Nyheter

Frykter at flyktninger med traumer møter stengte psykologdører

UKRAINA: Oslo skal bosette 2.000 flyktninger. Lederen av Norsk Psykologforening i Oslo, mener det psykiske hjelpetilbudet er ikke-eksisterende.

– Det finnes ikke et eget psykologisk tilbud til flyktninger. De kommer til et system som allerede er presset, sprengt og ikke-eksisterende, sier leder av Norsk Psykologforening i Oslo, Birgit Aanderaa til Dagsavisen.

Hun peker på at det har vært en stor økning i henvendelser til spesialist- og kommunehelsetjenesten, samtidig som døgnkapasiteten i psykisk helsevern også har vært skrudd ned i flere år.

– Det finnes ikke et reelt psykologtilbud i kommunene. Man hadde en forsøksordning med etableringsmidler for psykologer i kommunen, men etter at denne ordningen var over har utviklingen stoppet helt opp. Her må man på banen for å bygge opp tilbudet på alle nivåer, sier Aanderaa.

«Ikke realistisk»

I uke 12 rapporterte 196 kommuner til Helsedirektoratet at tilbudet om psykososial helsehjelp til flyktninger var godt, 101 mente det var utfordrerne og 14 kommuner meldte at det var kritisk.

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Pål Nesse, mener det viktigste nå er at flyktningene kan få en så normal hverdag som mulig, rasket mulig.

– De må bli bosatt raskt i kommunene, og ikke bli værende i en ventesituasjon. Det er det aller viktigste psykososiale tiltaket nå, vi kan ikke vente på det rette helsetilbudet, sier han.

Nesse understreker at alle nesten som de ankommende har flyktet mitt i krigsangrep, forlatt sine ektemenn, kjærester og fedre.

– De har flyktet fra hverdag og normalitet, så alle er mer eller mindre i en traumatisk situasjon, sier han.

Normalitet viktigst

Birgit Aanderaa i Norsk Psykologforening i Oslo understreker at ikke alle kommer til å ha behov for spesialisthelsetjenester selv om de har hatt traumatiske opplevelser.

Hun mener i likhet med Nesse at det viktigste for mange vil være god ivaretakelse i førstelinja – i barnehagen, skolen og i andre møter med kommunen. Hun er derimot bekymret for at de ansatte ikke er trent til å håndtere de med traumer.

– Mange vil kunne oppleve flashbacks og reagere på lyder. Noen av dem har opplevd helt grusomme ting. For behandlere i helsevesenet er utdanningen viktig for å motvirke sekundærtraumatisering, sier Aanderaa.

Sekundærtraumatisering er når de som skal behandle en som er traumatisert, får psykiske vansker av hva den traumatiserte forteller.

I denne gymsalen bor flere titalls ukrainere av gangen mens de venter på registrering. Foto: Javad Parsa / NTB

Tidkrevende

Det vil likevel være flere som har behov for målrettet hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å komme seg videre i livet.

– Traumebehandling tar tid, og krever en del rammer – ofte kan man oppleve å bli dårligere før man får det bedre. Det er omfattende, og det krever ressurser som vi ikke har. Vi mangler ressurser på alle nivåer, sier hun.

Hun mener kommunene må kunne sørge for at de som skal jobbe med flyktningene har et system rundt seg som er godt, og lett tilgjengelig hvis de trenger noen å snakke med.

– Det å være veldig tett på noen som har hatt det helt forferdelig, er også vanskelig, sier hun.

Krisepakke

For to uker siden presenterte regjeringen krisepakker som følge av de ukrainske flyktningene, og disse skal behandles av Stortinget fredag denne uka. Regjeringen har også varslet at de vil foreslå en rekke tiltak.

Hennika  Lillo-Stenberg

Hennika Lillo-Stenberg

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter