Første del av fasiten klar: Hit forsvant KrFs velgere i katastrofevalg

Torsdag ble første del av den store valgundersøkelsen lagt fram. Den letter på sløret om hva som egentlig skjedde ved høstens valg.

For KrF ble det et katastrofevalg. Partiet falt med 3,8 prosent under sperregrensen og tapte fem av åtte plasser på Stortinget.

Undersøkelsen viser for første gang med stor sikkerhet hvor KrFs velgere flyktet ved valget i 2021.

Samtidig viser tallene enda et farlig fall for partiet sett mot valget i 2017: KrF er blitt mindre pop blant velgere flest i barne- og familiepolitikken.

Men gjemt i statistikken fra Institutt for samfunnsforskning, lå også en overraskende glad-gevinst for det gule partiet.

Hvor gikk KrF sine velgere?

Hvorfor falt KrF under sperregrensen? Valgforsker Johannes Bergh har ledet arbeidet med valgundersøkelsen og har dette korte svaret til Vårt Land:

– Det er det ikke mulig å si nå. Der har vi ikke sett nøye nok på tallene.

Tallene viser imidlertid at det var Sp som KrF tapte flest velgere til ved valget. Men også Ap og «sofaen» tappet KrF for velgere som stemte på partiet i 2017. «Sofaen» viser til at velgere holdt seg hjemme på valgdagen.

Lojaliteten blant tidligere KrF-velgere var uvanlig lav: Bare seks av ti velgere fra 2017 fant tilbake til KrF igjen i 2021.

Når det er sagt, så var en sjeldent høy andel av alle velgerne «illojale» ved årets valg. Snaue fire av ti stemte på samme parti som i 2017, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Knuser myte: KrF, ikke Venstre, fikk gevinst fra Høyre

Mens KrF snublet under sperregrensen, karret daværende regjeringsmakker Venstre seg over fire prosent, og sikret seg viktige utjevningsmandater.

Mange har antatt at Venstre igjen reddet seg med Høyre-velgere, slik de gjorde i 2017. Den myten knuser tallene valgforsker Bergh presenterte:

– Venstre taper mistet like mye til Høyre som partiet vant, påpekte han for de fremmøtte.

– Derimot vinner KrF en del tidligere Høyre-velgere - og vinner netto i byttehandel, utdypet Bergh.

Hele 19 prosent av KrFs velgere kom fra Høyre - mens seks prosent av 2017-velgerne gikk motsatt vei.

– Hva skyldes KrFs fangst, Bergh?

– Det har jeg ikke det fulle svaret på. En mulig tanke er taktisk stemmegivning: Tidligere Høyre-velgere håpet å få partiet over sperregrensen. Men dette gjenstår å undersøke, sier valgforskeren til Vårt Land.

KrFs taper anseelse som parti for barn og familie

KrF står overfor en stor jobb med å erobre tilbake områder i politikken de er best på. For på saksfelt som KrF har hatt sterkt grep om går anseelsen nedover.

I det som historisk har vært partiets paradegren, barne- og familiepolitikken, synes bare 14 prosent av velgerne at KrF har best politikk. Ved valget i 2017 var andelen 21 prosent.

– Et parti som går tilbake, taper alltid noe sakseierskap. Men at KrF taper troverdighet i barne- og familiepolitikk, er et dårlig tegn for partiet, sier Bergh.

– Er det oppsiktsvekkende fjerning av kontantstøtten var tema i valgkampen?

– Ja, det var jo det og der KrF var del av debatten. Det skulle tyde på at de ville beholdt troverdighet i familiepolitikken, svarer valgforskeren.

Men alt er ikke mørkt for KrF, mener Bergh:

– Det er flere enn de som stemmer KrF, som mener partiet har den beste barne- og familiepolitikken. Det tyder på at partiet fortsatt kan mobilisere velgere på dette feltet.

---

Innblikk i valgdramaet

• Siden den første valgundersøkelsen i 1957 har Institutt for samfunnsforskning spurt velgerne om hvilke saker som er viktige for deres stemmegivning ved siste stortingsvalg.
• Etter de siste valgene har en delrapport om velgeroverganger partiene imellom blitt publisert halvåret etter valget.
• Den fullstendige undersøkelsen av stortingsvalget i 2021 publiseres ventelig neste år.

---

Klima var viktigst for velgerne selv om MDG skuffet ved valget

Tallene byr på flere uventede funn. Bergh sa dette om hva som overrasket ham mest under presentasjonen:

– Dominansen til miljø- og klimasaken var overraskende. Etter valget var det et åpent spørsmål, siden MDG gjorde det dårligere enn ventet.

Etter MDGs fall under sperregrensen, festet det seg et bilde av at miljøsaken var på retur blant folk mot slutten av valgkampen.

Den antakelsen viser seg altså å være feil. For når velgere spørres i ettertid, troner klima- og miljø øverst. 30 prosent peker feltet ut som det viktigste.

– For yngre er temaet aller viktigst. Det er fortsatt en kjønnsforskjell i synet på miljø, men den er nå blitt mindre, sa Bergh.

Dette viser tallene om alder, kjønn og hvor viktig en anser klimasaken:

• 45 prosent av kvinner mellom 18 og 30 år har miljø og klima på topp.
• I utvalget er det bare menn over 50 år som ikke har det.

[ KrF-politikar meiner Ukraina skapar blodbad for å skaffa sympati ]

Disse mener velgerne er best på miljøpolitikk – KrF jumbo

Når valgforskerne undersøker sakseierskap, spør de velgerne om hvem som har best politikk på et ulike felt.Sakseierskap er altså ikke det samme som hvilken sak velgere mener var viktigst.

Undersøkelsen viste at MDG tapte mye av sitt sakseierskap om miljø. SV styrket derimot sitt. Men Ap har nå nesten like stor troverdighet på feltet.

Bare syv prosent av velgerne anser Venstre for å ha best miljøpolitikk. KrF inntar bunnplass med tallet én.

Når KrFs sine velgere blir spurt om hvilke felt som var viktigst for dem ved valget, oppgir 42 prosent av dem familiepolitikk. Miljø- og klima er nummer to: 16 prosent anså dette som viktigst, selv om KrF i valgkampen ikke løftet feltet tungt frem.

Innvandrere som har stemt Ap ble hjemme på valgdagen

Ved forrige valg var innvandring den desidert viktigste saken blant velgerne. Årene i forveien var preget av den såkalte flyktningkrisen.

I 2021 var det derimot bare syv prosent av norske velgere som rangerte temaet som det viktigste. I viktighet falt innvandring med 16 prosentpoeng.

Første del av valgundersøkelsen gir også innblikk i hvordan velgere med innvandrerbakgrunn stemte.

Der finner forskerne en forskyvning mot venstre i det politiske landskapet. Sp er blant partiene med positiv gevinst i velgergruppen.

– Mange med innvandrerbakgrunn som tidligere stemte Ap, satte seg på gjerdet. Andelen var opp mot 40 prosent, opplyste Bergh.

Disse partiene gjorde det best blant de eldste og yngste valget

MDG, SV og Venstre gjør det godt blant de yngre, mens Ap og Høyre gjør det best blant de eldste velgerne.

Jevnt over er oppslutningen om de rødgrønne partiene større blant kvinner enn menn, uavhengig av om de jobber i offentlig eller privat sektor, skriver NTB i en kort oppsummering.

[ Emil André Erstad: «Det fins ei grense for kva eit parti toler» ]