Framgang i atomforhandlingene med Iran – europeiske forhandlere hjem for å rådslå

– Vi er veldig nær en løsning. E3s delegater forlater Wien i en kort periode for å informere sine ministre om situasjonen, tvitret Storbritannias forhandlingsleder Stephanie Al-Qaq fredag.

E3 er samlebetegnelsen for den europeiske siden i forhandlingene – Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) reiser lørdag til Iran for å ha møter med flere ledere og mener også at en revidert avtale er innen rekkevidde.

En slik avtale vil etter alt å dømme innebære at de strenge sanksjonene mot Iran blir opphevet og at landet på nytt kan eksportere olje til Vesten.

Russlands invasjon av Ukraina har ført til rekordhøye priser på olje og gass, og iransk olje kan dermed bli et kjærkomment tilskudd på verdensmarkedet.

Russisk optimisme

Russland deltar også i forhandlingene i Wien og deler andres optimisme når det gjelder utsiktene til enighet.

Russlands forhandlingsleder Mikhail Uljanov sier til Bloomberg at en avtale kan være på plass i løpet av de neste dagene, og det samme sier andre forhandlere til nyhetsbyrået.

En talsmann for iransk UD, Saeed Khatibzadeh, sier det kreves en siste kraftanstrengelse for å komme i mål.

– Ingen kan si at det er oppnådd enighet før alle utestående spørsmål er løst, tvitrer han.

USAs sanksjoner mot den iranske Revolusjonsgarden, som Washington har stemplet som en terrororganisasjon, er ifølge avisa Wall Street Journal et av stridstemaene som gjenstår.

Trakk seg

USAs tidligere president Donald Trump trakk i 2018 USA fra atomavtalen med Iran, som også Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland var med på å inngå i 2015.

Iran har svart med å trekke seg fra deler av avtalen, og har siden trappet opp anrikningen av uran. Ifølge IAEAs siste rapport, som ble offentliggjort torsdag, er landet i besittelse av mer enn 33 kilo uran med et anrikningsnivå på opp til 60 prosent. Det er mer enn 15 ganger så mye som den opprinnelige atomavtalen tillater.

Høyanriket uran regnes som våpenkvalitet ved en anrikning på omtrent 90 prosent. Til kraftproduksjon trenger man ikke høyere anrikningsnivå enn rundt 3 til 5 prosent.

President Joe Biden ønsker å slutte opp om avtalen igjen, men krever flere endringer fra den opprinnelige. Inntil en revidert avtale foreligger har han nektet å oppheve sanksjonene Trump innførte.

Iran ønsker også å videreføre avtalen, men krever at de strenge internasjonale sanksjonene mot landet i så fall må oppheves.

Ikke beviser

Amerikansk etterretning konkluderte alt i 2012 med at det ikke forelå beviser for at Iran hadde bestemt seg for å utvikle atomvåpen, ei heller at landet hadde gjenopptatt forskningen på atomstridshoder som ble stanset i 2003.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har under sine mange inspeksjoner ved iranske anlegg heller ikke funnet beviser for noe atomvåpenprogram, men Israel hevder at iranerne fører verden bak lyset.

Iranske ledere har gjentatte ganger forsikret at landet ikke ønsker å utvikle atomvåpen, og avtalen fra 2015 sikret IAEA innsyn i de iranske atomanleggene.

Siste hinder

Et av de siste store hindrene i forhandlingene skal være Irans krav om at IAEA avslutter etterforskningen av tidligere, hemmelig atomvirksomhet i landet. IAEA har lenge forsøkt å kartlegge hvor kjernefysisk materiale befinner seg blant hemmelige atomanlegg i Iran.

IAEA-sjef Rafael Mariano Grossi sier det ikke er aktuelt å avslutte en etterforskning på politisk grunnlag.

– Den eneste måten denne saken forsvinner på, er om vi får full klarhet i forholdene, sa Grossi onsdag.

Lørdag reiser Grossi til Teheran for å møte høytstående representanter for iranske myndigheter.