Å bruke barn som spillebrikker

Til Samlivspanelet,

Jeg er god venn av en familie og blir ansett som filleonkelen til deres barn. For noe år siden ble foreldrene i denne familien skilt.

I begynnelsen hadde de en ordning som virket ok for dem alle. Nylig har derimot samværet blitt innskrenket for en av dem.

Det jeg har reagert på var en post jeg så på sosiale medier. I den posten hadde forelderen med minst samvær delt et bilde av et av deres barn med en tekst om hvor problematisk hennes forhold til eksen hadde blitt. Det var ikke godt å se og jeg fikk en følelse av at barnet ble brukt som en brikke i et spill mellom foreldrene.

Ettersom jeg kjenner dem godt har jeg stor forståelse for at situasjonen er vond, men jeg synes det ikke er greit at barnet blir brukt på denne måten. Jeg har tenkt å si ifra, men jeg kunne gjerne fått et innspill på hvordan jeg kan gjøre det uten å overbelaste mitt forhold til henne.

Mvh,

Filleonkel, 39

Kjære Filleonkel,

Jeg har stor forståelse for at du reagerer på hva vennen din har delt. Barn har dessverre havnet imellom sine foreldres konflikter gjennom hele menneskets historie.

Den digitale tidsalder

Det som er nytt i vår digitale tidsalder er at slike konflikter ved et tastetrykk kan deles med omverdenen, og da også uten samtykke fra barnet.

Selv om det er lett å være fordømmende kritisk overfor mennesker som poster utleverende innlegg som involverer deres barn, tror jeg det er lurt at vi også stopper opp litt.

Før man på impuls gyver løs på tastaturet, sender en sms, eller tar en telefon, kan man ta et minutt eller flere for å forsøke å forstå hva det er som motiverer handlingene.

Hvorfor deler hun akkurat denne posten? Hvorfor har ikke hun satt seg inn i sitt eget barns perspektiv? Er det snakk om manglende nettvett?

Om man blant annet føler seg ensom eller urettferdig behandlet, er det lett å ty til sosiale medier for å få støtte for sine meninger og holdninger

—  Kristoffer Whittaker

Respons

Noe av hensikten med bruk av sosiale medier er å oppnå en respons, enten det er “likes” eller kommentarer.

Om man blant annet føler seg ensom eller urettferdig behandlet, er det lett å ty til sosiale medier for å få støtte for sine meninger og holdninger.

I likhet med meg, kan det hende at du også har tenkt at denne posten er et uttrykk for din venns sorg eller desperasjon som følge av tap av tid med sitt barn.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes denne måten å håndtere situasjonen på er ok.

Barn skal aldri måtte betale prisen for foreldrenes konflikt. Men når vi bedre forstår hva som ligger bak den andres handlinger, er vi også bedre rustet til å si ifra med mindre risiko for at det blir oppfattet som anklage.

Spørsmål

I møte med din venn kan du først gjøre ditt beste for å møte henne på de vonde følelsene, for eksempel: «Jeg så posten din her om dagen og jeg skjønner at du har det vondt og vanskelig for tiden. Det kan ikke være greit å ha så lite tid med barnet ditt».

Om det passer, kan man videre følge opp med å forsøke å invitere til refleksjon omkring hva som er barnets beste: «Jeg lurer på hva ____ hadde tenkt om den posten når hun/han var blitt eldre og så den på internettet?».

Dette er på ingen måte en fasit, men heller noen forslag til hvordan man kan formulere seg. Jeg har full forståelse for at du er redd for at din relasjon til henne skal kunne bli belastet.

Med min erfaring vet jeg også at når man møter den andre med omtenksomhet, blir det lettere for vedkommende å ta til seg utfordrende beskjeder.

Jeg gir deg min fulle støtte til å si ifra. Barn trenger beskyttelse og det er vi voksne som kan gi dem det.

Ønsker deg lykke til!

Mvh,

Kristoffer

Never compromise the happiness of your child to appease the egos of adults

—  Mitta Xinindlu