Nyheter

– Som befolkning var vi nok ganske matte allerede

LØRDAGSINTERVJUET: To år med korona er byttet ut med krig i Europa. – Alle trenger pauser, sier psykolog Kim Edgar Karlsen.

Forrige lørdag var det to år siden Norge stengte ned første gang, hvordan har du hatt det?

– Jeg er nok av de som har vært heldige, og har hatt det ganske bra. Jeg har fått jobbe hele tiden, og har en familie som har det godt sammen. Men, jeg har også vært lei og matt.

Hvordan feira du gjenåpningen?

– He he, innenfor familielivets grenser. Men jeg har aktivt oppsøkt sosiale sammenhenger.

Vi har nå gått fra hamstring av dopapir og antibac til jod-tabletter og vanndunker. Hva har det å si for psyken til folk å gå fra en krise til en annen?

– Særlig for de som er direkte berørt og involvert i den krisen vi nå er inne i så tenker jeg det er tøft. Som befolkning var vi nok ganske matte allerede, og så går vi inn i en ny krise. Men det er viktig å huske på at de fleste av oss lever mer normalt nå enn for noen måneder siden.

Kim Edgar Karlsen. Fagsjef i Norsk Psykologforening

Hvem er det som er direkte berørt?

– Jeg tenker på helsepersonell og journalister. Folk i kommunen har gått fra smitteberedskap og sporing, til å ta i mot flyktninger.

Flere har hatt vedvarende dårligere psykisk helse etter pandemien. Hva kan en ny krise bety for disse?

– Vi har hele tiden visst at pandemien rammet forskjellig, så de som allerede slet psykisk fikk det verre. Det kom også en ny gruppe som fikk det verre, og en andel av dem har ikke fått det bedre. Da er det ikke noen fordel at det kommer en ny krise som kan bidra til nye bekymringer.

For de som trenger psykisk helsehjelp er det grunn til uro

—  Kim Edgar Karlsen

Risikerer noen å bli glemt igjen nå?

– For de som trenger psykisk helsehjelp er det grunn til uro, overfor det presset som allerede var på systemet. Nå kommer mange flyktninger som har med seg opplevelser, som for noen vil gi behov for helsehjelp.

Folk har vært redde for smitte. Holdt seg hjemme i frykt for smitte og nedstengning. Nå leser man om krig og angrep ved atomreaktorer. Påvirkes man av å leve i frykt over lengre tid?

– Å være redd over lang tid er ikke helsefremmende, for å si det sånn. Man kan oppleve kroppslig uro, søvnproblemer og man kan bli utmatta rett og slett.

Kim Edgar Karlsen. Fagsjef i Norsk Psykologforening

Fra liveoppdateringer om smittetall til å våkne opp til hva som har skjedd i Kyiv i natt. Hva kan en slik konstant «nyhets-feed» gjøre med folk?

– Mediedekningen er viktig fordi den er motgift mot propaganda, gir oss en slags oversikt og binder oss sammen med sivilbefolkningen som vi ser at lider. Samtidig ser vi jo trusler nå som føles mye nærere enn før. Vi er vokst opp i et fredelig Europa, og den uskylden er nå borte og frykten for atomvåpen kjennes mer reel. Vi lurer jo på hva Putin kan finne på å gjøre. Samtidig kan ikke du og jeg løse det problemet. Vi må lene oss på de løpende vurderingene til myndighetene og rådene som gis, og tillate oss å hvile i tryggheten vi tross alt har her.

Enda flere bruker sosiale medier til å få med seg nyheter hvor det florerer videoer og bilder fra krigen. Hvilken effekt har det å få se alt så tydelig?

– Jeg tror ikke det er farlig for folk flest, tvert imot tror jeg det har en funksjon. Vi binder oss sammen med befolkningen i Ukraina og Russland. Men det er viktig å porsjonere det litt. Risikoen med sosiale medier er at vi har det hele tiden.

For mange er krig spennende, og fra et faglig perspektiv er det interessant det som skjer. Er det noen risiko å gå inn med det spenningsperspektivet på krigen?

– Jeg tror i alle fall det er viktig å vite forskjellen på krig som skildres i fiksjonen og den brutale realiteten ved en skarp krig i Europa.

I det øyeblikket flyktningene mister sin nyhetsverdi, så mister vi vår interesse

—  Kim Edgar Karlsen

For ett år siden snakket flere om «korona-apati». Man ble rett og slett lei av pandemi og tiltak. Kan det samme skje med folks holdning til krigen?

– Jeg er nok mest opptatt av holdningen til sivilbefolkningen i krigen. I det øyeblikket flyktningene mister sin nyhetsverdi, så mister vi vår interesse. De som kommer sist ut av krigen, har nok størst hjelpebehov.

Hvordan kan man forhindre at det skjer?

– Jeg tror mediene har et ansvar på å gi et så nøkternt og balansert fremstilling som mulig. Krigen er brutal nok som den er. Folk flest trenger nok å ta pauser slik at vi kan forholde oss til grusomhetene over tid.

Kim Edgar Karlsen. Fagsjef i Norsk Psykologforening

Krig, strømkrise, prisvekst og pandemi. Har man tid til å ha det fint i det hele tatt?

– Noen har ikke det, det rammer jo veldig forskjellig. Men vi må huske at mulighetene våre for å restituere oss er mye bedre nå, enn for et halvt år siden.

Hvordan kan vi gjøre det?

– Bruke tid på venner, på aktiviteter man liker, på å lære nye ting og hjelpe andre. Det er helt avgjørende for å opprettholde folkehelsa.

---

Kim Edgar Karlsen

  • Utdannet psykolog ved universitetet i Oslo.
  • Spesialist i klinisk voksenpsykologi, forsker på medieeksponering.
  • Har skrevet boken «I medienes søkelys» sammen med Fanny Duckert.
  • Er siden desember 2020 fagsjef i norsk psykologforening.
  • Fra Nøtterøy.

---

Har du et tips til folk hvis man kjenner at ting blir for mye?

–Jeg vil råde dem til å tillate seg selv pauser, og finne restituerende aktiviteter. Alle trenger pauser.

Hva gjør du for å slappe av?

– Jeg er ikke en av heltene som står i førstelinjen. Men jeg øver på å legge bort telefonen, jeg er sammen med barna, jeg står på ski og leser bøker jeg liker å lese.

Hva kan man gjøre for venner eller familie som sliter?

– Det handler om å søke kontakt. Ta en ekstra telefon, tilby forståelse og samtale. Det er en vinn-vinn situasjon. Det kan være av stor betydning for en annen, men kan også gi verdi til meg å ha betydd noe for en annen.

Kan vi klare å ta tilbake normalen?

– Jeg synes mange er ganske flinke til det. Det er et lyspunkt i tiden vi er inne i nå, at vi kan være i nærkontakt med hverandre.

Vi må ha et aktivt forhold til å snu på mønsteret

—  Kim Edgar Karlsen

– Hva kan vi gjøre for å ta den helt tilbake?

– Jeg merker at folk går inn i kontakt med hverandre litt mer reservert enn før, nøler med å håndhilse mer enn før og synes det er uvant å stå tett med andre, for eksempel i en heis. Jeg er opptatt av at vi må ha et aktivt forhold til å snu dette mønsteret og ta livet tilbake. Men jeg er ganske sikker på at dette vil gå seg til for folk over tid. Så må vi bare håpe på at det raskt kommer til en løsning i Ukraina.

– Helt til slutt, du har egen Wikipedia-artikkel, hvor ofte er du inne på den?

– Aldri!

Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter