Nyheter

– Det er ikke så mye ulv på Oslo vest

LØRDAGSINTERVJUET: I skyggen av stormaktsdrama om Ukraina, har klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) stått i sin egen lille ulvestorm.

– Denne uka vant regjeringen fram i lagmannsretten og ulvejakten kunne gjenopptas med bare fire dager igjen av lisensfellingsperioden. Nå har du bedt de profesjonelle jegerne i Statens naturoppsyn om å ta ut 15 ulv som gjenstår på kvoten før 1. mars. Er du glad for det?

– Ja, for vedtaket vi gjorde før jul, var riktig. Vi skal ha en bærekraftig ulvestamme i Norge. Da må den være stor nok og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Men vi skal også ha beitedyr og bosetting i hele landet. Derfor har Stortinget satt noen bestandsmål. Det som har skjedd ganske lenge nå, er at man har akseptert å ligge godt over de målene. Mange som bor i ulvesonen vil ha mer aksept for ulv i Norge, hvis man er litt streng når målet overskrides.

– Du har vokst opp på Majorstuen i Oslo, men har nå ansvar for ulvebestanden. Hvorfor blir det så mye bråk om ulven?

– Det er riktignok ikke så mye ulv på Oslo vest, men sterke følelser rundt dette i Norge. Ulven har blitt noe mye større enn seg selv. For den ene siden i debatten har den blitt et symbol på at vi har forbrutt oss mot naturen. Jeg forstår det synet. Men hvis du derimot har beitedyr og finner 20 av dem slaktet av en sulten streifulv, så synes du ulven er en trussel mot din næring og at folkene i Oslo romantiserer ulven.

På den ene siden dreper jerv og gaupe mye flere beitedyr enn ulv. På den andre siden er ulvestammen i Norge av finsk-russisk avstamning. Likevel engasjerer ulven både bønder og dyrevernere mest. Men dette handler egentlig om noe annet?

– At andre rovdyr tar mer enn ulven, er ikke et godt argument. Bor du i et område med mye ulv, er det fortsatt ulv som er et problem for deg, selv om gaupen spiser mer på et annet sted. Poenget er at vi med rovviltforlikene i Stortinget egentlig har snakket oss fram til hvor omtrent bestanden skal ligge. Og så synes mange av oss at spesielt Venstre i Solberg-regjeringen prøvde å pushe den grensen i ulvens favør. Det har sikkert skapt glede i noen urbane leire, men dyp skepsis i en del rurale områder. Både i Sp, Ap og mange steder langt inn i Høyre har man ment at det gikk for langt. Så nå strammer vi litt til.

– Så vi vil ikke se deg avbildet med en ulvunge i hånden, slik Venstres Ola Elvestuen ble da han var ulvestatsråd?

– Det var litt provoserende gjort av ham, for han gjorde det åpenbart for å markere sitt urbane, ulvevennlige sinnelag. Jeg tror ikke jeg vil gjøre det i en så omstridt sak. Men jeg er selvsagt glad i dyr og har faktisk møtt ulv før, i kontrollerte former selvsagt.

– I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil utrede en reduksjon i bestandsmålene for ulv og bjørn for å avlaste beitenæring og lokalsamfunn. Har dere som mål å redusere bestanden?

– Det er riktig og har sammenheng med at vi vil ha en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Men vi har ikke begynt arbeidet med det denne vinteren, og vi vil uansett respektere rovviltforlikene.

Oslo, Norge. 16.02.22. Espen Barth Eide fotografrt til serien Lørdagsintervjuet . Foto: Tuva Skare

– Regjeringen vant fram om ulvejakt. Men medvinden i den saken er vel for flau vind å regne sammenlignet med motvinden dere står i med strømpriskrisen?

– Ja, det kan jeg for så vidt være enig i.

– Vinteren har vært preget av strømopprør og omkamp om elektrifisering av sokkelen. Kan dette bli et av de største tilbakeslagene i å bygge forståelse for at sterke klimatiltak må til?

– Nei, tvert imot så lønner det seg mer enn noensinne å investere i fornybar kraft. Og våre naboland ønsker sterkt å bli mindre avhengig av fossil energi, fordi det er gassprisene som har tvunget opp strømprisen. Så jeg jeg tror det er motsatt: Det blir en voldsom økning i viljen til å bygge ut fornybar kraft.

---

Årets ulvejakt

  • Årets lisensfelling av ulv i ulvesonen skulle ha startet 1. januar og vart til 15. februar, men ble stanset av Oslo tingrett før nyttår.
  • 12. februar kom Borgarting lagmannsrett til motsatt konklusjon og ulvejakten kunne begynne.
  • I de fire gjenværende dagene med lovlig jakt, ble 12 av de 28 ulvene i kvoten skutt.
  • 15. februar ba Klima- og miljødepartementet Statens naturoppsyn ta ut de gjenstående flokkene i revirene Rømskog og Bograngen innen 1. mars.

---

– I Støre-regjeringen skulle du være en slags europaminister i klimasaken og finne muligheter for felles klimapolitikk med EU. Du er jo tidligere generalsekretær i Europabevegelsen – smerter ikke voksende kraftnasjonalisme og motstand mot utenlandskabler deg?

– Norge har vært dypt integrert i et nordisk kraftsystem siden 1991, og sakte, men sikkert også blitt mer koblet til Europa. Det har over tid, etter alle beregninger jeg har sett, tjent oss vel. Det har gitt økt forsyningssikkerhet, ikke høyere priser over tid, og vi har bygget ut og tjent penger på å selge kraft. Nå er det en akutt krise og det kan være at vi får høyere strømpris en stund, men det er ikke evigvarende. Systemet er i endring, og nå har det gitt et ekstremt utslag, Men jeg tror det vil bli korrigert gjennom utbygging av fornybar kraft.

– Men gjør ikke denne Norge først-holdningen det vanskeligere for deg å få til disse samarbeidsløsningene for klima?

– Jeg skjønner spørsmålet, men har ikke sett tegn til det ennå. Alle land skal passe seg for populistiske strømninger, og det er en sånn ressursnasjonalisme mange steder for tiden. Nå vil mange gjøre om på alt, fordi vi har en akutt og unik situasjon, men erfaringsmessig er ikke det så klokt. Hvis det er flom, så bør man løse flomproblemet først og heller diskutere reguleringsplanen etterpå.

– Et stikk til Rødt, Frp og makspris på strøm-gjengen der altså?

– Ja! Rødt skal i i hvert fall ha for at de ikke nettopp satt i regjering og mente det motsatte. Nesten alt Frp sier i omtrent alle spørsmål, er nesten nøyaktig stikk motsatt av det de mente da de var i regjering.

Oslo, Norge. 16.02.22. Espen Barth Eide fotografrt til serien Lørdagsintervjuet . Foto: Tuva Skare

– Apropos det: Du tilhører det gamle styringspartiet Ap og har fulgt med en stund. Nå sliter regjeringen, og Rødt skyter til himmels. Velgere beveger seg mellom Sp, Frp og Rødt. Hva skjer med norske velgere?

– Nå er det vel en lite god idé å begynne å kritisere velgerne.

– Hehe.

– Jeg er mer bekymret for at velgeres lojalitet har blitt så flyktig enn for oppslutningen vår. Det virker som at den samme velgeren kan gå fra Sp til Frp og over til Rødt, og du lurer på hvor den ideologiske logikken er. Jeg tror sosiale medier som Facebook gjør at flere blir intenst opptatt av én ting, bare kommuniserer med likesinnede og begynner å tro at sånn ser verden ut. Samtidig mister redaktørstyrte media hegemoniet sitt. Jeg tror ikke vi som fortsatt leser aviser helt har tatt innover oss hvor voldsomt det er at så mange nå er eksponert for en algoritmestyrt medievirkelighet. Disse temaene er en bekymring for de vestlige demokratiene. I politikken har mitt parti, og for så vidt Høyre, historisk vært store fordi vi har forsøkt å gi helhetlige svar. Budsjettet skal gå i balanse. En del av de partiene du nevnte i stad har ikke noen krav om det.

– Til sist et spørsmål til deg som tidligere forsvars- og utenriksminister: Det pågår nå en informasjonskrig mellom stormaktene om Ukraina. Har særlig USA ropt «ulv, ulv» om en forestående russisk invasjon?

– Dette er en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene vi har sett etter den kalde krigens slutt. Det trenger ikke å bety at det ender med krig, og jeg tviler på at noen egentlig ønsker det. Her er det posisjonering og demonstrasjon av makt og innflytelse som gjelder. I slike situasjoner et alt som skjer – også hva som sies – en del av spillet. Informasjon og såkalt psykologisk krigføring er en viktig del av dette spillet. Derfor kan det være at man noen ganger roper ulv med vilje – det er et maktgrep i seg selv å fortelle offentlig hva man mener å vite om motpartens intensjoner.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter