– Flyktninghjelpen oppfordrer den norske regjeringen til å vurdere å tilby kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, sier seniorrådgiver Eirik Christophersen til Vårt Land.
Også generalsekretær Pål Nesse i Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere) mener dette kan være et godt alternativ for å sikre at Norge kan «handle raskt og raust» i en situasjon der vi raskt nærmer oss en halv million flyktninger.
– Vi står overfor masseflukt. Da er det relevant å tenke på å gi kollektiv, midletidig beskyttelse, sier Pål Nesse til Vårt Land.
SV har tidligere etterlyst det samme i Aftenposten.
Ber Norge vurdere å hjelpe ukrainere slik vi hjalp bosniere
Europa står overfor et stort antall flyktninger fra vår egen verdensdel for første gang siden krigene på Balkan på 1990-tallet.
Den gang tok Norge imot over 22.000 flyktninger fra Bosnia, og senere hentet vi flere fra Kosovo.
Måten Norge bidro den gangen ga opphav til en egen paragraf i Utlendingsloven, paragraf 34. Den åpner for at Norge kan tilby kollektiv, midlertidig asyl i møte med masseflukt fremfor å vurdere hver asylsøker enkeltvis.
Det er den Flyktninghjelpen og Noas nå ber rejgeringen vurdere å benytte seg av. Så langt har signalet fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vært at Norge vil samarbeide med EU om en eventuell fordeling av flyktninger og «ta sin andel».
[ Slipper ukrainere på flukt inn i hjemmene sine: – Jeg har plass! ]
Flyktninghjelpen: – Laget for situasjon som denne
– Paragraf 34 i Utlendingsloven er laget nettopp for situasjoner som det vi nå opplever i Ukraina, hvor et stort antall mennesker flykter i løpet av kort tid. Det er spesielt aktuelt fordi Ukraina befinner seg nært Norge og vi må forvente at flere hundre tusen ukrainske flyktninger vil ta seg inn nabolandene i EU, sier Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.
Over 360.000 mennesker har så langt flyktet fra krig i Ukraina etter at Russland invaderte landet, meldte FN søndag. Flyktninghjelpen mener et tidlig signal fra Norge om dette kan få flere europeiske land til å følge etter.
– Det vil være naturlig at Norge tilbyr å hente et større antall flyktninger fra landene som mottar flest, som blant annet Polen. Dette vil gjøre det lettere for dem å holde grensene åpne for nye flyktninger, sier Christophersen.
Noas: – De fleste flyktningene fra Kosovo, flyttet hjem igjen
Da Serbia invaderte Kosovo på slutten av 1990-tallet, flyktet på det meste 800.000 derfra på én uke, ifølge Pål Nesse i Noas.
Han minner om at de aller fleste som flyktet fra Kosovo og fikk midlertidig opphold i Norge, kunne flytte hjem igjen senere.
– Dette kan spare oss for flaskehalser med omfattende asylbehandling og i stedet få folk raskt ut i kommuner i Norge, dersom behovet blir så stort som vi kan se konturene av nå. Det kan bli aktuelt å raskt måtte stille opp for land som Polen, Romania og Slovakia, sier Nesse.
– Hvorfor er det viktig å kunne handler raskt, mener du?
– Fordi det i en veldig akutt situasjon kan bli flere enn nabolandene kan håndtere. Da må vi andre stille opp raskt og effektivt, sier Noas-generalen.
[ Vennene snur ryggen til Putin ]
– Ikke benyttet ordningen på 20 år
Etter det store antallet flyktninger som ankom i 2015, er det norske mottaksapparatet langt bedre rustet enn det var da de første 14.000 bosniske flyktningene ankom tidlig på 1990-tallet, påpeker Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.
– Norge har positive erfaringer med bruk av midlertidig, kollektiv beskyttelse i forbindelse med flyktningkrisen på Balkan på nittitallet, hvor først bosniske flyktninger og senere kosovoalbanske flyktninger fikk beskyttelse i Norge på denne måten, sier seniorrådgiveren.
De bosnierne som fortsatt befinner seg i Norge, er godt integrert, mener han. Nå kan bruk av Utlendingslovens paragraf 34 spare oss for mye arbeid med å behandle enkeltsøknader om asyl.
– Norge har ikke benyttet denne ordningen på over 20 år, men med en forventet massiv flyktningstrøm fra et naboland i Europa er det på tide å vurdere dette igjen, sier Christophersen.
Frp sa nei under flyktningkrisen i 2015
Også da borgerkrigen i Syria og uro i Afghanistan sendte store mengder mennesker på flukt til Europa i 2015, tok Pål Nesse til orde i Aftenposten for å tilby kollektiv, midlertidig beskyttelse.
På den tiden arbeidet han i Flyktninghjelpen, Solberg-regjeringen styrte landet og Fremskrittspartiet tok hånd om innvandringspolitikken.
Den gang vendte statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) tommelen ned. Loven åpnet for en slik løsning, vedgikk han, men regjeringen ønsket det ikke.
På 90-tallet var det «en bred koalisjon av land i Europa» som sammen om å hente ut flyktninger fra Bosnia og Kosovo, påpekte Kallmyr. I 2015 fantes ingen slik europeisk samling.
[ Ukrainsk kvinne hadde sterkt møte med åpen kirke i Norge: «Se, det er mange som ber for oss» ]
Nå vil Frp-profil gi midlertidig beskyttelse til ukrainere
Når ukrainere flykter fra krig i Europa syv år senere, er derimot tonen en annen fra ledende politikere i Frp.
Lørdag sa Frps stortingsrepresentant fra Hordaland, Helge André Njåstad, til BT at Norge må stille opp i møte med en folkevandring ut av Ukraina.
– Frp har som politikk å hjelpe i nærområdene. Nå ser vi en krise under utvikling i Europa og i vårt felles kulturområde. Da mener jeg Norge må bidra til at flyktninger fra Ukraina får midlertidig beskyttelse inntil landet kan bygges opp igjen, sa Njåstad til BT.
Han ønsker ikke å utdype utsagnet han ga til sin lokale regionavis, men viser til innvandringspolitisk talsmann Erlend Wiborg.
Wiborg bekrefter at Frp jobber med spørsmålet om flyktninger
– Norge skal bidra på alle mulige måter for å avhjelpe Ukraina og ukrainere. Eksakt hvordan må vi komme tilbake til om veldig kort tid, sier Erlend Wiborg til Vårt Land søndag.
I første omgang gjelder det å hjelpe nabolandene til Ukraina, som Polen og Romania, mener Wiborg.
– Men hvis konflikten blir langvarig, er det ikke utelukket å ta imot flyktninger i Norge?
– Det spørsmålet jobber vi med nå.
Også spørsmål som bruk av kollektivt, midlertidig opphold slik Norge gjorde under Balkan-krigene, vil bli vurdert av Frp, bekrefter Wiborg når Vårt Land spør.
– Vi vil vurderer alle de spørsmålene. Det er ikke en sånn situasjon nå, men kan bli det i tiden fremover, sier han.
[ Ukrainske Dmytro er prest i Den russisk-ortodokse kirke: – Vi er redde ]
Listhaug: – Frp støtter hjelp til flyktninger fra Ukraina
Vårt Land har forsøkt å få et intervju med Sylvi Listhaug og sendt Frp-lederen spørsmål. Blant annet om hvorvidt Norge bør ta imot «sin andel av flyktninger fra Ukraina» og om vi bør tilby kollektivt, midlertidig asyl. Listhaug svare skriftlig og generelt, deriblant:
– Frp støtter økt nødhjelp til Ukraina og hjelp til flyktninger fra Ukraina. Det vil være behov for flere tiltak for å hjelpe det ukrainske folket, og vi vil i løpet av kort tid avgjøre hvordan vi mener Norge kan bistå ytterligere.
