Nyheter

Klimaministeren: – Vi har gjort en for dårlig jobb

KLIMA: Klimaforsker ber politikerne ta ansvar for manglende utslippskutt, og være ærlige om at oppvarmingen kommer til å overstige 1,5 grader. Klimaminister Espen Barth Eide og eks-minister Sveinung Rotevatn tar selvkritikk.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg venter fremdeles på den statsministeren og den klimaministeren som tør å fortelle oss at vi kommer til å passere 1,5 graders oppvarming, sier klimaforsker Kikki Kleiven.

Hun er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, og ber politikere være ærlige om at målet om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader ryker.

I dag har verden blitt 1,1 grader varmere siden 1850. I fjor økte de globale klimagassutslippene etter en korona-dupp i 2020, og temperaturen er stadig på vei oppover.

Likevel: Slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Glasgow har som mål å begrense oppvarmingen til maks 1,5 grader, og lover en innsats for å holde målet i live. Men tallene viser at det blir vanskeligere å klare for hvert år som går.

– Jeg vet at noen liker å være optimistiske, og holde drømmen om 1,5 grader i live. Det er nå 2022 og vi er ikke i nærheten av å være på riktig spor for å redusere CO₂-utslippene med 50 prosent innen 2030, skriver klimaforsker Glen Peters på Twitter.

Han er forskningssjef ved Cicero, og forsker på klimagassutslipp. Ifølge hans analyser kan de globale utslippene øke med rundt 1,8 prosent i 2022, og ta verden enda lenger vekk fra 1,5-gradersmålet.

Savner politisk ansvar

Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Kikki Kleiven forstår hvorfor politikerne tviholder på 1,5-gradersmålet, fordi det sier noe om ambisjonsnivået. Hver 0,1 grader med redusert oppvarming teller. Hvert tonn med CO₂-kutt teller.

Likevel ønsker hun mer åpenhet om hvor urealistisk 1,5-gradersmålet er, og ikke minst: at politikerne tar ansvar for at det har gått dårlig med norske utslippskutt så langt.

– Jeg vil ha statsministre og klimaministre som ser folk i øynene og innrømmer at klimaendringene er noe Norge faktisk har bidratt til. Å være tydelig og ta ansvar for Norges manglende utslippspolitikk de siste 20 årene, det er en mangelvare, mener Kleiven.

For få bein å stå på

Espen Barth Eide.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tar gjerne selvkritikk.

– Vi har gjort en altfor dårlig jobb alle sammen i alle år, på tvers av partilinjer. Vi har visst om klimakrisen lenge, men vi har gjort for lite, sier Barth Eide til Vårt Land.

– Hva burde ha vært gjort annerledes de siste 20 årene?

– Vi burde hatt mer investeringer i fornybart, vært flinkere til å spare energi, priset utslipp høyere og bygget verdikjeder for utslippsfrie alternativer.

– Mesteparten av Norges økte utslipp siden 1990 kommer fra sokkelen. Var det riktig å satse så tungt på olje og gass som det er gjort de siste 20 årene?

– Det som i hvert fall var feil, var at vi ikke gjorde mer for å få flere bein å stå på økonomisk. Både Solberg-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen har et kollektivt ansvar for at vi ikke klarte dette.

Samtidig peker Barth Eide på at høy lønnsomhet i petroleumsbransjen med stor fortjeneste for fellesskapet har gjort det vanskelig å investere tungt i grønne industrier.

Teknisk mulig

Også Barth Eides forgjenger, Sveinung Rotevatn (V), tar selvkritikk.

– Jeg tar ansvar for hvert tonn CO₂ vi slapp ut og ikke slapp ut da jeg var klimaminister. Jeg er glad utslippene gikk ned da Venstre styrte, men det har ikke gått fort nok, sier han.

De siste fem årene har utslippene gått ned, og totalt har de blitt redusert med 4,2 prosent fra 1990 til 2020, ifølge Miljødirektoratet.

Jeg tar ansvar for hvert tonn CO2 vi slapp ut og ikke slapp ut da jeg var klimaminister.

—  Sveinung Rotevatn, tidligere klimaminister

Hverken Rotevatn eller Barth Eide vil gå med på at 1,5-gradersmålet er umulig å nå, selv om de er enige i at det er svært vanskelig.

Teknisk sett mener verdens klimaforskere at det fremdeles er mulig å klare det innen slutten av århundret. Men bare så vidt.

I rapporten fra FNs klimapanel som skapte overskrifter i august, er det lagt fram fem utslippsscenarioer som varierer fra «best case» til «worst case».

I det beste utslippsscenarioet, der verden slipper ut minst klimagasser framover, kommer vi sannsynligvis til å passere 1,5 grader innen 2040 og 1,6 grader innen 2060. Men dersom utslippene går tilstrekkelig ned, kan temperaturøkningen stabilisere seg på 1,4 grader innen 2100.

Bilder av Espen Barth Eide (Ap) som tar over Klima- og miljødepartementet som var tidligere ledet av Sveinung Rotevatn (Venstre).

Når forskningen slår fast at det er det beste vi kan håpe på, mener klimaforsker Kleiven at det er å gripe etter halmstrå å tro at det kan gå.

Per i dag er vi på vei mot 2,4 grader oppvarming, hvis klimamålene i Paris-avtalen blir innfridd, ifølge Climate Action Tracker. Det blir de ikke per i dag.

– 1,8 grader er suksess

Klimaminister Espen Barth Eide gir Kleiven rett i at 1,5-gradersmålet er urealistisk. Men både han og Sveinung Rotevatn mener det er riktig å sette et så ambisiøst mål, og samtidig være ærlig om hvor krevende det er.

– Jeg mener det er en stor fare for at vi overskrider målene vi har satt oss. Men det er viktig å skille mellom det og den politiske enigheten om å nå 1,5-gradersmålet, sier han.

For hvis land, selskaper og finansinstitusjoner stresstester investeringer og politiske avgjørelser opp mot 1,5-gradersmålet, får det fortgang i utslippskutt. Hvis verden derimot setter 2 grader som mål, kan land og aktører forsvare mer utslipp, påpeker klimaministeren.

– Med 1,5-gradersmålet kan vi komme godt under 2 grader, selv om vi ikke klarer å komme under 1,5 grader. Hvis du og jeg snakker sammen i 2050 for å se hvordan det gikk, og verden har klart 1,8 grader, er det en politisk sensasjon.

Vil ikke forhåndskapitulere

Tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn (V) er på linje med Barth Eide.

– Jeg tror det er veldig farlig å svekke målet. Vi må heller jobbe hardere for å nå det. Jeg kan ikke helt se at det hjelper debatten å forhåndskapitulere, sier Rotevatn.

Også han er opptatt av at hver desimal teller.

– Det er ikke sånn at hvis vi ender på 1,4 grader blir det null klimaendringer. Det er heller ikke sånn at hvis vi ender på 1,6 blir det armageddon. Det blir verre jo varmere det blir.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter