Nyheter

Krevende samtaler for fred i Ukraina

KRIG I UKRAINA: Mens krigen fortsetter i Ukraina, møtes russiske og ukrainske delegater i samtaler. Fredsforskere er usikre på om fred vil bli resultatet av forhandlingene.

Det er femte runde med samtaler mellom Ukraina og Russland. Ukraina har nettopp avslått et russisk forslag om nøytralitet. Verken den svenske eller østeriske nøytralitetsmodellen var aktuell for Ukraina. De ønsker sikkerhetsgarantier. Krigen fortsetter.

Fredsforsker og direktør ved institutt for fredsforskning (Prio), Henrik Urdal, tror det er lite sannsynlig at de pågående fredssamtalene i Ukraina vil lykkes. Han mener at så lenge konflikten er såpass aktiv og begge land fortsatt har tro på militær seier, er det vanskelig å komme til enighet om kompliserte og viktige spørsmål. Han får støtte fra nestleder i Noref og fredsforsker, Marte Heian-Engdal, i dette, samtidig går hun enda lengre i å beskrive samtalene.

– Jeg vil være forsiktig med å kalle det fredsforhandlinger. Det er i beste fall «våpenhvileforhandlinger pluss».

Heian-Engdal poengterer også mangelen på representasjon blant forhandlingspartene, hvor hun viser til bildene av utelukkende menn rundt forhandlingsbordet.

– Solide fredsforhandlingsprosesser må ha flere stemmer representert enn bare generalene. Uten kvinner og representanter fra øvrig sivilt samfunn mangler halve befolkningen representasjon, sier Heian-Engdal.

Fredssamtaler er viktige

Til tross for skepsisen blant fredsforskerne er de begge enige om at fred ikke er en umulighet, og understreker viktigheten av forhandlingene.

PRIO

«Det er alltid verdt å forsøke diplomati! I en sånn konflikt har man ikke råd til å *ikke* forsøke!» skriver Heian-Engdal i en oppfølgings-SMS til Vårt Land.

Urdal viser også til flere andre konflikter hvor fredsforhandlingene var avgjørende for å endre utfallet av konflikten og sikre fred, men at dette forutsetter at konfliktene har «modnet». Han nevner Colombia, hvor den 50 år gammel borgerkrig ble avsluttet, og Nord-Irland hvor man langt på vei har lyktes med å stoppe volden.

Det er derimot ikke hver gang forhandlinger vinner frem, og Urdal trekker spesielt frem Oslo-avtalen.

– Det var mange ubesvarte spørsmål etter Oslo-avtalen. Man fikk blant annet ingen løsning på Jerusalems og flyktningers framtid. Dette bidro til at avtalen ikke ga varige resultater.

Marte Heian-Engdal

Kompromissene

Ifølge Henrik Urdal er det tre punkter, hvor det vil være vanskelig å finne kompromisser, og som må på plass for å sikre freden.

Det første er spørsmålet om Ukrainas alliansetilknytning og eventuell nøytralitet. Ukraina har vært tydelige på at de må ha sikkerhetsgarantier. Russland krever nøytralitet. Om ikke de får gå inn i Nato nevner Urdal Tyrkia, eller Joint Expeditionary Force (JEF), som mulige alternativer.

Det andre gjelder provinsene Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen. Urdal tror det er vanskelig for Ukraina å anerkjenne disse som uavhengige stater. Han tror derimot det kan finnes andre løsninger.

– Betydelig indre selvstyre eller status som mandatområder, territorier med internasjonalt overoppsyn, kan være lettere å akseptere for Ukraina.

Det siste punktet gjelder statusen til Krim-halvøya, som Russland har annektert. Skal Ukraina anerkjenne annekteringen, eller ikke. Urdal tror dette punktet er det letteste for Ukraina å tilsi, ettersom majoriteten av befolkningen der er for russisk tilslutning.

Til slutt tror Urdal at Russland nok vil kreve at sanksjonene skal fjernes som del av en avtale. Dette forutsetter at vestlige land er villige til å gjøre dette. Å heve sanksjonene vil sitte langt inne, men er noe Vesten kan bli nødt til å gjøre dersom Ukraina ber om det.

Heian-Engdal er på sin side mest opptatt av tilliten mellom partene. Hun sier at alt tyder på at den er nærmest ikke-eksisterende nå.

– Så med den vesentlige komponenten fraværende er det et veldig dårlig utgangspunkt for samtaler.

Fred?

Henrik Urdal tror at russiske tap kan bidra til at samtalene kan lede fram til fred, og trekker spesielt frem økonomiske tap.

– Det som kan tilsi at en fredsavtale er mulig på det nåværende tidspunktet, selv om jeg tror det lite sannsynlig, er at krigen er enormt kostbar for Russland. De har lidd betydelige militære tap, og de økonomiske sanksjonene virker sterkere enn Russland hadde forutsett. Vi må huske på at Russland ikke er en økonomisk stormakt. De har den femte største økonomien i Europa, mindre enn Italia, og vil ikke kunne fortsette en så kostbar krig over tid.

Krigen er enormt kostbar for Russland

—  Henrik Urdal, Prio-direktør

Heian-Engdal er mer forsiktig i sine spådommer. Allerede før intervjuet startet kunne ikke Heian-Engdal love å være en glad-figur, og hun er skeptisk til troen på at disse samtalene vil lede til fredelig sameksistens.

Samtidig vil hun understreke at samtalene er viktige, og at man tross alt kan få noe ut av de.

– Man kan komme fram til enighet om en våpenstillstands, det kan jo hende.

---

Krigen i Ukraina

  • 2014 ble Krim-halvøya annektert av Russland.
  • 21. februar anerkjente Russland utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige stater.
  • 24. februar angrep Russland militære mål over hele Ukraina og sendte bakkestyrker inn i landet.
  • 28. februar startet de første samtalene mellom Ukraina og Russland ved den hviterussiske grense.
  • 16. mars meldte Financial Times at partene var nær å fullføre en fredsforhandling. Dette har senere blitt avvist.

Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter