Fanget uten lov og dom i amerikansk ingenmannsland

Nærmere 800 har sittet som fanger ved USAs marinebase Guantánamo, på Cuba. Mandag 7. mars startet rettssaken mot fem av dem. En av dem er siktet for å være hjernen bak terrorangrepet i USA 11. september 2001.

Dette er de tiltalte: Khalid Shaikh Mohammad, Walid Muhammad Salih Mubarek Bin ‘Attash, Ali Abdul Aziz Ali, Ramzi Bin al Shibh og Mustafa Ahmed Adam al Hawsawi (se faktaboksene).

De er alle siktet for å ha hjulpet de 19 mennene som kapret passasjerfly og styrtet dem inn i World Trade Center, Pentagon og i Pennsylvania 11. september 2001.

---

Tiltalt: Khalid Shaikh Mohammad

• 58 år, fra Pakistan.
• Tatt i 2003.
• Anklaget for å være mesterhjernen bak terrorangrepet 11.9.2001.
• I 1996 skal han overfor Osama bin Laden ha foreslått «Flyoperasjonen», planen som førte til terrorangrepene.
• Utsatt for vanntortur 183 ganger, kledd naken, fratatt mat og søvn og utsatt for annen vold, ifølge New York Times

---

Anklagene, som innebærer dødsstraff, inkluderer konspirasjon, drap og terrorisme. I tiltalen heter det blant annet at de skal ha dirigert eller trent kaprerne, hjulpet til med å skaffe penger eller assistert med reiser.

De fem ble tatt til fange i 2002 og 2003 og skal ha blitt holdt på hemmelig sted av CIA før de ble overført til Guantánamo i september 2006 for rettergang.

Mer enn 16 år senere står de for retten.

[ Imamen i fangeleiren varslet om tortur. Ble tiltalt for spionasje ]

---

Tiltalt: Walid Muhammad Salih Mubarek Bin Attash

• 43-44 år, fra Saudi-Arabia.
• Tatt i 2003
• Kjempet i Afghanistan fra han var 14 år.
• Anklaget for å ha trent to av al-Qaidas piloter som førte flyene 11.9.2001.

---

Hodepine for USA

USA har fått mye kritikk for fangeleiren. President Barack Obama ville legge den ned, men klarte det ikke. Heller ikke Joe Biden har klart det så langt.

Hvorfor er ikke leiren nedlagt?

Leiren har vært en hodepine for amerikanske myndigheter helt siden den ble opprettet, men har spilt en viktig rolle i deres fremstilling av sin «krig mot terror», ifølge Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge:

«Det sitter langt inne for en amerikansk leder å si at måten man har ført «krigen mot terror» på var feil, eller å stille noen av de som sitter på Guantánamo for en vanlig straffedomstol og risikere at de blir frikjent på grunn av mangel på bevis.»

Folkvord svarer på Vårt Lands spørsmål på e-post.

---

Tiltalt: Ali Abdul Aziz Ali

• 44 år, fra Pakistan.
• Tatt i 2003.
• Tiltalt for å ha overført penger til noen av kidnapperne.
• Skal ha blitt torturert, blant annet ved å bli fratatt søvn og hengt opp etter håndleddene.

---

– Unngår å gi folk rettssaker

Også en annen norsk ekspert reagerer på fangeleiren, og det som har foregått der.

– Nei, det er klart det opprører meg. Det gjør det, sier Gro Nystuen.

– Jeg synes det er ille at verdens ledende rettsstat skal oppføre seg på den måten. Og at de har pønsket ut denne Guantánamo-løsningen for å unngå å stille folk for retten. De har mange forklaringer på hvorfor de gjør sånn, men jeg synes ikke det er noe bra.

Nystuen er en av Norges fremste eksperter på internasjonal humanitær rett og har en doktorgrad i folkerett og fredsavtaler. På 90-tallet arbeidet hun med fredsprosesser på Balkan og er i dag assisterende direktør ved Norges Institusjon for menneskerettigheter.

«Behandles humant»

Innen internasjonal humanitær rett, også kalt krigens folkerett, er Genèvekonvensjonene viktige. Forenklet kan man si at personer som ikke deltar i krigsstrid skal beskyttes, og at det finnes grenser for hva som er tillatte midler og metoder i krig. Genèvekonvensjonene sier blant annet:

«Beskyttede personer har under alle omstendigheter krav på respekt for sin person, ære, familierettigheter, sin tro og religionsutøvelse, sine seder og skikker. De skal til enhver tid behandles humant og beskyttes særlig mot enhver form for vold eller trusler og mot fornærmelser og folks nysgjerrighet.»

Jeg synes det er ille at verdens ledende rettsstat skal oppføre seg på den måten

—  Gro Nystuen, assisterende direktør ved Norsk Institusjon for menneskerettigheter

USA innrømmer ikke

Hvordan kommer USA, som har forpliktet seg på folkeretten, seg unna med dokumenterte overgrep uten større internasjonal kritikk?

– Ja, nei. Det er veldig rart, sier Gro Nystuen:

– USA er en supermakt og de oppfører seg som en supermakt og de er ikke så veldig bekymret for den type kritikk åpenbart.

Stikkordet er krigsfanger.

[ Amnesty: Norge kan vere medskuldig i tortur etter 11. september ]

– Amerikanerne har aldri anerkjent at krigen mot terror har vært en internasjonal væpnet konflikt. Hadde de gjort det, må de innrømme at de sloss mot en statsmakt, sier Gro Nystuen.

Innrømmelsen ville betydd at fangene ville vært krigsfanger, som hadde krav på en viss behandling – og beskyttelse – etter folkeretten. Men offisielt har USA omtalt fangene som «fiendtlige stridende».

