Nyheter

Espen Barth Eide om natur i ubalanse: – Vi som styrer nå, har en kolossal oppgave

KLIMAVIRKNINGER: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide erkjenner at det er i denne og neste stortingsperiode mye må skje for å snu kursen. – Dette er eksistensielt. Følgene blir verre for hver desimal temperaturen øker, sier han.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) var mandag i Nairobi for å opprette et tredje forskningspanel i FNs regi, for miljøgifter, da han over skjerm på pressekonferansen kommenterte den nye rapporten fra FNs klimapanel om hvordan global temperaturøkning virker på mennesker, natur og samfunn.

– Også her i Nairobi har vi merket oss denne tydelige koblingen mellom klima og natur som også FNs klimapanel nå gjør. Klimaendringene i seg selv ødelegger natur, sa Barth Eide.

Han mener rapporten er en påminnelse om å gå gjennom alt vi gjør, som matproduksjon i landbruk og fiskeri, hvordan vi bygger byer og tettsteder robuste mot store vannmengder, flom og tørke, hvordan vi lever livene våre, reiser, og hvordan vi kan komme raskt ut av værhendelsene som vil komme oftere.

– Som politiker ser jeg at når vi snakker om dette tiåret, som det bare er åtte år igjen av, skal vi få utslippene ned til mer enn halvparten innen 2030. I norsk politikk vil det si to stortingsperioder. Det er vi som styrer nå, som må sette denne pulsen. Det er en kolossal oppgave.

Barth Eide heiet på forskerne og understreket at verden ikke ville vært i nærheten av der den er i dag uten FNs klimapanel.

Kraftig advarsel

FNs generalsekretær António Guterres anklaget i sine kommentarer til rapporten store forurensere for «å sette fyr på vårt eneste hjem».

– Nesten halve menneskeheten er i faresonen – nå. Mange økosystemer er ved «the point of no return» – nå, advarte Guterres, ifølge NTB.

Han sa at kullkraft bidrar til å «kvele menneskeheten» og at også olje- og gasselskaper må ta situasjonen inn over seg.

Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sa at funnene rapporten forteller om er tydelige.

– Både natur og mennesker står på et bristepunkt, og dette er en trussel mot livsgrunnlaget og planetens tilstand. Forskerne sier at det er et mulighetsvindu nå, men det er i ferd med å lukkes, fordi det er grenser for hvor mye mennesker og natur kan tåle, sa hun.

Tidligere vår, arter flytter seg

Mette Skern-Mauritzen er forskningssjef i Havforskningsinstuttet og tok for seg konsekvensene klimaendringene har for jordens økosystemer.

– Klimaendringene har allerede medført omfattende skader på økosystemer, og mer skader enn før antatt, sier hun.

Oslo 20220228. 
Mette Skern-Mauritzen som er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, under presentasjonen av delrapporten fra FNs klimapanel mandag. Presentasjonen finner sted på Sentralen i Oslo. Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Institutt for fredsforskning og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet står bak arrangementet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ifølge Skern-Mauritzen skjer det en forflytning av arter i retning polene. For arter i havet skjer den med 60 kilometer per tiår, litt saktere på land. Våren kommer tidligere, sju dager per tiår.

Utfordringen med forskyvningene er at de skjer ulikt slik at prosesser som før har passet sammen, havner i ubalanse.

– Noen arter er klimavinnere, andre er klimatapere, men det er flere tapere. Torsken i Barentshavet er robust for klimaendringer. Samtidig ser vi at det vokser fram nye økosystemer, som vi har mindre kunnskap om. De indirekte effektene på artene kan være større enn de direkte.

Skern-Mauritzen understreker også at økosystemer som er svekket fra før, er mer sårbare for utslag av klimaendringene som ekstremvær. For eksempel vil fragmenterte skogområder og drenerte våtmarker være mer utsatt for branner og tørke.

Hvis oppvarmingen skulle passere fire grader, vil over 80 prosent av pollinerende insektarter ha høy risiko for å bli utryddet.

En anbefaling i rapporten er at 30 til 50 prosent av jordas areal, både landområder, ferskvann og havområder, skal vernes.

– Mer bærekraftig bruk

Klima- og miljøministeren sa at vi har brukt for mye av naturen, og at dette er like alvorlig som utslippene av klimagasser.

– Vi er nødt til å ta mye bedre vare på naturen, sier Barth Eide.

– Hvordan ser du på muligheten for å følge anbefalingen om å verne 30 til 50 prosent av jordens overflate?

– Det jeg leser ut av dette er ikke en naturreservat-tilnæring, at vern betyr å sette et gjerde rundt, men å få til en mer bærekraftig bruk av naturen. Vi må lære oss å leve i samspill med naturen, som yter oss tjenester. Det går på hvordan man driver skogbruk og fiske. Naturen må forvaltes på en måte som gjør at det blir mer igjen etter at vi er ferdige.

Bevaring

Mette Skern-Mauritzen mener det er riktig oppfattet at anbefalingen ikke direkte går ut på å verne 30 til 50 prosent av jordas arealer. Rapporten bruker ikke bare ordet «protection», men «conservation», som på norsk handler om å bevare eller beskytte.

Skern-Mauritzen understreker at det også er en gradering av beskyttelse i verneområder. Men hun tror at anbefalingen også vil bety at andelen vern i form av naturreservater og verneområder øker.

– Det vil jeg tenke er naturlig. De internasjonale Aichi-målene er 17 prosent vern på land og 10 prosent vern i havet. Norge er vel på rundt 15 prosent på land og 7-8 prosent i havet, så vi ligger etter disse målene, sier Skern-Mauritzen.

Norge leder det internasjonale havpanelet, der det nå er diskusjon om å bli enige om et mål om 30 prosent vern av havområdene.

– Vet vi nok om hva som er bærekraftig bruk av natur?

– Jeg tror vi må tenke bærekraft på en annen måte nå, og se også på hvor robuste arter er til klimaendringer, som er noe annet enn det vi har fokusert på til nå. Det kan handle om at det er viktigere å bevare diversitet og følge med på hvor fisken gyter, noe som kan endre seg med temperaturøkning. Vi har en del kunnskap, men trenger at det stimuleres til mer forskning, sier Skern-Mauritzen.

---

FNs klimapanel om hvordan klimaendringene slår ut

  • Mandag offentliggjorde FNs klimapanel delrapporten Virkninger, tilpasning og sårbarhet, som er den andre av tre rapporter som utgjør sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, AR6. Den første delrapporten om fysiske klimaendringer ble lagt fram i august.
  • Rapporten viser at graden og omfanget av konsekvenser av global temperaturøkning, er større enn tidligere anslått.
  • Alt liv på jorden, fra økosystemer til menneskeheten, er sårbart for et endret klima, og klimapanelet understreker både hvor sterkt alt henger sammen, og at alle vil merke følgene.
  • Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker er særlig sårbare for klimaendringer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter