Frykter hardere undertrykkelse av russiske opposisjonelle

Mandag ble minst 413 personer pågrepet i nye russiske demonstrasjoner mot krigen i Ukraina, ifølge organisasjonen OVD-Info.

Dermed er totalt 6.440 personer blitt pågrepet siden de første demonstrasjonene startet torsdag, dagen da Russland gikk inn i Ukraina, ifølge organisasjonens oversikt.

3.126 av pågripelsene har skjedd i Moskva, mens 2.084 har funnet sted i St. Petersburg, ifølge en uttalelse fra OVD-Info mandag kveld.

Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, forteller at det de siste dagene har blitt arrangert antikrigsdemonstrasjoner i om lag 60 russiske byer. Til tross for de mange arrestasjonene, tror hun krigsmotstanden vil fortsette å øke i ukene som kommer.

– Vi ser at stadig flere tar til gatene, og et opprop på internett har foreløpig blitt underskrevet av én million russere. Det er nok en motstand Putin ikke hadde forventet seg, sier Sangadzhieva.

Også oligarker og politikere viser motstand

Den norske Helsingforskomité har siden oppstarten i 1977 arbeidet for å styrke ytrings- og pressefrihetens kår i Russland. Sangadzhieva forteller at organisasjonen samarbeider med et stort nettverk av russiske advokater, journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Hun forteller at menneskerettighetssituasjonen i landet har blitt stadig verre siden 2011. Da innførte russiske myndigheter lovverk som åpnet opp for at opposisjonelle kan dømmes som «ekstremister» og «utenlandske agenter».

De som blir arrestert for å demonstrere, risikerer ifølge Sangadzhieva i første omgang bøter. Dersom man blir tatt igjen, kan man vente seg opptil 15 dager i fengsel. De blir også banket opp og utsatt for tortur, sier hun.

På tross av dette møtes krigen av mange ulike former for motstand. Alt fra kunstnere og akademikere, til mennesker som ikke har engasjert seg politisk tidligere.

– Det som er helt nytt, men som har skjedd de siste dagene, er at flere politikere og oligarker også har begynt å uttale seg kritisk, sier Sangadzhieva.

En av flere prominente russere som har protestert mot invasjonen er den populære programlederen Ivan Urgant. Han leder et talkshow på den russiske statskanalen Pervyy kanal (Kanal 1). Forrige torsdag la han ut et helsvart bilde på det sosiale mediet Instagram, ledsaget av teksten «Frykt og lidelse. Nei til Krig». Siden har programmet blitt tatt av lufta.

Den russiske statskanalen har hevdet at dette kun handler om «justeringer av sendeplanen», men flere russiske medier melder ifølge The Guardian at Urgant nå er svartelistet.

Mediene sensureres

Sangadzhieva forteller også at styresmaktene er svært opptatt av å kontrollere informasjonen russiske innbyggere har tilgang på. I går ble TV-kanalen Current Time, som kringkaster russiske nyheter fra Tsjekkia, blokkert i Russland.

Uavhengige medier i Russland har også blitt instruert av Det russiske medietilsynet til å ikke bruke ord som «krig» eller «invasjon» i omtalen av det som nå skjer i Ukraina.

– Det er forventet at sensuren vil øke, og mange opererer på en dag-til-dag basis, sier hun.

Også utenlandske informasjonskanaler begrenses, sier Sangadzhieva. Hun forteller at netthastigheten til sider som Twitter og Facebook settes ned.

Den store frykten er at myndighetene skal ta kontroll over, eller fullstendig stenge, tilgangen til internett.

– Reaksjonene vil bli strengere i takt med at russiske tap øker, sier hun.

– Russiske opposisjonelle trenger å vite at de ikke er alene

—  Inna Sangadzhieva

Soldater vet ikke at de skal i krig

Resultatet er, ifølge Sangadzhieva, at store deler av befolkningen har svært lite informasjon om det som nå skjer. Hun sier at det finnes flere eksempler på at soldater, med svært lite trening, blir sendt til Ukraina uten å vite at det nå foregår en fullskala krig i landet.

– Foreldrene til soldatene etterlyser selvfølgelig også mer informasjon. Vi ser at noen av dem også begynner å kritisere myndighetene, sier seniorrådgiveren.

Dette vet ukrainske myndigheter å utnytte. De har opprettet en egen hjelpetelefon som henvender seg mot russiske pårørende. I en melding som informerer om tjenesten, skriver de:

«Hvis en av dine kjære har deltatt i en militærøvelse de siste månedene, og du ikke får kontakt med dem, deltar vedkommende høyst sannsynlig i det pågående angrepet på Ukraina.

I løpet av de to første dagene, drepte eller skadet ukrainske styrker 3000 russiske invasjonssoldater. Flere enn 200 ble tatt til fange.

På denne hjelpelinjen kan du få vite om din kjære er i live, har blitt tatt til fange, er skadet, eller hvor du kan få utlevert avdøde. Hvis din kjære holdes i fangenskap, får du gi en kort beskjed til din ektemann eller sønn.»

Solidaritetsmarkeringer er viktige

Sangadzhieva sier at Helsingforskomiteen kjenner til flere eksempler på at antikrigsorganisasjoner nå er i ferd med å etablere seg i Russland. Samtidig viser hun til at mange russere i utlandet engasjerer seg, og protesterer mot Putins invasjon.

– Derfor er det viktig å skille mellom russiske myndigheter og det russiske folk. Russere støtter ikke denne krigen, sier hun.

Sangadzhieva mener også at solidaritetsmarkeringer i utlandet er viktige for å gi legitimitet til russerne som nå viser sin motstand. De siste dagene har titusenvis av europeere tatt til gatene for å markere sin avsky mot krigen.

– Russiske opposisjonelle trenger å vite at de ikke er alene, avslutter hun.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST: