Nyheter

Reagerer på opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning»

KJØNN: – Infoen de vil fjerne fra skolen, kunne spart meg 30 års helvete, sier Elisabeth Meling i Skeivt kristent nettverk. Nå skal hun møte én av mennene bak det polariserende oppropet.

– Deprimerende.

Slik var det for leder i Skeivt kristent nettverk, Elisabeth Meling, å lese oppropet «Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning», som Vårt Land omtalte mandag.

Oppropet, som er underskrevet av flere kristne profiler, hadde tirsdag kveld snart 5.000 signaturer.

Hovedbudskapet i oppropet er at skoler og barnehager «stadig oftere» formidler «at det finnes mer enn to kjønn, at kjønn er flytende, og at kjønn kan endres». Dette mener initiativtakerne er «en ideologisk forståelse av kjønn som bryter med etablert naturvitenskap».

– Hvis jeg hadde vært ti år yngre, kunne oppropet skapt grobunn for depresjonen og dysforien jeg kjente på den gang, sier Meling til Vårt Land.

Levde med kjønnsdysfori i 30 år

Lederen i Skeivt Kristent Nettverk er selv transkjønnet, og har tidligere skrevet et innlegg i Vårt Land om hvordan hun allerede seks år gammel visste «at jeg var kvinne på innsiden».

Der forteller hun om hvordan hun skammet seg og prøvde å fortrenge kjønnsidentiteten sin. Konsekvensen var at hun levde med kjønnsdysfori i over 30 år.

Kjønnsdysfori er en diagnose som viser til ubehag over «manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet», ifølge Store medisinske leksikon.

– Oppleves ikke så kristent

For Meling ble «et møte med Jesus» viktig på veien til å anerkjenne hennes indre jeg, fortalte hun i innlegget i fjor.

Hva tenker du om at flere kristne profiler har underskrevet oppropet, og at en av initiativtakerne er ansatt i en stor kristen organisasjon?

– Det er uheldig, for mye i oppropet er galt og sender et uheldig signal. Ved å underskrive går man god for en del splittende retorikk, som ikke oppleves så kristen, sier Meling.

Hun understreker at alle står fritt til å signere det de vil, men synes oppropet viser liten forståelse for mennesker «i min situasjon». Meling kaller tonen i oppropet «usaklig og respektløs».

– Kunne spart meg 30 år med helvete

I et innlegg i Vårt Land i november, stilte Meling dette spørsmålet til kristne ledere som skrev kritiske innlegg om kjønnsmangfold:« Vil du se meg som mer enn en ideologi?»

Når oppropet omtaler kjønn som «ideologi», og initiativtakerne bruker uttrykk som «radikal kjønnsteori», er det splittende og sårende retorikk, mener lederen i Skeivt kristent nettverk.

– Ordet «ideologi» brukes for å holde oss på armlengdes avstand, fremfor å lytte til historiene til dem det gjelder, nemlig de som er trans. Hadde jeg fått informasjonen vi snakker om da jeg var seks år, så kunne det ha spart meg for 30 år med sant helvete, sier hun.

Einar Helgaas, Teamleder for Vest og Møre og Romsdal Laget NKSS

Initiativtaker: – Skal møte Meling på kafé

Einar Helgaas er én av initiativtakerne bak foreldreaksjon-oppropet. Han er også teamleder i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) Region Vest.

– Jeg og Elisabeth Meling har allerede avtalt et møte på kafé, nettopp fordi vi ønsker å møte dem som er inne i det selv, svarer han på kritikken.

Han forklarer at de i oppropet ikke fikk «gjort all sjelesorgen» de gjerne skulle overfor mennesker med kjønnsdysfori, men i stedet prioriterte å ha «mange referanser til faglige artikler».

Helgaas understreker at han ikke er åpen for diskusjon om hvorvidt det bare finnes to biologiske kjønn. Men han sier han gjerne tar en lang samtale om alt «det sosiale› som er «oppå den grunnmuren».

– Vi kan ha fryktelig mange samtaler om hvordan vi lever våre liv ut fra at vi er gutt eller jente, men vi aksepterer ikke at våre barn får høre noe som vitenskapen for lengst har funnet ut av, sier han.

Oppropet erkjenner at «noen barn bryter med tradisjonelle kjønnsnormer, andre kan føle ubehag ved kroppen sin», men hevder likevel at det ikke betyr at mennesker er «født i feil kropp».

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter