Kommisjonen mener at veivalget i smittevernet, med fokus på råd og anbefalinger som var frivillige, i utgangspunktet var riktig, da det førte til at innbyggerne beholdt mer av sin personlige frihet enn i mange andre land.
Men det ble også gjort for få og for sene tiltak, mener kommisjonen.
– I februar/mars 2020 burde Sverige valgt kraftigere og mer inngripende smitteverntiltak. Når det manglet en plan for å beskytte eldre og sårbare, burde det vært gjort en tidligere og større innsats for å prøve å bremse spredningen av viruset, heter det i kommisjonens rapport, som ble lagt fram fredag.
Regjeringen får medfart
Kommisjonen mener den svenske regjeringen umiddelbart burde tatt ledelsen i alle aspektene av krisehåndteringen, også når det gjaldt kommunikasjonen med befolkningen. Regjeringen kritiseres for å ha overlatt for mye ansvar til Folkhälsomyndigheten (FHM).
Regjeringen var også for ukritisk mot FHM fram til senhøsten 2020, og gjorde for lite for å legge om kursen.
– Regjeringen kan derfor ikke slippe unna ansvaret for de i utgangspunktet for få og sene tiltakene og konsekvensene dette kan ha fått for den generelle smittespredningen, skriver de.
Uklare anbefalinger
Også FHM blir kritisert i koronakommisjonens rapport. De burde ha formidlet sine råd og anbefalinger som klare atferdsregler, mener kommisjonen, og flere av de generelle rådene fra FHM var uklare.
Det ble blant annet anbefalt at alle skulle «holde avstand til hverandre», at ansatte på arbeidsplusser skulle holde «passende avstand», og det oppsto diskusjoner om hva som ble ment. Kommisjonen vurderer at rommet for egne tolkninger av FHMs råd ofte var for stort.
Det var også FHMs defensive syn på mulighetene for å bremse smittespredningen som gjorde at det ble innført for få og for sene restriksjoner.
– Ansvaret for dette bærer den daværende generaldirektøren, skriver kommisjonen.
