Nyheter

Julie Wilhelmsen tror ikke på krig i Ukraina

UKRAINA: Russland-ekspert Julie Wilhelmsen ser mange faktorer som tyder på at krigen i Ukraina ikke blir varm med det første.

De siste ukene og månedene har Russland trappet opp opprustningen langs grensen mot Ukraina.

En kartlegging av satelittbilder gjort av ukestidsskriftet The Economist viser hvordan russiske tropper de siste ukene rykker nærmere grensen til Ukraina.

USAs utenriksmisister Anthony Blinken har sagt at en invasjon av Ukraina kan skje allerede denne uken. Mandag kom det også rapporter om at Det hvite hus skal ha pekt på onsdag som en mulig invasjonsdato.

Europas sikkerhet står på spill. USA bør være veldig forsiktige med å skru opp volumet i en informasjonskrig.

—  Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)

Kreml kaller i dag USAs påstander om en invasjon onsdag for «meningsløst hysteri som er designet for å øke spenninger».

– Jeg tror ikke invasjonen er nært forestående, sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker hos Norsk Utenrikspolitisk institutt (Nupi) og Russland-ekspert.

Hun mener at Kreml trolig føler de får mest ut av å bruke situasjonen til å legge press på Ukraina og Nato-landene, og at det er lite som tyder på at russerne faktisk forbereder seg på en invasjon.

Stusser over USA

De siste ukene har Det hvite hus gjentatt flere ganger at en invasjon kan være nært forestående.

– Hvorfor tror du USA går ut offentlig og sier at en russisk invasjon av Ukraina kan skje når som helst?

– At USA velger å slutte fra den voldsomme russiske militære mobiliseringen til en intensjon om å invadere og si dette offentlig, kan være en måte å legitimere avskrekkingsstrategien overfor Russland, som USA lenge har promotert overfor Russland, tror Wilhelmsen.

Hun tror ikke det er lurt, og at det potensielt spiller rett inn i Putins propaganda.

– Det USA gjør, understreker bildet Kreml maler av USA i sin propaganda. Når USA stadig kommer med spesifikke datoer for en invasjon, så validerer det Krems fortelling om hvilken aktør USA er, som noen som kommer med skremselspropaganda som er usann, sier hun.

Hun tror det kan ligge innenrikspolitiske grunner bak at USA er såpass tydelige i sin kommunikasjon om en mulig invasjon. Hun frykter det kan være uklokt.

– Europas sikkerhet står på spill. De bør være veldig forsiktige med å skru opp volumet i en informasjonskrig. Det er vanskelig å se hva de har å vinne på det.

---

Ukraina

  • President Volodymyr Zelenskyj har ledet landet siden mai 2019.
  • I 2014 ble Krim-halvøya annektert av Russland. Russland støtter også opprørerne i Øst-Ukraina, og den russiske Dumaen anerkjente tirsdag utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk.
  • Republikk med 41 millioner innbyggere (ikke inkludert Krim-halvøya).
  • Med et areal på drøyt 603.000 kvadratkilometer er Ukraina det neste største landet i Europa etter Russland. Til sammenligning er Fastlands-Norges areal rundt 324.000 kvadratkilometer.

---

«Slem purk»

– En analyse av situasjonen er at Nato, akkurat som Russland driver med et «good-cop-bad-cop»-spill, mener Wilhelmsen.

Det vil si at noen fra alliansen opprettholder avskrekkingslinjen, riset bak speilet, mens andre, for eksempel Tyskland og Frankrike, opprettholder forhandlingslinjen overfor motparten, forteller hun.

– Det er to spor i måten Nato opererer. Først sier noen at Russland angriper, gjerne sammen vestlig styrkeoppbygginger for å avskrekke Russland. Samtidig kjører andre på med forhandlingssporet.

Varm krig?

Wilhelmsen mener at det er mange faktorer som tyder på at det ikke blir en invasjon.

– Det er uvanlig å drive med en sakte oppbygging over tid før man skal invadere. Hvorfor skal de sakte ruste opp og nærmest varsle angrepet på forhånd? Det andre er at det russiske propagandaapparatet ikke er i sving innenriks på en måte som jeg ville forventet. Hvis en krig var nært forestående, ville vi sett et helt annet trykk, sier hun.

Å bruke trusler mot Ukraina er enda mer effektivt når det kan tyde på at Russland er mer villige til å ofre noe i en varm konflikt i Ukraina enn det Nato-landene er.

– Om det skulle bli krig, vil ikke Nato-land ofre seg for Ukraina. Derfor ser Kyiv veldig svakt ut. Situasjonsforståelsen har endret seg de siste tre ukene. Signalene fra Nato er at de ikke kommer til å ville forsvare ukrainsk uavhengighet, mener hun.

Det kan Russland bruke for å få viljen sin overfor Ukraina.

– Russland føler at de er den sterkeste part og kan skifte mellom militært press og forhandlinger. De kommer nok til å forsøke å presse regjeringen i Kyiv ved forhandlingsbordet om Minsk II avtalen, for å få dem til å akseptere en avtale om som gir utbryterrepublikken Øst-Ukraina autonomi – noe Kyiv ikke ønsker.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter