USAs Cuba-boikott har vart i 60 år

Boikotten er en av de lengste i sitt slag noensinne. Presidentordre nummer 3.447 ble signert av John F. Kennedy 3. februar 1962. Fire dager senere var all handel mellom USA og Cuba forbudt.

Begrunnelsen var at Cuba hadde alliert seg med den kommuniststyrte delen av verden.

Dagen før iverksettelsen passet Kennedy på å bestille en leveranse på 1.200 cubanske sigarer, et produkt som siden 7. februar 1962 har vært ulovlig for amerikanerne.

John Kavulich, som ledet rådet for handel og økonomisk samarbeid mellom USA og Cuba, uttalte at boikottens hensikt var å presse fram en endring i regimets atferd.

I dag er begrunnelsen en annen. Boikotten blir rettferdiggjort ved å peke på menneskerettighetsbrudd, samt Cubas støtte til Venezuelas president Nicolás Maduro.

Fra sanksjoner til boikott

Men sanksjonen har ikke fått Cuba til å endre kurs, verken når det gjelder politiske allianser eller menneskerettigheter

– Det er ikke bare begrunnelsen som har endret seg, det gjelder også hvordan Cuba håndterer situasjonen, sier den cubanske forskeren Alina Lopez Hernandez

– Så lenge det var bilateralt, var det enklere for Cuba, påpeker hun.

De første 30 årene med sanksjoner, da Cuba fortsatt hadde Sovjetunionen i ryggen, ble boikotten knapt nevnt av den cubanske regjeringen. Men etter at USA vedtok lover i 1992 og 1996 som skjerpet sanksjonene, har selskaper og utenlandske banker med virksomhet på Cuba måttet tåle harde straffetiltak.

– Med disse to lovene har boikotten mistet sin bilaterale karakter. Den har blitt eksternalisert og blitt til en blokade, sier Lopez.

Cubas regjering anslår at boikotten har forårsaket skader på landets økonomi for 150 milliarder dollar de siste seks tiårene. Også FN har gjort lignende anslag.

Siden år 2000 er imidlertid mat unntatt sanksjonene, men Cuba må fortsatt betale for matimport med kontanter.

[ Vårt Land i Cuba: Revolusjonen skulle skape eit kommunistisk mønstersamfunn på USAs dørstokk ]

30 år med FN-fordømmelse

Hvert år siden 1992 har Cuba fremmet et forslag om å fordømme sanksjonene under FNs hovedforsamling i New York. Første gang fikk Cuba støtte fra 59 land. I dag stiller de aller fleste FN-medlemmene seg bak fordømmelsen.

Kun USA og Israel har konsekvent vært imot erklæringen, bortsett fra i en kort periode under president Barack Obama, som forsøkte å lempe på boikotten. Men selv ikke Obama hadde noen mulighet til å oppheve alle sanksjonene ettersom Helms Burton-loven fra 1996 forbyr enhver president å endre sanksjonene ved hjelp av en direkte presidentordre, såkalte dekreter.

I dag er det ikke utenrikspolitikken som er avgjørende for at USA fortsatt boikotter Cuba. Tvert imot. Helt siden Cuba mistet sin strategiske betydning etter den kalde krigen, har det vært innenrikspolitiske hensyn som har ligget bak, mener Ric Herrero ved Cuba Study Group.

Eksilcubanerne i vippestaten Florida var lenge en så viktig velgergruppa at stemmene deres kunne avgjøre hvem som ble USAs neste president. I dag kommer jokeren fra delstaten New Jersey og den demokratiske senatoren Bob Menendez, som er sønn av cubanske innvandrere.

– Fordi Senatet er splittet på midten, trengs stemmen hans for å få igjennom vedtak. For å blidgjøre ham er denne administrasjonen villig til å følge ham når det gjelder Cuba, sier Herrero.

Intern blokade

På Cuba blir landets økonomiske problemer også knyttet til det mange kaller en «intern blokade», som viser til det enorme byråkratiet, kraftig sentralisering og mangel på intensiver for produsenter, ifølge økonomen Omar Everleny Perez.

– Den amerikanske blokaden er økonomisk sett en av grunnene til situasjonen på Cuba, men ikke den eneste, sier han.

Ettersom Cuba er ute av stand til å produsere varene landet trenger, er 80 prosent av forbruksvarene importert.

Tiltak for å liberalisere privat sektor har kommet sent, og endringene skjer langsomt ettersom mesteparten av økonomien er statskontrollert.

For Alina Lopez Hernandez er den hjemlige politikken viktigere for å forklare situasjonen på Cuba enn den amerikanske blokaden.

– Skjerpingen av blokaden kom på 1990-tallet, men den dårlige politikken er historisk. Den stammer fra 1960-tallet, sier hun.