Nyheter

«Bloody Sunday» vekker vonde minner 50 år etter

NORD-IRLAND: Denis Bradley var 26 år da han så britiske soldater drepe 13 katolske demonstranter under en protestmarsj i Londonderry i Nord-Irland for 50 år siden.

I dag er han i 70-årene, men minnene om det som skjedde under massakren, er fortsatt klare. Det var et sjokk da han som ung prest overvar det alle trodde skulle bli en vanlig protestmarsj den 30. januar 1972, men som på sekunder forvandlet seg til et blodig kaos.

Demonstrasjonen ble holdt uten tillatelse, og det var ikke uvanlig med steinkasting og mindre sammenstøt. Men at britiske fallskjermsoldater skulle åpne ild mot den ubevæpnede folkemengden, som demonstrerte mot det britiske styret, var det ingen som hadde trodd.

– Plutselig hørte jeg skyting. Og det overrasket meg. Og en masse mennesker løp, forteller Bradley.

Like etter kom en gruppe mennesker bærende med det han husker som en svært ung mann. Han hadde alvorlige skuddskader.

Maisie McLaughlins (bildet) oldefar Bernard McGuigan var en av de 13 som ble drept 30. januar 1972. 50 år senere deltok hun i minnemarkeringen for oldefaren og de andre ofrene for Bloody Sunday-massakren i Londonderry. Foto: Peter Morrison / AP / NTB

Seks 17-åringer

– Jeg gikk bort og knelte ved siden av ham. Og jeg husker at jeg forsøkte å si noen få bønner. Det var full panikk. Folk løp overalt, sier han.

Bradley husker at det var svært mye skyting da han så livet ebbe ut av den unge mannen.

– Jeg husker ansiktsfargen til det unge mennesket. Jeg husker at det var grått, det var den type farge som følger med døden, forteller han.

I løpet av ti minutter ble 13 demonstranter drept uten forvarsel. Seks av dem var bare 17 år gamle. Ytterligere en mann døde av skuddskadene noen måneder senere.

Den 26 år gamle presten hadde sett folk dø før, men ikke så mange på en gang. Han kunne se soldater på hustakene som siktet og fyrte av. Der og da måtte han avgjøre om han skulle risikere sitt eget liv og gå fram til de døde som lå igjen på bakken. Han tenkte at han måtte gå fram for å kunne leve med seg selv i ettertid.

---

Hva er «Bloody sunday»?

  • «Den blodige søndagen», 30. januar 1972, åpnet britiske soldater ild mot en borgerrettsmarsj i Londonderry i Nord-Irland.
  • 13 sivile ble drept og 17 såret 30. januar, mens en 14. person døde flere måneder senere av skadene han ble påført.
  • Drapene økte den politiske spenningen i den selvstyrte britiske provinsen.
  • I april 1972 frikjente en juridisk granskningskommisjon soldatene og ga uttrykk for «sterk mistanke» om at demonstrantene hadde vært bevæpnet. Dette ble av mange sett på som et forsøk på hvitvasking.
  • I mars samme år ble provinsregjeringen avsatt og provinsen satt under direkte styre fra London. Dette varte fram til 1998.
  • I 1998 nedsatte daværende statsminister Tony Blair en ny kommisjon ledet av høyesterettsdommeren lord Saville for å granske hendelsene på nytt. Rapporten, som ble lagt fram 15. juni 2010, la all skyld på det britiske militæret.
  • 16. juni 2010 ba statsminister David Cameron om unnskyldning for drapene på vegne av den britiske regjeringen.
  • I 2019 ble en britisk soldat, kun omtalt som Soldier F, tiltalt for drapene. Men saken ble henlagt i 2021.

(Kilde: AFP, NTB)

---

Skutt i ryggen

– Jeg gjorde et forsøk, kanskje det var et dårlig forsøk, men jeg gjorde det, og noen sa at jeg ikke burde gå, minnes han.

Han husker spesielt en av soldatene, som bare fortsatte å skyte uten noe klart mål.

Etter hvert ble han og et tjuetall andre omringet av britiske soldater, som hadde forstått at Bradley var prest. De ble kjørt bort i en lastebil. Her mener Bradley at han må ha gått i sjokk, for det er mye han ikke husker.

Blant de andre som opplevde blodbadet på nært hold, var Jimmy Toye, som bare var 16 år den gangen. Han husker lyden av militærets kjøretøy og skuddene som ble avfyrt.

– Da fikk folk panikk. Jeg begynte å løpe, og folk løp og dyttet. En av karene som løp på min venstre side, ble skutt i ryggen, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– Jeg trodde at en eller to soldater kanskje hadde gått berserk, sier Toye.

– De var så grusomme.

Bloody Sunday

Viftet med lommetørkle

Blant ofrene var seksbarnsfaren Barney McGuigan. Han ble skutt av en soldat kjent som Soldier F., som ble tiltalt for drap i 2019. Men saken ble henlagt to år senere.

– Han drepte ham, mens han holdt opp hendene med et hvitt lommetørkle. Han skjøt ham i hodet. Du kunne se klart at han var ubevæpnet, det var ingen trussel. McGuigan var foran meg, jeg vil ikke beskrive det, men det var … forferdelig, sier Toye.

Det skulle ta 38 år før ofrene ble renvasket. Den første granskningen britiske myndigheter iverksatte, konkluderte med at IRA-terrorister hadde infiltrert demonstrasjonen, og at soldatene ikke hadde gjort noe galt,

John Kelly, som mistet sin 17 år gamle bror Michael, var blant dem som kjempet for og sikret at britiske myndigheter iverksatte en ny granskning. Den varte i tolv år, og i 2010 konkluderte endelig en britisk dommer med at alle ofrene var ubevæpnet, og at de ble drept enten mens de flyktet eller forsøkte å hjelpe andre.

Rapporten førte til at Storbritannias daværende statsminister David Cameron dypt beklaget det som hadde skjedd.

– Jeg vil stå opp for verdiene og prinsippene i kristen tro, sa Storbritannias statsminister, David Cameron, til forsamlingen i Christ Church i Oxford på fredag.

Fortsatt uro

– Soldatene trodde de skulle lære oss en lekse og knekke oss. Men heldigvis hadde det motsatt effekt. Uka etter var det en ny marsj, og da deltok 40.000, sier Jimmy Toye.

Søndag deltok hundrevis av mennesker i en minnemarsj der de gikk den samme ruten som ble skjebnesvanger for ofrene 50 år tidligere. Blant dem var slektninger av de drepte.

– Vi har kommet en lang vei videre siden grusomhetene den dagen, sa Michael McKinney i en tale under søndagens markering. Hans bror William var en av dem som ble drept.

– Dette er en stor milepæl i reisen vi har vært på i alle disse årene, sier John Kelly om 50-årsmarkeringen.

Han tenker fortsatt på broren, som han husker som en spøkefugl, full av liv. Men han respekterte foreldrene og ba om lov til å delta i marsjen som skulle ende med at han ble drept.

«Bloody Sunday» regnes som en av de verste hendelsene i løpet av de 30 årene som gjerne omtales som «The Troubles», og som endte med Langfredagavtalen i 1998. Da hadde Nord-Irland-konflikten krevd om lag 3.500 liv.

Bloody Sunday – dagen uskylden døde, står det på denne veggen i Londonderry. Bildet ble tatt søndag. Foto: Peter Morrison / AP / NTB

Radikalisering

«Den blodige søndagen» fant sted relativt tidlig under «The Troubles» og sendte mange unge katolikker rett i armene på den væpnede gruppa IRA.

Blant dem var Tony Doherty, som bare var ni år da faren hans ble skutt i ryggen og drept av en britisk soldat. Noen år senere, som 18-åring, forsøkte han å sprenge en bombe, men ettersom den ikke eksploderte, slapp han med fire år i fengsel.

– Massakren var fullstendig grunnløs, den juridiske prosessen i etterkant ble som en parodi i tillegg til tragedien. Den påvirket folk som vokste opp i Derry, som meg selv, i lang tid etterpå, sier Doherty.

Mer uro etter brexit

Konflikten mellom katolske nasjonalister og protestantiske unionister gjør seg fortsatt gjeldende, og den er blitt aktualisert etter at Storbritannia forlot EU.

I april i fjor utartet konflikten igjen i vold da ytterliggående unionister, som støtter det britiske styret i Nord-Irland, kastet brannbomber mot politiet og meningsmotstandere flere kvelder på rad. Uroen var den verste på flere år.

I mai er det igjen valg på den nordirske folkevalgte forsamlingen. Denne gangen kan seieren gå til Sinn Féin, som tidligere var den politiske fløyen av IRA.

Fortsatt drømmer mange katolske nasjonalister om at Nord-Irland en gang skal forenes med Irland, og ikke lenger være en britisk provins.

– Jeg håper jeg får oppleve det. Denne øya er for liten til å være delt, sier John Kelly.


Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter