Nyheter

Fornyer KrFs prinsipper - grasrota har frihet til å drøfte ekteskapssyn

IDÉSJEF: Leder for ny programprosess i KrF, Jorunn Hallaråker Heggelund, «hører ikke rop» om å endre viktige grunnprinsipper. Men debatten er ikke stengt for å drøfte syn på ekteskap og ufødt liv.

– Partiorganisasjonen står fritt til å fremme det de ønsker. Så er det opp til landsmøtet neste år å ta stilling, sier Heggelund.

I et år fremover skal hun lede arbeidet med å gjennomgå KrFs bærende ideologiske program – det såkalte prinsipprogrammet. I alle partier er et slikt dokument et fundament for stortingsprogrammer og annen aktuell politikk.

Fra flere kanter melder spørsmål seg: Kan KrF da komme til å justere prinsipprogrammets formuleringer om ekteskapet mellom mann og kvinne? Og fundamentale verdiord om partiets abortsyn?

Om arbeidet med programmet sier Heggelund dette:

– Jeg har ikke hørt noe stort rop i partiet om at vi skal endre våre grunnprinsipper. Men uenigheter om den praktiske politikken her finnes jo i KrF.

Det handler om ideologi – ikke valgløftene

Hun poengterer: Hva som er KrFs hverdagspolitikk om både samliv og i abortsaken, vedtas i stortingsprogrammene. Det er partiets idéfundament – ikke programpunkter – hun og hennes komité skal jobbe med nå.

Oppdraget hun og syv komitékolleger har fått fra KrFs ledelse, er å gjennomgå det prinsipprogrammet som ble vedtatt i 2013. Jobben er en revisjon – ikke skape et nytt program. I desember skal endringsforslag presenteres.

– Vi skal ikke komme med helt nye prinsipper, men forhåpentligvis gjøre dem mer tilgjengelige, påpeker Heggelund.

I dag gjelder: «Ordning mellom mann og kvinne»

Men verdidokumentet KrF-lag og komité skal saumfare, inneholder grunnformuleringer om Bibelen i politikken, ekteskap og retten til liv. Som:

  • At grunnverdiene er «det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret» – fordi «dette er verdiene fra Bibelen og kristendommen» med størst relevans for politikken.
  • At hvert menneske har «ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død, først og fremst retten til liv».
  • At ekteskapet som «ordning mellom mann og kvinne» har dype røtter i tro og tradisjon. Familien er «det mest grunnleggende fellesskapet» i samfunnet.
Jorunn Hallaråker Heggelund. KrF.

Åpen prosess – snakketid frem til september

Som et første grep har Heggelund og kollegene sendt nettopp det programmet som gjelder i dag ut på høring. Beskjeden til lokallagene er: Kom med innspill. Fristen er i september.

Dermed er i praksis alle formuleringene i dagens verdidokument åpent for diskusjon i lokale KrF-lag.

– Vil dere selv sette idéformuleringer om abort under lupen?

– Som sagt: KrFs organisasjon står fritt til å fremme de forslagene de selv ønsker. Men jeg opplever ikke at det er noen stor uenighet om verdien av ufødt liv og at mennesket har en ukrenkelig verdi i selve verdidokumentet vårt. Det er ikke i prinsipprogrammet den praktiske politikken utformes.

---

Rydder i idé-program

  • 2013 var året det sist ble vedtatt et nytt prinsipprogram i KrF. I den forbindelse forsvant også bekjennelsesparagrafen.
  • I slutten av januar i år varslet leder Olaug Bollestad skulle bruke «noen av våre beste folk» til å gjennomgå det ni år gamle programmet.
  • En egen komité – ledet av Jorunn Hallaråker Heggelund – skal etter mandatet løfte noen tematiske områder som spesielt skal debatteres – og jobbe ut omforent tekst til slutt.

---

Bollestad vil ha «innestemme» i abortdebatt

Dagens KrF rommer ulike syn på hvordan partiet skal møte og uttrykke seg i politisk debatt i abortsak og regnbuen av familieformer. Partileder Olaug Bollestad har for sin del forsikret at hun vil møte den nye abortdebatten med «innestemme».

– Det er vel sannsynlig at det ønskes debatt om prinsippsynet på disse to områdene?

– Som komitéleder er det ikke min oppgave å forskuttere hvilke debatter partiorganisasjonen skal ta. Hele partiet er invitert til gode samtaler om mange ulike tema, svarer Heggelund.

Uansett er det til slutt landsmøtet neste vår som gjør vedtakene: Hva som skal endres, tilføyes eller droppes.

Jeg opplever ikke at det er noen stor uenighet om verdien av ufødt liv

—  Jorunn Hallaråker Heggelund
KrF Landsmøte 2013.

«Skjønner godt at folk ikke forstår begrepet kristendemokrati»

Etter fjorårets turbulente KrF-høst håper partitoppene at den pågående prosessen kan blinke ut verdier som samler. Målet er også at KrFs politikk kan bli mer tilgjengelig for folk. Programmet fra 2013 vier tung plass til gjennomgang av egen «kristendemokratisk» ideologi.

– «Kristendemokratiet» kan vel også virke fremmed, selv for kjernevelgere og senker ikke terskler?

– Det er ikke først og fremst gjennom et slikt program vi skal hente velgere. Jeg skjønner godt at folk ikke forstår begrepet kristendemokrati, akkurat som begrepet «liberalkonservativ» heller ikke er så tilgjengelig. Men så er det jo vår oppgave som politikere å fortelle innholdet i tankesettet, svarer Heggelund.

Hun har i mange år vært rådgiver i partiets stortingsgruppe og statssekretær i Barne- og familiedepartementet. Fra april er Heggelund ny generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Ønsker kamp for mindretallets kår

Selv brenner Heggelund for at det reviderte idé-dokumentet kan skjerpe KrFs stemme på ett felt: At mindretallet skal ha sikret sine rettigheter i et samfunn – at flertallet gir det en trygg plass. For et liberalt demokrati er dette helt avgjørende.

Den debatten mener Heggelund det er viktig å ta. For når «ekkokamre» og kanselleringskultur forsterker seg i samfunnsdebatt kan stemmer fra mindretall oppleve hardere kår.

– Er bakteppet den utfordringen kristne organisasjoner møter i debatter og saker om offentlig støtte?

– Denne tematikken er jo aktuell, men også andre med et annet ideologisk utgangspunkt kan møte lignende utfordringer på et annet tidspunkt. At flertallet behandler mindretallet bra, er viktig for at vi skal ha et godt samfunn der alle har en plass i fellesskapet, svarer Heggelund.

Hva med Bibelens plass?

– Og henvisningen til Bibelen i eksisterende program, den faller neppe ut?

– Så lenge vi er et kristendemokratisk parti ser jeg ingen grunn til å endre på det.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter