Slik forsvarer Ukraina seg mot informasjonskrigen

UKRAINA: Ukraina forbereder seg på mulig ny, russisk invasjon. Men myndigheter og sivilsamfunn er allerede i gang med å bekjempe den russiske informasjonskrigen.

Nyheter

– Russland begynte med desinformasjon allerede da Ukraina ble selvstendig i 1991. De sa at Ukraina ikke var en egen nasjon, men en del av Russland. Den eneste grunnen til at Ukraina var en selvstendig stat, var at vestlige politikere ville bruke den som et våpen mot Russland, sier Roman Kulchynskyj, redaktør for IT-magasinet TEXTY, til Vårt Land.

Siden 2014 har russiske og russiskvennlige kilder kommet med en jevn strøm av falske nyheter, konspirasjonsteorier og forvrengte fakta. Målgruppene er ukrainere, russere og politikere, media og publikum i vest.

Skal gjøre folk mistroiske og motløse

Budskapene som rettes mot det ukrainske publikumet skal skape og forsterke konflikter. Slik skal man svekke tiltro til myndighetene og troen på at det er mulig å forsvare seg mot et russisk angrep.

– Mye av desinformasjonen er ikke rettet mot et prorussisk publikum, men mot ukrainere som ikke har så sterke meninger og ikke leser så mye nyheter, fortsetter Roman Kulchynskyj.

– Ofte tar de tak i virkelige problemer, men blåser dem opp. Og når vi får gjennomført viktige politiske reformer, fremstiller de dem på en negativ måte, og angriper dem som står bak.

Brukte evakuering til å skremme publikum

– De er generelt svært gode på å utnytte svakheter, selv de som ser ut som småting ved første blikk, sier Mykola Balaban.

Ukraina

Da Maidan-revolusjonen brøt ut i 2014 var Balaban PhD-student ved Yad Vashem-senteret for holocauststudier i Jerusalem. Han ble fortvilet over hvordan fortellinger hele tiden ble manipulert, slik at det var vanskelig å forstå og formidle hva som egentlig skjedde i Ukraina.

I dag er han nestleder for Senter for strategisk informasjon og informasjonssikkerhet, som er underlagt det ukrainske kulturdepartementet og skal motarbeide og styrke oppmerksomheten rundt desinformasjon. Nylig trakk USA ut familiene til de ansatte ved ambassaden i Kiev. Dette skapte frykt for at en russisk invasjon var like rundt hjørnet. Sannheten var imidlertid mindre dramatisk, ifølge Balaban.

– Russland brukte dette til å fortelle ukrainere at USA mener krigen er nært forestående, og ikke kommer til å hjelpe oss. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan enkle fakta kan brukes som et våpen for å skape desinformasjons-fortellinger. For å motvirke disse, skrev vi en artikkel om EU-landene som ikke hadde evakuert, sier Balaban.

Hackerangrep ment for å skade

For øyeblikket holder senteret på å etterforske det store hackerangrepet mot nettstedene til ukrainske myndigheter. Mykola Balaban mener angrepet har flere nivåer: For det første, å fortelle folk at de er sårbare og gi dem inntrykk av at de kan få tak i personlige data uten problemer. For det andre, å late som om polakker stod bak.

– På den måten sa de: «Dere tror dere bare er sårbare i øst. Men dere har problemer i vest også – polakkene hater dere også.» Det tredje nivået var politisk. President Zelenskij har vært en forkjemper for det han kaller «å ha staten i mobiltelefonen». Folk skal ha tilgang til alle statlige tjenester gjennom en app. Så her handlet det om å skade presidentens visjon, sier Balaban.

Ukraina

Også koronapandemien har blitt brukt til å skape frykt og mistro til ukrainske myndigheter og Ukrainas vestlige partnerne.

Blant annet har det blitt spredt konspirasjonsteorier om at koronaviruset ble laget i amerikanske biovåpen-laboratorier på ukrainsk jord.

Sosiale medier som kanal

Viktige kanaler for desinformasjon er Facebook, Telegram og det Kulchynskyj kaller «søple-nettsteder». Ifølge ham er det private selskaper i Russland, Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan som ansetter folk til å poste i sosiale medier, og som tar oppdrag for alle som kan betale. En annen kanal er meldingsappen Viber.

Mykola Balaban forteller: – For et par år siden, i begynnelsen av pandemien, kom det et fly fra Wuhan med evakuerte ukrainere. De ble fraktet til et sanatorium i Novi Sanzhary nær Poltava for to ukers karantene. Noen begynte å spre rykter gjennom Viber om at de var svært smittsomme, slik at det nesten ble opptøyer da bussene kom med de evakuerte. Journalister som har etterforsket, mener det åpenbart var en informasjonsoperasjon.

Ukraina

Ulike fortellinger i hvert land

I 2014 handlet budskapet rettet mot et vestlig publikum om at Maidan-revolusjonen var et kupp, og at Ukraina var i kaos og dominert av fascister. I dag handler det mer om at Ukraina er den aggressive parten, og klare til å angripe opprørsrepublikkene i øst. Det samme budskapet spres nå mot et russisk publikum.

Volodymyr Jermolenko, redaktør for den engelskspråklige informasjonsportalen Ukraine World, forteller at fortellingene som spres i vest, varierer fra land til land. Tyskspråklige Facebook-sider og Telegram-kanaler har ofte et antikrigsbudskap og hevder at den russiske troppeansamlingen på grensen er et svar på ukrainsk aggresjon. Franske nettsider spiller på frykt for islamsk innvandring, og på Putins Russland som kan forsvare Europa mot dette.

I USA er det stemmer som sammenligner militær støtte til Ukraina med hva som hadde skjedd hvis Russland plasserte styrker i Mexico.

«Falskt flagg» som påskudd for krig

I 2014 hevdet russiske medier at russisktalende var i fare, for å rettferdiggjøre okkupasjonen av Krim og opprettelsen av de to opprørsrepublikkene. I 2008 brukte Russland trusselen om et angrep på russiskstøttede opprørere der som påskudd til å invadere Georgia.

– Vi frykter at det vil bli fabrikkert en hendelse der ukrainerne blir beskyldt for å angripe med våpen de har fått vestfra, sier Mykola Balaban.

Roman Kulchynskyj frykter at det kan bli forsøk på å demoralisere soldater og familiene deres.

– I 2014 sendte de tekstmeldinger til soldater om at de var omringet, det kan skje igjen. Det kan også bli sendt falske e-poster fra soldater om at de er omringet og at offiserene har stukket av, og oppfordre familiene til å gå ut og demonstrere mot myndighetene.

Ukraina

Ukraina er langt bedre rustet enn i 2014

Ukraina har i dag en rekke statlige og frivillige organisasjoner som motarbeider desinformasjon og forsøker å gjøre publikum bedre på å lese og forstå media. Mye av dette er et resultat av den brede mobiliseringen på Maidan og i møtet med den russiske invasjonen i 2014, som gav Ukraina et sterkt og vitalt sivilsamfunn.

– I 2014 var vi uforberedte. Vi hadde hatt tre måneder med demonstrasjoner, og holdt på å puste ut da Russland plutselig sendte inn «grønne menn» for å okkupere Krim-halvøya, og startet opprøret i øst, sier Vasyl Myeoschnichenko.

Han var med å etablere Ukraine Crisis Media Center i mars 2014, i løpet av bare to dager. De arrangerte daglige pressebrifinger, og organiserte presseturer, konferanser og møter så journalister skulle få førstehåndskjennskap til hva som foregikk.

– I dag vet vi at Russland kan invadere, vi har flere fungerende mediesentre og organisasjoner som sjekker og formidler fakta. Kunnskapsnivået blant utenlandske medier er også høyere, i tillegg til at det finnes flere engelskspråklige ukrainske medier nå, sier Myeoschichnenko.

Les mer om mer disse temaene:

John Færseth

John Færseth

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter