Nyheter

Diakonhjemmet og Lovisenberg slår alarm: – Vi kan gå konkurs

KORONA: Oslos to ideelle sykehus går med kjempeunderskudd i 2021 som følge av pandemien. Nå etterlyser de garantier fra myndighetene.

75 og 80 millioner kroner. Det er underskuddet Diakonhjemmet og Lovisenberg sitter igjen med etter koronaåret 2021.

De blodrøde tallene skyldes kun økte utgifter og tapte inntekter som følge av pandemien, som Helse Sør-Øst (HSØ) ikke har kompensert dem for.

Nå slår styrelederne ved Oslos to ideelle sykehus alarm. Hvis ikke HSØ dekker underskuddet fra i fjor, vil det få konsekvenser for driften i år. Det kan gå ut over bemanning, infrastruktur og i verste fall befolkningen i bydelene Lovisenberg og Diakonhjemmet er lokalsykehus for.

Det vil i så fall være dypt urettferdig, synes Ingunn Moser, administrerende direktør ved Diakonhjemmet.

– Vi har hatt nest størst belastning av alle sykehusene i Norge under pandemien, målt i antall innlagte covid-pasienter om dagen per 1.000 innbyggere. Vi har tatt oss av befolkningen i bydelene våre, og vi har avlastet Ahus hele tiden, sier hun.

Derfor er det ekstra alvorlig for de ideelle

Årsaken til at situasjonen er ekstra alvorlig for de to ideelle sykehusene, er at de er organisert som aksjeselskap.

I motsetning til de offentlige har de ingen beskyttelse mot å gå konkurs, men en lovpålagt plikt til å handle hvis de går med underskudd. Det betyr at de må ta av sparegrisen, eller kutte i driften hvis årsregnskapet viser røde tall.

– Vi har en handlingsplikt, som vi må si ifra om. Vi kan ikke gå med underskudd over lengre tid. Det går ikke an. Vi kan gå konkurs, sier Moser.

Jeg kan ikke tro at HSØ vil fordele pengene slik at deres helseforetak går flere hundre millioner i pluss, mens de ideelle får store underskudd.

—  Tone Ikdahl, direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Både Diakonhjemmet og Lovisenberg har langsiktige avtaler med HSØ, som gjør dem til en integrert del av Oslos sykehustilbud. De to er lokalsykehus for befolkningen i tre bydeler hver. Menneskene der har krav på like gode tjenester som resten av byen.

– Det er andre år på rad vi er i denne situasjonen. Vi kan ikke gå med underskudd og tære på egenkapitalen i år etter år når vi leverer på oppdraget vårt. Når vi har en langsiktig avtale, må vi kunne forutsette forutsigbar finansiering. Det er underlig at vi ikke kan få det, sier Moser.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har valt å sjå bort frå faglege råd om å senke tiltaksnivået i vidaregåande skule frå raudt til gult. Foto: Torstein Bøe / NTB / NPK

Kjerkol vil gi 1,5 milliarder

Mandag varslet Støre-regjeringen at den ønsker å gi 1,5 milliarder kroner ekstra til de regionale helseforetakene.

Hensikten er «å sikre sykehusene økonomiske rammer til å håndtere pandemien i første halvår av 2022», svarer helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) når Vårt Land spør om pengene også skal dekke ideelles koronatap fra i fjor.

– Forventer du at HSØ kompenserer hele Diakonhjemmets og Lovisenbergs tap ?

– Jeg forventer at helseregionene fortsetter å vektlegge likebehandling mellom offentlige og ideelle sykehus med driftsavtale når de beregner kompensasjon for pandemirelaterte utgifter, svarer statsråden per e-post.

Mandag holdt Kjerkol den årlige sykehustalen. Der lovet hun at «når behandlinger utsettes ved sykehusene, skal vi erstatte bortfallet av den innsatsstyrte finansieringen.»

For Lovisenberg utgjør tapte inntekter som følge av avlyste operasjoner og behandlinger rundt en tredel av underskuddet på 80 millioner.

Delen eldre og fullvaksinerte som blir lagde inn på sjukehus med koronarelaterte symptom, aukar meir enn det FHI venta. 
Foto: Heiko Junge / NTB / NPK

Helse Sør-Øst åpner for å «disponere ytterligere midler»

På spørsmål fra Vårt Land om HSØ vil dekke underskuddet Lovisenberg og Diakonhjemmet har hatt som følge av pandemien i 2021, svarer økonomidirektør Hanne Gaaserød:

«Det kan bli nødvendig å foreslå overfor styret i Helse Sør-Øst RHF å disponere ytterligere midler».

