Lazarus lever farlig når det er valg i hjemlandet

Med sin hvite hud skiller den kristne gatemusikeren Lazarus Chigwandali seg ut i folkemengdene i Malawis hovedstad Lilongwe. Her sitter han ofte og spiller på banjoen sin, bygget hjemme av en gammel blikkboks og stålstrenger fra en sykkelbrems.

For en del år siden flyttet han fra hjembygda til Lilongwe for å leve av musikk. Det var vanskelig, til tross for mange timer med banjo i gatene, tjente han bare småpenger. Men så en dag ble håpet tent. En bil stoppet der han satt og lekte utenfor et kjøpesenter.

En kvinne gikk ut.

– Hun kom bort til meg og sa at fra i dag vil livet ditt aldri bli det samme igjen, du vil aldri bli fattig igjen, sier Lazarus Chigwandali.

Kvinnen hevdet at mannen hennes ønsket å spille inn et album med ti sanger med ham, og at Chigwandali ville motta tilsvarende cirka 9.500 norske kroner for hver sang. Enorme summer i Malawi, et av de fattigste landene på jorden.

– Så jeg hoppet i bilen med henne.

Men kvinnen hadde ingen intensjon om å spille inn noen plate. I stedet hadde Lazarus, som ble født med albinisme, blitt kidnappet. Det skulle han snart komme til å forstå.

Kroppsdeler brukes i ritualer

Albinisme påvirker blant annet produksjonen av pigmentet som gir hud, hår og øyne farge. Den finnes over hele verden, men spesielt i mange afrikanske land, hvor den forekommer i noen få promiller av befolkningen.

Det at personer med albinisme er så uvanlige og iøynefallende gjør dem sårbare. Å få et barn med albinisme kan bety et stort stigma for familien. For barnet venter ofte et liv preget av diskriminering og ekskludering.

Men også frykt.

For i Malawi og mange andre afrikanske land er troen på trolldom og magi utbredt, og kroppsdeler fra en person med albinisme anses å ha magiske krefter. Derfor blir de kidnappet, lemlestet og til og med myrdet.

Det er mistanke om at forbrytelsene ofte skjer på oppfordring fra såkalte heksedoktorer.

Kroppsdelene kan deretter brukes i magiske ritualer som sies å bringe lykke og velstand. Heksedoktorens kunder kan være svært forskjellige: Politikere som ønsker å vinne valg, idrettsutøvere som søker snarveien til seier, forretningsmenn som ønsker å sikre økonomisk suksess. Blant mange andre.

Varslet av hushjelpen: «Løp!»

Selvfølgelig visste Lazarus Chigwandali alt dette da han satte seg inn i bilen. Men fristelsen etter penger og suksess ble for sterk. De dro til et hus utenfor Lilongwe. Bilen kjørte innenfor murene, portene ble låst. Lazarus fikk beskjed om å vente i bilen.

– Etter en lang stund kom det en hushjelp ut av huset. Hun hvisket til meg at de planla å selge meg i Tanzania. Hun sa: «Løp, ikke stopp».

Hushjelpen låste opp portene og han flyktet. Kvinnen som hadde lurt Lazarus inn i bilen ble arrestert og dømt for kidnappingen. Senere fortalte hushjelpen, som selv hadde en slektning med albinisme, hvordan hun hadde hørt kvinnens planer og at tjenerne i huset hadde fått beskjed om å låse Lazarus inne på soverommet og kle ham i fine klær mens de ventet på videre transport til Tanzania hvor han skulle selges.

Drap øker når det er valg

Ifølge den malawiske organisasjonen Association for Persons with Albinism (APAM) har det siden 2014 blitt dokumentert opptil 200 angrep på personer med albinisme i Malawi, inkludert rundt 25 drap. I tillegg hender det at graver skjendes.

Det antas at mørketallet når det gjelder angrep er stort, mange er ikke anmeldt. Organisasjonen begynte å kartlegge angrep i forbindelse med valget i 2014 fordi de så ut til å øke nettopp i valgtider. Mønsteret gjentok seg under neste valgkamp, sier organisasjonens styreleder Ian Simbota.

– Fra januar 2019 og frem til valgdagen i mai det året hadde vi mange flere angrep enn normalt, sier han.

Så roet det seg. Men valget ble annullert i retten og i månedene før omvalget i 2020 økte angrepene kraftig igjen. En FN-rapport i 2019 slår fast at den samme tendensen har vært sett i valgbevegelser i flere afrikanske land.

Faren ville myrde barna

– Heksedoktorer råder politikere til å skaffe kroppsdeler fra personer med albinisme før valg, slik at de kan utføre ritualer som påstås å hjelpe politikere med å vinne valget, sier Ian Simbota.

Ian Simbota, som er en kjent radioprofil på statskanalen MBC, hadde selv en mørk oppvekst. Etter at moren fødte to barn med albinisme, han selv og søsteren, sa faren at familien hadde blitt dratt ned i gjørma.

– Han foreslo for min mor at de skulle drepe oss. Men moren min nektet, så ble de skilt.

Faren var imidlertid fortsatt fast bestemt på å myrde barna sine, sier Ian Simbota. Derfor flyktet hele familien fra hjembygda til byen. Ian Simbotas skolegang ble kaotisk. Han hadde ingen venner, ble mobbet for sin hudfarge og droppet ut av skolen tre ganger. Til og med noen lærere lo av ham.

– Men til slutt lærte jeg en strategi for å overleve.

Kjenner seg aldri trygg

Selv har han aldri hatt et angrep selv, men frykten er der alltid. Faktisk er en nær slektning, for eksempel en ektefelle eller nær venn, ofte involvert i angrepene.

– Jeg kan aldri være sikker på at vennene mine virkelig er vennene mine. Ville de være i stand til å motstå fristelsen hvis de ble tilbudt en stor sum penger for livet mitt? Jeg føler meg tryggest når jeg er alene. Men på den andre siden kommer følelsen av at jeg kan bli angrepet, at jeg ville trenge et våpen for å beskytte meg selv.

Da angrepene økte i forbindelse med valget i 2020, hevet Ian Simbota stemmen. Den daværende regjeringen gjorde ingenting for å stoppe angrepene, som så tydelig var knyttet til valgkampen, mente han.

Resultatet var at han fikk sparken fra MBC, noe som skapte overskrifter i malawiske medier.

– Det begynte med mystiske anonyme telefoner, så mistet jeg plutselig jobben.

Tar ikke dem som betaler

Det var først sommeren 2021, etter at en ny regjering ble satt inn og Ian Simbota tok saken til retten, at han fikk radio-jobben tilbake. Han er imidlertid fortsatt kritisk til at myndighetene ikke gjør nok for å stoppe angrepene.

APAM krever at det gjøres en omfattende undersøkelse av hvordan markedet for kroppsdeler fra personer med albinisme ser ut. For for øyeblikket er det ingen som vet. Alt skjer i det skjulte.

– De som blir pågrepet i dag er kun de som begår handlingen, ofte yngre menn. Men politiet etterforsker aldri hvem som betaler for dem.

– At dette svarte markedet avsløres og eksponeres vil være det viktigste vi kan gjøre for å skape trygghet for oss med albinisme. Men så lenge etterspørselen etter kroppsdelene våre eksisterer, kan hver dag være vår siste.

Søker trøst i sin tro

For Lazarus Chigwandali, gatemusikeren, er frykten også der konstant, spesielt etter kidnappingen. Både han og de to av barna hans, som også har albinisme, beveger seg forsiktig hvis de skal utenfor hjemmets trygge mur og stabile jernport.

Han prøver å finne trøst i sin kristne tro, noe han ofte kommer tilbake til i sangtekster. Som i sangen Timponde satana (som betyr å trampe på djevelen). «Up, up Jesus, down, down devil» synger han som et mantra.

– Sangen handler om oss med albinisme, som prøver å overleve i hverdagen, og alle disse menneskene som vil trekke oss ned og som begår disse barbariske forbrytelsene mot oss. De er som djevelen selv, sier han.

Oppdaget av musikkprodusent

Akkurat denne sangen spilte han en dag på gaten i Lilongwe da en britisk turist gikk forbi. Hun tok opp mobilen og filmet. Filmen ble sett av deen London-baserte, svenske musikkprodusenten Johan Hugo Karlberg. Han ble så imponert over det han hørte at han bestemte seg for å prøve å spore opp Lazarus for å spille inn en plate med ham.

– Men med tanke på det jeg hadde vært gjennom tidligere, fryktet jeg at dette var et nytt forsøk på å kidnappe og selge meg. Så jeg flyktet faktisk fra Lilongwe og dro tilbake til hjembyen min, etter at de kontaktet meg.

Overtalelse var nødvendig fra en artistkonsulent som Lazarus stolte på, før han våget å returnere. En tid senere dro Johan Hugo Karlberg til Lilongwe for å spille inn Lazarus Chigwandalis debutalbum Stomp the Devil, som ble utgitt i 2019.

– Å få spille inn plata gjorde meg så lykkelig, så lykkelig, minnes han.

Spiller på gata – til hele verden

Samtidig ble det spilt inn en kort dokumentarfilm om ham, en film støttet av Madonna, som i mange år hadde et dypt engasjement for landet, og som også adopterte malawiske barn. Filmen hadde premiere på Tribeca Film Festival samme år som albumet ble gitt ut.

Lazarus Chigwandali fortsetter å spille på gatene i Lilongwe. Men gjennombruddet gjorde også at han kunne spre budskapet sitt om forholdene for mennesker med albinisme i Malawi til et verdenspublikum også.

– Jeg har tenkt mye på navnet mitt, Lazarus. Lazarus i Bibelen ble reist opp fra de døde av Jesus. Selvfølgelig er det en likhet i hvordan jeg reiste meg. Men kampen er ikke over, frykten er ikke borte.

2025 er valgår igjen og hvis det ikke skjer noe radikalt, vil angrepene øke igjen.

– Det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å be til Gud om at jeg og barna mine skal bli skånet.