Menneskerettighetseksperter: – Gi barn klagerett til FN

– Norge har lite å frykte og mye å vinne, sier seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø.

Solberg-regjeringen har nektet norske barn retten til å klage menneskerettighetsbrudd inn for FN, og Stortinget sa seg enige. SV, Rødt og Venstre vil ha omkamp.

I vår skal Stortinget ta stilling til et representantforslag om å slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon, som gir barn mulighet til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter.

Vårt Land har skrevet om dette tidligere.

Det er dette representantforslaget som er bakgrunnen for at NIM har levert innspill til utenriks- og forsvarskomiteen. Her gir NIM en tydelig anbefaling om at Norge slutter seg til ordningen.

Tydelig anbefaling

NIM har analysert alle de 24 klagesakene som FNs barnekomité (CRC) har avgjort så langt. De overvåker hvordan barn har det i landene som har sluttet seg til avtalen, og kommer med anbefalinger om hvordan de kan bedre barns rettigheter.

I 23 av 24 saker har Barnekomiteen funnet krenkelse av FNs barnekonvensjon. Det er gjennomgangen av klagesakene som styrker NIM i synet på at Norge bør gi barn klagerett.

[ Nabo klager på bønnerop fra Kulturkirken Jakob ]

Flere politiske partier har vært bekymret for at det politiske handlingsrommet skal innsnevres, særlig på utlendingsfeltet. Kolstad Kvalø mener at politikerne har lite å frykte:

– Komiteen sier helt eksplisitt flere ganger at det er nasjonale myndigheter som har som oppgave å undersøke fakta, bevis og komme frem til det konkrete vedtaket i klagesakene de får på bordet, forklarer Kolstad Kvalø.

– FNs barnekomité kommer med en konklusjon, men Norge er kun forpliktet til å sende en rapport om hva de skal gjøre for å følge opp uttalelsene. Komiteens tolkninger er ikke juridisk bindende, forklarer Kolstad Kvalø.

På barnas side

Å tilslutte seg tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon er en mulighet for Norge å styrke barns rettigheter nasjonalt, mener Kolstad Kvalø i NIM.

– Barnekonvensjonen inneholder noen særlige rettigheter som bare finnes der. I Barnekomiteen får barn mulighet til å få prøvd sakene sine fra sine perspektiv. Dette kan virke balanserende opp mot den rettsutviklingen som skjer i internasjonale organer, som oftest vurderer saker fra perspektivet til voksne.

Kolstad Kvalø peker på at man nå vet hvordan Barnekomiteen har behandlet klager. Man kan ikke lengre si at man ikke har nok kunnskap om dette.

Får støtte fra Press

Det er ikke bare NIM som håper Stortinget snur og gir barn mulighet til å klage til FN, Redd Barna ungdom – Press er også klare i sin tale.

– Vi mener det er på høy tid at Norge gir barn rett til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter. Norge har tradisjonelt vært et foregangsland for barns rettigheter, sier Isaac Elstad Røssnes, første nestleder i Press.

Han peker på at Norg e er tilsluttet Barnekonvensjonen, og at vi hadde verdens første barneombud og barneminister. Elstad Røssnes mener at å ikke ratifisere den såkalte klagemekanismen, fratar både Norge og tilleggsprotokollen legitimitet. Press anser ratifisering som nødvendig og svært positivt.

[ Her er navnene på dem som skal skape KrFs nye ideer ]

– Norge har forbedringspotensiale

Men hva kan godkjennelsen av tilleggsprotokollen bety for Norge? Her peker Kirsten Kolstad Kvalø på at vi allerede vet en del om hva komiteen mener om hvordan barns rettigheter oppfylles i Norge.

– Komiteen har blant annet vært opptatt av forskjellsbehandling av tjenestetilbudet for barn med funksjonsnedsettelser. Samt at det ofte ikke gjøres nok for å forebygge og hindre mobbing i skolen.

Hun tenker at tillegget til FNs barnekonvensjon er et ubetinget gode.

Det er bare bra for barns rettigheter, og rettssystemet

—  Isaac Elstad Røssnes, Press

– Håpet er at de uttalelsene komiteen retter mot Norge kan virke skjerpende, og kan gjøre at vi forbedrer oss der vi får kritikk. Det er bare bra for barns rettigheter, og rettssystemet, avslutter Kolstad Kvalø.

Forrige gang Stortinget tok stilling til om Norge skulle gi barn klagerett til FN var i 2017. Så langt har 48 land ratifisert protokollen.