Hun viser til at alle sykehus, også de ideelle, fikk dekket omtrent 95 prosent av sine rapporterte tap og utgifter som følge av pandemien i første halvår av 2021. Så snart HSØ mottar foreløpige årsregnskap, vil de gjennomgå sykehusenes koronakostnader i året som helhet.

De skal vurderes «opp mot tildelte midler i 2021 og eventuelt overførte midler fra 2020», skriver Gaaserød. Avgjørelsen faller i forbindelse årsoppgjøret for 2021.

Ingunn Moser

Savner garanti: – Må berolige styret

Ingunn Moser ved Diakonhjemmet klarer ikke å senke skuldrene etter å ha hørt signalene fra helseminister Kjerkol.

– De 1,5 milliardene oppfatter jeg ikke er ment å dekke allerede dokumenterte tap i 2021. Det betyr at vi fortsatt ikke vet noe om underskuddet vårt fra i fjor, sier hun.

– Hva bør skje nå?

– Vi trenger nå en garanti om at vi blir fullt kompensert for ansvaret vi har tatt under pandemien, også i 2021. Jeg håper å kunne berolige vårt styre innen utgangen av februar.

Svaret fra administrasjonen i HSØ er derimot et skritt i riktig retning, mener Moser.

Landsstyremøte

KrF-Bollestad: – Må vurdere å instruere HSØ

KrFs leder og helsepolitiker, Olaug Bollestad, tok opp pengeknipen til Diakonhjemmet og Lovisenberg i et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren allerede før jul.

– Ingvild Kjerkol bør instruere HSØ til å komme med pengene nå, betale for jobben de ideelle faktisk har gjort. Vi hadde en lignende situasjon i fjor. Da måtte Bent Høie pålegge HSØ å betal dem, sier Bollestad.

I fjor var det regnskapet for 2020 det sto om. Da gikk Lovisenberg akkurat i null, mens Diakonhjemmet endte med røde tall.

– Den gang ble det en ad-hoc-løsning på våren etter at saken ble løftet fra administrativt til politisk hold. Vi kan ikke gå flere år på den måten. Vi må vite at vi har forutsigbarhet, sier Moser.

Helseminister Ingvild Kjerkol har i alle tilfelle ingen planer om å gripe inn foreløpig. Hun vil la HSØ få gjennomgå de endelige regnskapene og gjøre sin vurdering om fordeling av utgifter.

Oslo  20180131.
Kronprinsesse Mette-Marit, helseminister Bent Høie og direktør Tone Ikdahl  deltar på åpning av nybygg for Psykisk helsevern ved Lovisenberg sykehus. 
Foto: Terje Pedersen / NTB

Dette kan bli konsekvensene ved Lovisenberg

Også direktøren ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Tone Ikdahl, er bekymret for om sykehuset får dekket «de reelle kostnadene» av pandemien i fjor. Konsekvensene er allerede alvorlige for sykehusets drift, fastslår Ikdahl.

– Hvor lenge kan dere leve med underskudd?

– Dersom HSØ ikke tildeler oss kompensasjon for dokumenterte pandemikostnader, og vi drar med oss underskudd fra 2021, så vil det få konsekvenser for driften i år. Da må vi drøfte med styret hva slags tiltak som skal til. For eksempel innen bemanning og infrastruktur, noe som vil svekke pasienttilbudet.

Også Lovisenberg har båret en av de tyngste koronabyrdene i 2021, sykehusets størrelse tatt i betraktning. Samtidig tegner store offentlige sykehus på Østlandet, som Ahus, til å gå med store overskudd, påpeker Ikdahl.

– Jeg kan ikke tro at HSØ vil fordele koronamidlene slik at deres egne helseforetak går flere hundre millioner i pluss, mens de ideelle lokalsykehusene som også oppfyller en del av sørge-for-ansvaret får store underskudd, sier hun.

En viktig årsak til underskuddene ved Lovisenberg og Diakonhjemmet, er at lokalsykehusene har færre funksjoner enn de store, forklarer de to sykehuslederne.

Derfor rammer koronapasientene en større andel av virksomheten. Slik forsvinner en større andel av inntektene samtidig som utgiftene øker, fordi de har færre ressurser å fordele.

NB: Denne artikkelen ble endret 16.01.22 klokken 16. Svaret fra Helse Sør-Øst ble utvidet noe.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter