Nyheter

Mye er fortsatt uavklart om deling av vaksineoppskrifter

Vaksinedekningen er fortsatt lav i store deler av verden. Spørsmålet om oppskriftene på vaksiner skal deles globalt for å få fart på vaksineringen, står fremdeles ubesvart.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Omikronvarianten har ført til at koronasmitten er på frammarsj store deler i verden, og en rekke land setter daglig nye smitterekorder.

Ekspertene har slått fast at omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom til tross for at den er langt mer smittsom enn de tidligere variantene. Dette kan bety en mulig vei ut av pandemien, har flere påpekt, selv om usikkerheten rundt dette fremdeles er stor.

Samtidig sliter mange land med trege forsyninger av vaksiner mot covid-19.

Mens store deler av Vesten for lengst er i full gang med å vaksinere innbyggerne sine for tredje gang, henger mange fattigere land etter og er fremdeles på første og andre vaksinerunde.

Det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax kunngjorde nylig at de bare har fått tilsagn om i underkant av 1,7 milliarder kroner hittil i år. Men de behøver nærmere 46 milliarder kroner for å kunne forsyne de fattigere landene i verden med vaksine i 2022.

Mutantfrykt

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte i forrige måned om at rike land ikke kan vaksinere seg ut av pandemien med oppfriskningsdoser fordi de med det fratar fattige nasjoner doser. I en slik situasjon kan koronaviruset fortsette å mutere videre i områder med lav vaksinedekning, advarte WHO.

Da er i så fall frykten at det til slutt vil komme en mutant som vaksinene ikke biter på, og dermed forlenges pandemien ytterligere.

– Dette er en egoistisk tilnærming fra Vesten. Dette er en blind tilnærming. Det er utrolig at vi fortsatt ikke innser hvor tett vi er koblet til hverandre. Det er derfor jeg kaller omikronvarianten det endelige beviset, sa Francesco Rocca, president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde halvmåne-foreninger (IFRC).

Røde Kors og Unicef er blant mange som har tatt til orde for å løse problemet ved å oppheve patentbeskyttelsen på koronavaksinene.

Dermed vil flere land selv kunne produsere vaksinen og få fortgang på vaksineringen.

– Skal oppmuntre til innovasjon

Legemiddelindustrien har på sin side advart om at det å dele oppskriftene uten kompensasjon kan motvirke utvikling av nye medisiner. Det kan ta mange år å utvikle nye medisiner, og patentbeskyttelsen sikrer nettopp at disse kostbare prosessene blir finansiert, hevder den Strasbourg-baserte patenteksperten Yann Basire overfor nyhetsbyrået AFP.

– Hovedtanken er å oppmuntre til innovasjon, sier Basire.

Dette var også et argument Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel lente seg på da hun i fjor motsatte seg å oppheve vaksinepatentet.

– Jeg tror vi trenger selskapenes kreativitet og innovasjonsånd, og for meg inkluderer dette patentbeskyttelse, sa Merkel, som la til at uten en slik beskyttelse vil ikke selskapene like raskt kunne produsere vaksiner tilpasset eventuelle nye virusvarianter.

Dessuten er situasjonen mer kompleks enn at man bare enkelt kan fjerne patentbeskyttelsen, understreker den Paris-baserte advokaten Cyra Nargolwalla overfor AFP.

– Dersom man opphever alle disse patentene, vil det ikke kun påvirke vaksinene, men også andre produkter som ikke har noe å gjøre med covid-19, sier hun.

Flere av de store legemiddelselskapene har i tillegg pekt på at det ikke er patentbeskyttelse som stikker kjepper i hjulene for vaksineringen globalt, men at det er mangel på vaksinekomponenter og utilstrekkelig infrastruktur som er de største hindringene.

Andre løsninger

Det finnes selskap i land over hele verden som ville vært i stand til å starte opp egen vaksineproduksjon, ifølge den FN-støttede internasjonale organisasjonen Medicines Patent Pool (MPP), som imidlertid understreker at det finnes løsninger som ikke nødvendigvis innebærer å oppheve patentbeskyttelsen fullstendig.

– Vi tror at en lisensmodell, tilsvarende den vi har for en rekke medisiner, også kan funke for vaksinene, sier administrerende direktør Charles Gore i MPP.

MPP ble etablert i 2010 for å kunne øke tilgangen til HIV-medisin til fattige land. Under koronapandemien har de gjort en rekke fremskritt for å tilgjengeliggjøre covid-medisin. I november ble det inngått avtaler for å øke tilgangen til flere koronatester, samt også Pfizers koronapille, som skal benyttes som behandling mot covid-19.

Forskere i Cape Town i Sør-Afrika er i gang med å utvikle en koronavaksine basert på Moderna-vaksinen. Målet er å lage en versjon som kan bli lagret i høyere temperaturer enn den originale vaksinen, som krever lagring i kalde frysere. Utviklingen er ennå i en tidlig fase, og MPP håper å kunne lande en lisensavtale med Moderna innen ferdigstillelsen av prosjektet, som er ventet å skje i 2023.

– Vi føler oss trygge på at vaksineprodusenter i fattigere land vil kunne bli i stand til å både produsere og distribuere i sine regioner, sier Gore.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter