«Juridisk nøtt» hindrer Norge å ta imot barnehjemsbarn fra Ukraina

Rundt hundre tusen barn bor på institusjoner i Ukraina, og 70 prosent av dem befinner seg fortsatt i aktive krigssoner. Ukrainske myndigheter, som har ansvaret for barna, har åpnet for at andre land kan ta imot dem.

Men justisminister Emilie Mehl (Sp) mener at én ting står i veien for at Norge kan bidra: Ukraina har stilt som betingelse at barna skal returneres etter krigen.

«Dersom norske myndigheter må gi en slik garanti til Ukraina er det ikke mulig for Norge å evakuere barn fra landet i henhold til barnekonvensjonen», skriver Mehl i et svar på spørsmål fra Stortinget torsdag.

UNICEF: – En juridisk nøtt

FNs barnekonvensjon pålegger at det er barnets beste som skal være det viktigste hensynet til enhver tid.

– Ingen kan garantere på dette tidspunktet hva som vil være til disse barnas beste i fremtiden, forklarer direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge, Kristin Oudmayer, til Vårt Land.

Vurderingen skal også være individuell for hvert barn, og derfor kan man ikke gi slike garantier på vegne av en hel gruppe.

– Det er en juridisk nøtt, for viljen til å hjelpe til er jo til stede både her og i andre land i Europa, sier Oudmayer.

SOS-barnebyer: – Vi har ikke tid til å vente

Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer mener at Norge likevel må forsøke å gå i dialog for å finne en løsning.

– Norske myndigheter må forstå at ukrainerne måtte gjøre en rask behandling. Denne situasjonen var ikke regulert i ukrainsk eller internasjonal lovgivning, sier Aarak til Vårt Land.

I sitt skriftlige svar viser justisminister Mehl også til at Norge ikke har fått noen henvendelse fra Ukraina om å hente barnehjemsbarn.

Aarak mener imidlertid at norske myndigheter bør ta initiativet. Mange barn er allerede klarert for evakuering. Det som mangler, er avtaler med mottakerland.

– Vi har ikke tid til å vente i denne situasjonen. Det er ikke norske myndigheter som er i krig, så vi bør ha overskudd til å gjøre mer. Ukrainske myndigheter klarer ikke å håndtere dette alene, sier hun.

52 barn til Storbritannia

Torsdag kom en gruppe på 52 barnehjemsbarn til Storbritannia, etter avtale med ukrainske myndigheter. I likhet med Norge, har Storbritannia ratifisert Barnekonvensjonen.

Justisdepartementet hadde ikke anledning fredag til å svare på Vårt Lands spørsmål om hvorfor Norge ikke har klart å finne en tilsvarende løsning.

Aarak kjenner ikke til hva slags avtaler som ble gjort for disse barna, men understreker at andre europeiske land allerede er i dialog med ukrainske myndigheter.

Det er ikke norske myndigheter som er i krig, så vi bør ha overskudd til å gjøre mer.

—  Sissel Aarak, SOS-barnebyer

Norge har kapasitet

Dersom man finner en løsning på den juridiske floken, har Norge kapasitet til å hente barnehjemsbarn fra Ukraina. Det bekreftet barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i Stortingets spørretime onsdag.

– Dersom det kommer mange flere barn, så har vi system for å stille opp for dem gjennom Bufdir. Det kan også være aktuelt å finne fosterhjem til spedbarn og småbarn, sa Toppe til Stortinget.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H), som stilte spørsmålene til Toppe og Mehl, mener at kravet fra ukrainerne er forståelig.

– Målet for alle er at dette ikke skal være en lang krig, og da skjønner jeg at man vil ha sin egen befolkning tilbake igjen, sier Pettersen til Vårt Land.

Han mener likevel at det er regjeringen som må gjøre de faglige vurderingene opp mot Barnekonvensjonen.

– Jo lenger krigen varer, jo vanskeligere blir det. Barna vil få en tilknytning til de familiene de blir plassert i.

[ Russiske Elena er den første som møter ukrainske flyktninger: – Opp til dem om de vil prate med meg ]

Ansatte har flyktet

SOS-barnebyer har allerede hjulpet til med intern evakuering av barnehjemsbarn fra aktive krigssoner til tryggere områder i Ukraina. Men selv der er situasjonen prekær.

– Jeg kan ikke garantere for noen barns trygghet i Ukraina nå, sier Aarak.

Hun forteller at institusjonene allerede er kraftig underbemannede fordi ansatte har flyktet, også i de tryggere områdene.

– Det er altfor få voksne på veldig mange småbarn og spedbarn. De ansatte får ikke hvile eller avlasting, og i tillegg har de belastningen med krigen. Det blir ingen god omsorg ut av det, sier Aarak.

[ Menigheten i Kyiv har fylt kirkerommet med potetsekker. De jobber på spreng for å hjelpe ]

– Heltemodig innsats

Også Oudmayer understreker at det er vanskelig å gi barna trygghet i den situasjonen som er nå, uansett hvor i Ukraina de befinner seg.

– Selv der det ikke er kamphandlinger, er det problemer med strøm, vann, medisiner og mat som gjør at forholdene er vanskelige, sier hun, og fortsetter:

– Mange gjør heltemodige forsøk på å evakuere institusjoner i de mest utsatte områdene til tryggere områder inne i Ukraina, men det vil nok bare bli et tidsspørsmål før de må flyttes igjen.