Oppretter egne skoleklasser for flyktningene

Siden 25. februar har Norge mottatt godt over 5.000 asylsøknader fra Ukraina. I tillegg er det mange som ikke har registrert seg.

Sist uke skrev NRK at UDI bare hadde 1.750 tilgjengelige mottaksplasser.

Hittil har Norge forberedt seg på å ta imot 35.000 flyktninger i år, hvorav 30.000 av dem er fra Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at at alle må forberede seg på en ny nabo, klassekamerat eller spiller på fotballaget.

Ukrainske klasser

I Bergen kommune fikk de på plass en egen mottaksskole for ukrainske flyktninger på bare tre dager.

I Oslo, som skal ta imot 2.000 flyktninger, er ennå ingen flyktninger bosatt i kommune, men det er opprettet flere nye mottak. I hovedstaden har flere av skolene egne mottaksklasser – og foreløpig har 27 osloskoler meldt at de har ledig undervisningsrom og tilgjengelige ansatte for å opprette nye mottaksklasser.

– Vi anslår at disse skolene har plass til et sted mellom 525 og 660 elever, litt avhengig av hvor stor gruppestørrelsen blir. Dette er skoler som allerede har et eller flere innføringstilbud i dag, eller har erfaring med innføringstilbud, sier Kristine Strømmen, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsetaten i Oslo.

Innføringstilbudet består av mottaksklasser og alfabetiseringsgrupper. Mottaksgruppene er for elever som har noe skolebakgrunn fra utlandet, og alfabetiseringsgruppene er for elever som har ingen eller svært liten skolebakgrunn fra utlandet.

– Fordi det er så mange som kommer på samme tid, vil det nok i stor grad bli rene ukrainske klasser, men det kan også bli klasser med flere nasjonaliteter, sier Strømmen.

De aller yngste barna skal etter planen få undervisning i ordinære grupper.

Barn av flyktninger har ikke lovfestet rett til barnehageplass før de blir bosatt i kommunen, mens barn i skolealder har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder. Det har de Ukrainske flyktningene rett på, og de kan også få barnehageplass selv om det ikke er lovfestet som en rett. Byrådet i Oslo jobber også med å få på plass tilbud til barna som venter på barnehage.

[ Sender 500 piller med nødprevensjon: «Til min ukrainske søster» ]

Vil bli flere

Integreringsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Oslo er opptatt at av at vi må forberede oss for at enda flere kan komme til Norge.

Nærmere 3,7 millioner ukrainere har ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tatt seg over grensa til naboland, og det anslås at minst 6,5 millioner er på flukt i eget land. Krigen har dermed drevet hver fjerde ukrainer på flukt, ifølge NTB.

– Jeg tror ikke ankomstene stopper etter 35.000 flyktninger. Det er fortsatt veldig mange på flukt i Europa. Hvor stort det antallet kan bli på sikt blir, vet vi ikke. Og vi må planlegge for at de blir her lenge. For ingen vet når situasjonen er stabil nok i Ukraina til at flyktningene eventuelt kan returnere, sier Hansen.

Oslo kartlegger fortsatt

Bydelene i hovedstaden vet med sikkerhet at de har boliger klare til det antallet flyktninger de har sagt ja til å huse, men det er ennå uvisst hvem som kommer – og dermed hva slags type boliger som trengs. Arbeidet med å kartlegge boliger for dem som kan komme framover, pågår i bydelene hver dag.

– Det er nyttig for oss å ha kunnskap om den demografiske sammensetningen, for å vite om vi må planlegge for boliger nærme skoler eller andre behov som vi må ta stilling til før de bosetter, sier byråd Rina Mariann Hansen.

I Oslo har de kartlagt at litt over 200 boliger er tilgjengelig til utleie for flyktninger på det private markedet.

– Det er stor interesse fra privatpersoner, og det gjenspeiles av den viljen til å bidra som vi ser generelt i samfunnet. Når det gjelder private bedrifter så har jeg også fått et positivt inntrykk av engasjementet i eiendomsbransjen, sier Hansen.

På en pressekonferanse tidligere denne måneden gjorde regjeringen det klart at kommunene skal bli kompensert også for ubrukte flyktningplasser. Regjeringen foreslår å kompensere kommunene med 50.000 kroner for hver flyktningplass de stiller til rådighet, men som ikke blir brukt.

– En kommune skal ikke straffes for å ha gjort en tilretteleggelse for en plass som ikke er brukt. Da skal vi stille opp og gi en kompensasjon for det, sa statsminister Jonas Gahr Støre.