– Dette er svært skuffende og dypt tragisk for barn i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder barns rettigheter, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barnas Norgesprogram.
I alt 48 andre land, deriblant Danmark og Finland, har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll, som fastslår at barn har rett til å klage inn rettighetsbrudd til FNs barnekomité.
Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for.
Handlingsrom
I 2016 sa Solberg-regjeringen nei til å slutte seg til klageordningen, selv om dette var et krav fra daværende samarbeidsparti Venstre og i strid med rådene fra norske menneskerettighetsmiljøer.
Hovedbegrunnelsen regjeringen ga, var at norsk tilslutning ville begrense det nasjonale, politiske handlingsrommet.
Regjeringen fryktet at FNs barnekomité i mindre grad enn norske domstoler balanserer hensynet til barns beste opp mot andre viktige samfunnshensyn, som for eksempel innvandringsregulerende hensyn.
– Vedtatt bak lukkede dører
Da spørsmålet kom opp igjen i 2017, mente Ap at det måtte legges fram en ny sak når klageorganet har behandlet nok saker til at man kan si noe om praksis.
Det mener Skybak nå er tilfelle.
– Nå har vi erfaringene de etterlyste for seks år siden, likevel blir saken vedtatt bak lukkede dører, uten høringer, utredninger eller nevneverdig debatt. Barns rett til å bli hørt fortjener bedre enn dette, sier hun.
Mangelfullt grunnlag
Hele prosessen har vært for dårlig, mener seksjonslederen i Redd Barnas Norgesprogram, og at stortingsrepresentantene har tatt sin beslutning på mangelfullt og uriktig grunnlag.
– Blant annet hevder flertallet på Stortinget i sin begrunnelse at praksis fra barnekomiteen ikke alltid sammenfaller med Norges syn på innholdet. Redd Barna mener at dette er hele poenget med internasjonale menneskerettigheter: De er universelle, de gjelder overalt. Dersom alle var enige om hvordan innholdet skulle tolkes, så hadde vi heller ikke hatt bruk for internasjonale konvensjonsorganer, sier hun.