---

Tiltalt: Mustafa Ahmed Adam al Hawsawi

• 53 år, fra Saudi-Arabia
• Tatt i 2003.
• Anklages for å ha overført penger til kidnapperne og lagt til rette for reiser.
• Ifølge New York Times hevder han sin rett til ikke å være i retten, siden rektal tortur har gjort det vondt å sitte.

---

Bryter menneskeretter

– Bryter det USA gjør med humanitær rett?

– Det er vanskeligere å gi noe enkelt svar på det, men det bryter med menneskerettighetene. Amerikanerne sier «vi har bare menneskerettsansvar på amerikansk territorium», sier folkerettsjuristen.

Amerikanske myndigheter sa også at humanitær rett ikke skal anvendes på denne konflikten. Men amerikansk høyesterett satte foten ned sommeren 2004: Humanitærretten gjelder. Fangene har krav på grunnleggende rettigheter.

Men ikke over alt, mener USA:

– Det er jo ikke tilfeldig at de befinner seg på Guantánamo, for i det øyeblikket noen av dem befinner seg på amerikansk jord så får de en hel haug med rettigheter. Det vil ikke amerikanerne, sier Nystuen.

Derfor føres ikke rettsprosessen mot de fem som nå skal dømmes, for en ordinær domstol i USA. De stilles for en militær rettskommisjon.

På Guantánamo.

---

Tiltalt: Ramzi Bin al Shibh

• 49 år, fra Jemen.
• Tatt i 2002.
• Tiltalt for å ha opprettet terrorcellen i Hamburg som undersøkte pilotskoler i USA, og for å overført penger til Mohammed Atta og flere av de andre kidnapperne.
• I fire år ble han holdt i hemmelige fengsler etter at han ble tatt i Pakistan i 2003.

---

– Grove krenkelser mot religiøse

– Imamen på Guantanamo, James Yee, hevder at religion ble et våpen mot de muslimske fangene. Hvor alvorlig er den krenkelsen?

– Det er veldig alvorlig. Det er ikke noen tvil om at den type krenkelser er grove både med tanke på menneskerettigheter og krigens folkerett. Men igjen dekker amerikanerne seg bak at menneskerettighetene og store deler av humanitærretten ikke gjelder på Guantánamo, sier Gro Nystuen.

De vil ikke at fangene skal ha noen rettigheter som stridende

—  Gro Nystuen, assisterende direktør ved Norsk Institusjon for menneskerettigheter

Tror ikke på rettferdige dommer

Det vil bli tilnærmet umulig for fangene som nå stilles for militærkommisjonen å få en rettferdig dom, tror Gerald Kador Folkvord i Amnesty. Både dommere, tiltalemakten og forsvarere i disse «rettssakene» er offiserer i det amerikanske forsvaret og del av det militære hierarkiet, peker han på:

«Derfor kan disse rettssakene aldri anses for å være rettferdige. Det har også vært rapporter om forsvarere som har fått disiplinære reaksjoner fordi de var for frekke overfor offiserer med høyere militær grad i saker ved militærkommisjoner. Kommisjonene har til og med myndighet til å dømme folk til døden, og tiltalemakten har bedt om dødsstraff for flere av de som fortsatt er tiltalt.»

Mål: Stenge leiren

Vårt Land har stilt USAs ambassade I Oslo en rekke spørsmål om Guantanamo, blant annet: Hvordan forsvarer USA opprettelsen av Guantanamo-fengselet og at det etter 20 år ikke er lagt ned?

Ambassaden svarer ikke på spørsmålene, men viser til en uttalelse gitt av talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, Ned Price, 6. januar i år:

«Som vi har sagt tidligere har vi et uttalt mål om å stenge Guantánamo. Det er viktig for oss å gjøre dette gjennom en grundig og fokusert prosess der målet er å redusere antall fanger for til slutt å stenge anlegget fullstendig.»

President Joe Biden har lovet å stenge fangeleiren innen presidentperioden hans er over i 2025.

---

Guantánamo

• Interneringsleiren på Guantánamo Bay er en fangeleir i USAs marinebase på Cuba.
• Fangeleiren ble opprettet for å internere fanger som ble tatt etter terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001.
• 11. januar 2002 ankom de første fangene leiren.
• Til sammen har om lag 780 personer fra 48 land vært innesperret i fangeleiren. 1 fra Sverige og 1 fra Danmark. De fleste har vært fra Afghanistan.
• Ni har dødd i fengselet.
• 38 er nå fengslet på Guantánamo.
• 10 skal stilles for en militærkommisjon. 5 av dem er siktet for å være involvert i 11. september-angrepene. Første rettssak varer 7. – 25. mars. De risikerer dødsstraff.
• To er tidligere dømt og soner nå straffen sin. Ali Hamza Ahmad Suliman al-Bahlul fra Jemen ble i 2008 dømt til livstid, mens Majid Shoukat Khan i 2021 ble dømt til 26 års fengsel. Han har sammarbeidet med myndighetene og som følge av dette vil han bli frigitt enten i år, eller i 2025.
• Mange løslatte fanger har ikke blitt sendt hjem, men til et tredje land. Ifølge The Guardian er det flere jemenitter, tunisiere og libyere som på denne måten deltar i rehabiliteringsprogram.
• USA har fått sterk internasjonal kritikk fra stater og organisasjoner for behandlingen av fangene.
• Fengslet koster 540 millioner dollar å drive hvert år – nesten 5 milliarder norske kroner.

Kilder: NTB, SNL, AFP, CCRjustice.org

---