asylstrømmen i 2015 er spørsmål vi kommer tilbake til i det reviderte budsjettet, sier Sps hovedtalsmann og poengterer:

– At vi kan markere fellesskap i Stortinget, vil være en styrke. Ikke minst for alle de som nå kommer til Norge.

Hva slags samtaleløp som nå venter i ukene fremover, er etter møtet usikkert. I norsk politikk svekkes symbolkraften i brede forlik dersom andre enn ytterpartier hopper av.

Ryggdekning hos blå kan regjeringen få

Venstre var ikke til stede under det første møtet. Fra partiet er det hittil null signaler om mulig omfordeling av store bistandsmidler. Men i den ikke-sosialistiske leiren kan regjeringen få ryggdekning til det SV, KrF og MDG stritter imot:

Høyre-leder Erna Solberg ga i mandagens Vårt Land regjeringen støtte om den velger å bruke såkalte ODA-godkjente bistandsmidler her hjemme. Frp er tindrende klare:

– Mest mulig bør hentes fra bistandsbudsjettet. Noen ser ut til å glemme at dette budsjettet er på hele 43 millioner kroner. Vi omdisponerte jo i 2015, påpeker Frp-talsmann Hans Andreas Limi.

Mest mulig bør hentes fra bistandsbudsjettet.

—  Frp-talsmann Hans Andreas Limi

Frp: SV bør betale regningen

Frp-talsmann Hans Andreas Limi reagerer på hele prosessens karakter og er svært spørrende til hva regjeringen holder på med.

– Dette første møtet handlet om tiltakene som er forslått – ikke regningen. Den får regjeringen selv ta ansvaret for i det reviderte budsjettet.

– Så den regningen fra Ap/Sp bør budsjettpartner SV alene ta?

– Ja, og hvis noen nå prøver å legge føringer om at ikke noe skal hentes fra bistandsbudsjettet, har vi en utfordring.

– Da får regjeringen ordne opp selv?

– Det må den, svarer Limi

[ Sjokket i EU-debatten ]