Frp-topp refser Carl I. Hagens soloutspill om Russland

Siden innlegget ble lagt ut, har Russland varslet at de vil sende styrker inn i regionene og har anerkjent dem som uavhengige. Hagen skrev at russere i Øst-Ukraina er forfulgt av makthaverne i Kyiv.

– Det er nå klart for også norske medier at kampen dreier seg om disse to republikker og ikke Ukraina. Putin vil beskytte og ta vare på russere. Jeg tror at resten av Ukraina ikke betyr noe, men den sterke russiske nasjonalfølelsen slår ut, skriver Hagen og ber Norge foreslå en folkeavstemning i regionene om de vil være del av Russland eller Ukraina.

Parlamentarisk nestleder Hans Andreas Limi har sendt ut en pressemelding der han tar avstand fra Hagens uttalelse.

– Stå for hans regning

– Hagens private meningsytringer på Facebook får stå for hans egen regning. De representerer ikke partiets syn. Fremskrittspartiet står klart på regjeringens linje. Vi kan ikke akseptere russisk propaganda og brudd på folkeretten, sier Limi.

– Det er en anspent situasjon i Europa, og Norge skal stå sammen med våre allierte. En anerkjennelse vil være en aksept for å krenke Ukrainas suverenitet. Regjeringens linje i denne saken er helt riktig, og vi har full tiltro til at Nato og regjeringen følger denne situasjonen tett, sier Limi.

Carl I. Hagen skriver i en SMS til NTB at han ikke har noen kommentar til Limis kritikk utover at det viser at Limi har et annet syn på ønsket om folkeavstemning enn ham.

– Ikke forfulgt

FFI-forsker Tor Bukkvoll avviste i et intervju med NTB mandag at russisktalende ukrainere i øst har vært forfulgt av myndighetene i Kyiv, slik Hagen hevder i sin Facebook-post.

Bukkvoll svarte kontant nei på spørsmål om det er slik at østukrainerne ble forfulgt, eller om det var fare for en borgerkrig og snakk om løsrivelse før Russland annekterte Krim i 2014.

Bukkvoll sier at opprøret slettes ikke startet som et opprør mot myndighetene i Kyivs ønske om å knytte Ukraina tettere til Vesten og EU.

– Det som har kommet lite fram, er at den første delen av opprøret i Donbas var et like mye sosialt og geopolitisk opprør. Flere av krigsherrene som sloss mot Kyiv, hadde egentlig mer sosial agenda med antikorrupsjon og lignende, sier Bukkvoll.

Russisk støtte til opprøret

FFI-forskeren sier at dette har endret seg over tid.

– Flere av disse krigsherrene som ledet opprøret til å begynne med, er likvidert. Vi vet ikke hvem som tok livet av dem, men representanter og folk som har vært med i opprøret selv, mistenker at det var russiske spesialstyrker som sto bak det, for å fjerne den sosiale agendaen og sikre et opprør som var mer kontrollerbart for Russland, sier han.

At Russland har bidratt med støtte til opprørerne i Øst-Ukraina, noe Putin ofte har nektet for, mener Bukkvoll vi kan slå fast.

– Det kan vi være ganske sikre på. Det er ikke noen annen plass de kunne ha fått støtten fra. Det er ikke noen våpenindustri der som gjør at de kunne laget disse våpnene selv, sier forskeren.