– Det er viktig å ikke brenne broer nå

– Mange her i Øst-Finnmark har vevd livene sine sammen med de russiske naboene våre. De giftet seg, krysset grensen uten pass og drømte om folk til folk-samarbeid. Mye kan gå i stykker nå, kan det ikke?

– Absolutt. Derfor er det så viktig for oss å si at sanksjonene er rettet mot Vladimir Putin og ikke vanlige russere. Det russiske folk er vi alle glad i, spesielt her i Øst-Finnmark. Det vil komme en tid etter krigen i Ukraina og etter Putin. Det er viktig å ikke brenne broer nå.

– Hvilket ansvar kjenner du på?

– Alle i regjeringen kjenner på ansvar, fordi vi går inn i et uoversiktlig landskap. Vi har aldri innført så sterke sanksjoner mot noe land i fredstid. Det kommer til å slå veldig, veldig hardt ut på det russiske regimet. Vi vet ikke rekkevidden og konsekvensene av det. Situasjonen her oppe, ikke minst i Sør-Varanger der Kirkenes ligger, er svært bekymringsfull.

– Ja, når regjeringen sender sine to gladeste gutter til Øst-Finnmark på én gang – finansminister Vedum og deg – da bør man kanskje bekymre seg?

– Vi drar fordi vi er oppriktig interessert i nordområdene, men også fordi sanksjonene vil få så store konsekvenser for bedriftene her. Kimek i Kirkenes, som gjør service- og vedlikehold på fiskefartøy, har 60–70 prosent av kundene i Russland. Nå frykter de at de ikke får betalt, fordi nabolandet er delvis stengt ute av betalingssystemet Swift. Det kan få dramatiske konsekvenser for et lite samfunn. Det er en svær arbeidsplass, en hjørnesteinsbedrift.

– Du hadde et lukket møte med direktør og fagforeningsleder hos Kimek. Etterpå fikk du et brev i hånden med forslag til tiltak fra de tillitsvalgte. Da er det alvor?

– Ja, det er jo det, men så er det jo også optimisme? For verftet har fulle ordrebøker og kundene står egentlig i kø. Usikkerheten er om man får betalt av sine russiske kunder. Spørsmålet er om de tør å drive på for fullt.

---

Jan Christian Vestre (f. 1986)

• Næringsminister i Støre-regjeringen og Ap-politiker.
• Fra Haugesund og utdannet jurist. Leder i møbelbedriften Vestre AS før han ble minister.
• Har vært rådgiver i Jens Stoltenbergs regjering og styreleder for gjenreisingen av Utøya etter terroren. Vestre er en av to Utøya-overlevende blant statsrådene.

---

– Er det aktuelt med tiltak?

– Ja. Situasjonen i Øst-Finnmark skyldes sanksjoner vi har innført, som endrer rammebetingelsene for disse bedriftene over natta. Vi er her for å lytte og har ikke med oss noen løfter, men er interessert i hvordan vi kan bidra. Omstillingsmidler til Øst-Finnmark er en mulighet hvis dette varer. Vi ser også på om vi skal engasjere oss i bedrifter som sliter med å få betalt av russiske kunder.

– Tar du til orde for å hjelpe dem å omgå Swift-sanksjonen?

– Nei, men så lenge vi ikke oppfordrer bedrifter til droppe handel med Russland, eller å boikotte russiske varer, må vi legge til rette for mest mulig normal aktivitet. Vi samarbeider jo fortsatt med Russland om fiskeri.

[ Samlivspanelet: «Vi syns ikke at hun tar nok hensyn til barna når hun skiller seg» ]

– Du kom inn i regjeringen litt fra siden, og fikk korona, strømsjokk og krig i Ukraina i fanget. Hvordan har den kriserekken vært?

– Enhver regjering må håndtere kriser som oppstår. Men det er viktig at vi ikke glemmer det langsiktige bildet. Norge skal lykkes med det grønne skiftet. Det er den største omstillingen i Norges historie, og vi må få det til. Lykkes vi dette tiåret, så lykkes Norge de neste 50 årene.

– Rekker dere det nå?

– Jada. Vi jobber intenst med veikartet for grønt industriløft som kommer i vår. For å si det sånn: det er lange arbeidsdager.

Regimet i Russland er vi ikke begeistret for, men alt det andre du leste opp er rørende vakkert og gjelder fortsatt.

—  Jan C. Vestre om regjeringens nordområdepolitikk

– Hurdalsplattformen lover «en ny giv i nordområdene». De skal bli både sentrum for grønn omstilling og med «nye initiativ for samarbeid med våre naboer.» Noe av dette er vel avlyst?

– Regimet i Russland er vi ikke særlig begeistret for nå og samarbeidet er satt på vent, men alt det andre du leste opp er rørende vakkert og gjelder fortsatt.

– Mange piler har pekt feil vei for Finnmark over tid. Er det også et sikkerhetspolitisk problem?

– Ja. Det har lenge vært et tverrpolitisk mål at det bor folk i hele landet. I lys av det som skjer i Ukraina nå, er det ekstra viktig. Prognosene er bekymringsfulle. Det er samfunn som opplever netto fraflytting hvert år. En ny rapport fra Menon viser at vi må ha netto tilflytting av 120 personer i 20-årene hvert år bare for å opprettholde folketallet i Nord-Varanger fram mot 2100.

– Øst-Finnmark kan bli en kjølig sone mellom øst og vest. Må vi øke innsatsen for å opprettholde næringsliv og bosetting?

– Ja, også fordi nordområdene blir stadig viktigere for Norges grønne skifte. Men omstillingen skjer ikke nødvendigvis av seg selv. Storsamfunnet må bidra. Penger er én ting. Også krafttilgang og infrastruktur må til.

– Her meldes det at strømnettet er sprengt. Det hindrer ny grønn industri. Vil dere levere bedre strømnett?

– Jeg skrev ned og samlet alle innspill i et notat til diskusjon i regjeringen. 420 kV-kraftlinje til Øst-Finnmark er et stort prosjekt, men jeg jobber med det. Det er ikke sikkert vi kan innfri alle ønsker, men vi får se hvor langt vi kommer.

– Det har blitt påpekt at planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest, vil stjele kraft Øst-Finnmark trenger til grønn satsing?

– Mye må på plass samtidig: nok kraftproduksjon, linjer til å transportere kraften og risikoavlastning så privat kapital kan bygge gigafabrikker i Finnmark.

Men du verden, sånn er det med all ny grønn teknologi. Det er dyrt og vanskelig. Vi kan ikke legge oss ned og deppe for det.

– Vil du fortsatt forsvare elektrifisering av sokkelen?

– Ja, vi er avhengig av det for å nå klimamålene våre, og for at industrien skal hevde seg med lavt klimaavtrykk. Noen frykter vi da kan mangle kraft til ny grønn industri. Men svaret må heller være stor utbygging av flytende havvind. Den gir arbeidsplasser, ren kraft og tar ikke kraft fra land.

– Du snakker om klimamålene vi har satt for 2030. Vi rekker vel ikke det du snakker om her i tide?

– Jeg får ulike svar om det. Noen sier at det kan gå raskere enn mange tror. Men du verden, sånn er det med all ny grønn teknologi. Det er dyrt og vanskelig. Vi kan ikke legge oss ned og deppe for det. Husker du de første elbilene? Elendig rekkevidde og livsfarlige å kjøre i. Hva har skjedd de siste årene? De har blitt billigere og bedre enn fossilbiler.

– Hvorfor blir dere da kritisert for å somle i havvindsatsingen?

– Det var kanskje dårlig kommunikasjon. Vi speeder egentlig opp hele prosessen. Andre halvdel av sørlige Nordsjø og hele Utsira nord kommer snart, og vi har fornybaroppdrag på vei for hele sokkelen.

[ Prost: «Jeg har sår som ikke har grodd» ]

– Folk snakker om krigen i Ukraina som noe epokegjørende. Er du enig?

– Det er for tidlig å si, for situasjonen er uoversiktlig og utvikler seg raskt. Men det mangler sidestykke i nyere historie at et land så nær oss går til angrepskrig på et fredelig land i Europa.

– Aktualiserer krigen en hjemlig EU-debatt? Trer EU som fredsprosjektet tydeligere fram igjen?

– Ja, men ingen vil mene at EU har vært uviktig som fredsprosjekt. Med EØS er vi del av samholdet.

– Er du for eller mot norsk EU-medlemskap?

– Jeg var med i Nei til EU i min ungdom. Nå vet jeg ikke hva jeg ville stemt, både fordi EU har endret seg og fordi vi står overfor nye utfordringer. Det har blitt klarere for meg at det krever samarbeid hvis vi skal å få til noen store endringer i verden.

– Generasjonene etter krigen vokste med fremtidstro: voksende oljerikdom og murens fall. Din generasjon vokste opp med usikkerhet om terror, klima og pandemi. Hamrer krigen i Ukraina inn et generasjonsskille?

– Det er litt tidlig å si. Jeg snakket med noen lærlinger hos Kimek her i Kirkenes. På kort sikt var de bekymret for arbeidsplassen sin, men det store bildet var optimistisk. Og de bor ved grensa til Russland. Den langsiktige utviklingen i verden har vært færre fattige og mer fred. Det er viktig å si det også. Jeg er optimistisk jeg. Alle problemene har menneskene skapt. Da kan vi endre kurs igjen.

[ Då faren døydde, kom ei drivkraft over Jan Christian Vestre ]