Nyheter

Jurist tror Ropstad-intervju kan styrke mistanke om uaktsomt bedrageri

PENDLERBOLIG: Kjell Ingolf Ropstad kommer med innrømmelser i nytt TV-intervju om «gutteromsaken». – Det avgjør neppe, men kan styrke en politisak, sier jussprofessor.

– Informasjon som er åpent tilgjengelig har politiet selvsagt lov til å se hen til i sin helhetsvurdering av saken. Det vil inngå i den samlede bevisbyrden.

Det svarer jussprofessor Jørn Jacobsen når Vårt Land spør om nye uttalelser fra Kjell Ingolf Ropstad kan bli brukt i politiets etterforskning av om politikere har begått bedrageri.

Uttalelsene kom i et intervju på den kristelige kanalen TV Inter sist søndag, der Ropstad letter på sløret om tårer, press og anger da «gutteromsaken» raste rundt valget i høst.

Aftenpostens første og andre avsløring om Ropstads pendlerboliger og skatt endte med at han trakk seg, både som statsråd og som KrF-leder. Flere avsløringer om stortingspolitikere og regjeringstopper fulgte i tiden etter.

Ropstad: Ville «utnytte enda bedre disse ordningene»

I samtale med pastor Egil Svartdahl erkjenner Ropstad at han har gjort «en ganske stor feil» og at «det var med den hensikt å spare skatt».

– Som politiker... så privilegert – og likevel å ønske å utnytte enda bedre disse ordningene og virkelig få tynt ut... Det burde jeg ikke gjort, sier Ropstad intervjuet.

Jussprofessor Jørn Jacobsen

Det ble spilt inn rett før politiet varslet etterforsking av om stortingspolitikere har begått bedrageri. Det var i november. Tirsdag meldte TV2 at politiet nå skal kalle inn politikere til avhør, men at ingen har status som mistenkt ennå.

Professor: – Kan neppe avgjøre

Vårt Land har spurt jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jørn Jacobsen, hva Ropstads uttalelser kan få å si for ham og politiets etterforskning.

– Gjør de det mer sannsynlig at han får status som mistenkt, eller blir siktet?

– Hvis politiet kommer fram til at Ropstad har fremmet krav som det ikke er rettslig grunnlag for, kan slike uttalelser bidra til å styrke mistanken, men jeg tror ikke de blir avgjørende i seg selv, svarer Jacobsen, som er ekspert på strafferett.

– Men hvis politiet skal vurdere om det er grovt uaktsomt bedrageri, vil slike uttalelser styrke oppfatningen av at han har opptrådt grovt uaktsomt, at han har beveget seg på tynn is for økonomisk vinning, sier han.

Han understreker at det er forskjell på å ville «tyne reglene innenfor de lovlige rammene» og det «å gi feil opplysninger og kreve dekning av utgifter man ikke har krav på».

Kjell Ingolf Ropstad i intervju med TV-pastor Egil Svartdahl.

Dette avgjør straffen for bedrageri

Mens mindre bedrageri gir bøter har vanlig og grovt bedrageri en strafferamme på to og seks år.

– Generelt så styres straffen av hvor stor den økonomisk vinningen har vært, og graden av skyld – om det er forsettlig eller uaktsomt bedrageri. I alminnelighet er straffene for misbruk av offentlige midler ganske strenge, sier Jacobsen

Før valget avslørte Aftenposten at Ropstad som stortingspolitiker i en periode var folkeregistrert hos foreldrene for å beholde gratis pendlerbolig i Oslo, selv om han eide bolig nær byen.

Etter valget innrømmet Ropstad at han som statsråd avtalte med foreldrene sine å dekke noen av deres boutgifter for å spare skatt på statsrådboligen han fikk i 2019. Ifølge Aftenposten betalte han aldri de pengene. Ropstad hevdet Statsministerens kontor sa at han ikke trengte å betale likevel.

– I allmennhet gjelder prinsippet at man skal ha dekning for reelle utgifter. Hvis man tenker seg at man har konstruert en situasjon for å øke egen inntekt, så har man formodningen mot seg, sier professor Jacobsen.

Hans fagfelle ved Universitetet i Oslo, professor Alf Petter Høgberg, har sagt til Vårt Land at stortingspolitikere neppe blir dømt for bedrageri.

Årsaken er at loven stiller strenge krav om forsett og at Stortingets regelverk om pendlerboliger er uklart, forklarte Høgberg.

OSLO  20111115. Ankesaken i den såkalte stortingspensjonssaken mot Magnus Stangeland startet i Borgarting lagmannsrett tirsdag. Stangeland ble dømt til 60 dagers fengsel i tingretten. Stangeland har anket over lovanvendelse og straffeutmåling. Forsvarer Svein Aage Valen til høyre.
Foto: Heiko Junge / NTB

Mener Stangeland-saken kan tale til Ropstads fordel

Uklarhet i regelverket vil tale til Ropstad og andre stortingspolitikere sin fordel, samtykker Jacobsen.

Han viser at Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) ble siktet for bedrageri, etter at en gransking avslørte at seks stortingsrepresentanter hadde mottatt uberettiget pensjon.

– Stangeland ble frifunnet nettopp fordi han hadde forhørt seg med Stortingets administrasjon, bedt om klarhet i hva han skulle forholde seg til. Det vil være en klar fordel for Ropstad sammenlignet med om han var innforstått med hva reglene var.

Men Anders Talleraas ble dømt til betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri. Nettopp dette straffebudet viser også Jørn Jacobsen til:

– Foruten bedrageri, som krever forsett, så har vi straffebudet om grovt uaktsomt bedrageri.

Synes Ropstad-intervju er vanskelig å tolke

Jussprofessoren synes det er vanskelig å lese klart ut av Ropstad-intervjuet hva han visste om lovligheten av det han gjorde:

– Han kan tolkes dit hen at han oppfattet det som lovlig, men mener det er etisk betenkelig i etterkant. Det er en stor forskjell fra om han visste at det var ulovlig og likevel tok en spansk en, som det heter på folkemunne, sier Jacobsen.

– Men jo mer usikkerhet det blir, desto mer sannsynlig blir det at politiet overlater det til Skatteetaten å håndtere disse sakene administrativt.

Oslo 20210918. 
KrF-leder og barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad på sin andre pressekonferanse på to dager etter Aftenpostens sak om at han hadde tatt aktive grep for å unngå skatt på statsrådsboligen han benyttet.
Foto: Annika Byrde / NTB

Skatteetaten på banen: – Skal en del til før det blir straff

For også Skatteetaten har åpnet kontrollsak om stortingspolitikeres og statsråders pendlerboliger.

Den vanligste reaksjonen fra Skatteetaten er tilleggsskatt, men myndighetene har et spekter av reaksjoner i skattesaker – fra «korrigerende tiltak» til straff, påpeker Jørn Jacobsen.

– Det avhenger av hvor alvorlig man bedømmer forholdet. Det skal en del til før det blir snakk om straffansvar, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter