Mor og barn blir forsiktig geleidet rundt bussen, hvor babyen blir lagt i en barnevogn, og moren får et teppe rundt seg. De andre passasjerene går en etter en ut av bussen, barn i alle aldre, kvinner og eldre. Noen ser litt overrasket ut over mengden mennesker i kveldsmørket lørdag.
Folk fra hele Polen har reist til byen Przemyśl, noen kilometer fra den ukrainske grensen.
De vil hjelpe naboene som flykter fra krigen.
På en parkeringsplass like utenfor sentrum av byen står masse mennesker med håndskrevne skilt med navn på polske byer: Krakow, Warszawa, Gdansk. Vil du hit, har vi plass.
Det polske kjæresteparet Natalia Ivashkeviech og Przemystaw Miemczock er blant dem som satte seg i i minibussen og kjørte til Przemyśl. De har 15 senger de kan tilby flyktninger.
De bare måtte gjøre noe.
– Alt annet kan vente nå. Vi må hjelpe våre naboer, sier Natalia.
Enorm vilje til å hjelpe
Det er til Przemyśl flyktningene kommer etter at de i timer og døgn i kø passerer grensen til Polen i Medyka. De aller fleste er kvinner og barn. Alle menn mellom 18 og 60 år får ikke dra ut av Ukraina, men må bli igjen for å kjempe.
Veien har vært lang for de som endelig kom seg over.
Rundt 115.000 hadde lørdag krysset grensen siden invasjonen startet. 45.200 bare på lørdag, opplyste polske myndigheter tidlig på ettermiddagen. Men det kom flere før dagen var over.
Utover kvelden kjørte bussene jevnt og trutt fra grenseposten Medyka til en stor parkeringsplass i Przemyśl, som tidligere på dagen spontant ble omgjort til et slags mottakssenter.
Parkeringsplassen er full av torgboder med diverse klær, mat, vann og tepper. Det er kasser med bamser og leker til barna. 60 tonn utstyr ble samlet i Krakow på 24 timer. Frivillige, kirka, brannmenn, Røde Kors, og politi er på plass.
Det er hektisk stemning.
Forretningsmannen Rafel tror dette bare er begynnelsen.
– Dette vil bli større og større. I dag 10.000, i morgen 20.000. Tenk deg, for en uke siden var vi bekymret for korona.
Han har selv hatt ukrainere boende hos seg siden krigen brøt ut.
– Jeg har plass, så hvorfor ikke? Det er det vi må gjøre, sier han til Vårt Land.
[ Brev fra Ukraina: «Dere kan ikke fortsette å lukke øynene til disse forferdelige tingene» ]
Et sted å hvile
Przemyśls borgermester Wojciech Bakun sier at byens innbyggere ikke bare tar imot flyktningene, men støtter dem på det første stedet de er trygge etter flukten.
– Det er en viktig rolle. Vi gir dem varm mat og et sted å hvile, sier han.
Polen har åpnet grensene for ukrainere, også de uten offisielle dokumenter. Alle krav om koronatest er droppet. Det er satt opp ni mottakssentre langs grensa for dem som ikke bli hentet av sine egne.
Privatpersoner åpner hjemmene sine, den katolske kirka og Røde Kors har sentre for flyktninger, hotellene i byen er fulle.
Endrer seg time for time
Situasjonen endrer seg raskt. Ventetiden på den ukrainske siden av grensa er lang, og blir lengre time for time. Flyktningene må vente for å bli registrert på den ukrainske sida.
– Jeg vet ikke hvorfor, men vi sto i fem timer helt inne ved grensa. Det bare stoppet opp, forteller Olga til Vårt Land.
Det var slutten på 24 timer i kø for å komme til Polen.
Hun har med seg en trillekoffert. De to barna hennes er stille og slitne. En frivillig legger et teppe over skulderen hennes, og tar henne og barna med seg inn i et av de mange, røde varmeteltene som tidligere på dagen ble satt opp på parkeringsplassen.
Olga begynner å gråte når hun forteller om møtet med Polen.
– Da vi ventet på grensa i Ukraina var det ingen hjelp å få. Vi satt helt fast, ikke vann, ikke mat. Da vi kom hit, fikk vi tilbud om alt vi ønsket. Det er helt utrolig, sier hun.
Sover i bilene sine
En av de frivillige er Anna. Hun er polsk, men bor i den ukrainske byen Lviv, 100 kilometer unna. Hun dro fra byen allerede torsdag. Da tok turen bare 12 timer, sier hun.
48 timer senere var det 24–30 timers kø ved grensa.
Lørdag morgen ble noen kjørefelt for personbiler stengt og åpnet for mennesker til fots på den ukrainske grensa. På to timer hadde 5000 mennesker tatt beina fatt. Noen blir kjørt av andre så langt som mulig, før de begynner å gå.
Nesten to millioner ukrainere bor og jobber i Polen. Mange har reist hit for å vente og hente familier og venner som kommer over grensa.
Men det tar mye lengre tid enn de hadde trodd. Få hadde sett for seg at køene ved grensa skulle bli 30 kilometer lange. På parkeringsplasser over hele byen sov de i bilene sine og ventet på beskjed om deres kjære hadde kommet over grensa. En stund lørdag var det tomt for bensin på så godt som alle bensinstasjoner i Przemyśl.
40 timer på reise
Også på togstasjonen i sentrum av Przemyśl er det tettpakket av folk. Alle ukrainere med gyldig pass kjører gratis på tog i Polen de neste fire ukene, kunngjorde polske myndigheter.
Her får flyktninger som kommer med toget til byen mat, klær og tilbud om et sted å sove, hvis de ikke har venner eller familier som henter dem.
Julia står utenfor togstasjonen og venter på å bli plukket opp av venner. Hun kom alene med to små barn fra byen Ivano-Frankivsk i Vest-Ukraina. Opprinnelig er hun fra Donetsk.
– Det er andre gang jeg må dra fra hjemstedet mitt, men jeg håper å komme tilbake.
Hun sier det holder med fornavnet, og ønsker ikke å si barnas navn.
Mannen hennes var på forretningsreise da krigen brøt ut, så hun skal møte ham hos venner i Gdansk.
Hun er sliten etter å ha reist i 40 timer. Hun fikk plass i en liten kupe, og toget var stappfullt med folk. Hun forteller at toget stoppet i tre timer. Hun vet ikke hvorfor. Da måtte toget stå i stummende mørke, det var for farlig å la lysene stå på. Ryktene gikk på toget om at russerne har ødelagt mange togspor i Ukraina, forteller hun.
– Jeg dro fra landet mitt fordi det er så hardt å vente på at bombene skal falle. Det er vanskelig å sove når du venter på at noe kommer til å skje. Og det er vanskelig å løpe i sikkerhet med små barn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med dem om dette, sier Julia.
Syvåringen hennes holder motet oppe. Hun er overrasket over hvor bra han takler den lange reisen og situasjonen.
Lillebror sover på armen hennes. Snart venter det en varm seng.
