Uværet Gyda har ført til oversvømmelse på gravplassen. Kirkeverge etterlyser mer penger til sikring

– Nå skjer det vi har varslet om i mange år. Og så lenge vi ikke får midler, vil dette fortsette, sier kirkeverge Andrea Hunger i Ålesund kyrkjelege fellesråd.

Stormen Gyda traff norskekysten onsdag 12. januar. I Ålesund har Byteelva flommet over sine bredder – og inn på Hatlehol gravplass – som et resultat av store mengder regn og vann fra snøsmelting.

– Hatlehol er vår største gravplass av de 24 vi har ansvar for, og som vi følger tett. Når vannet har gått tilbake, skal vi undersøke om det har oppstått skader. Vi er fortsatt midt i Gyda, og har ingen endelige svar, sier Hunger.

Ba kommunen om midler – fikk nei

Ålesund kyrkjelege fellesråd drifter gravplassene på vegne av kommunen. Hunger mener det haster å få sikre Ålesunds gravlunder mot ekstremvær. FNs klimapanel har slått fast at hyppigere og kraftigere ekstremvær er en svært sannsynlig konsekvens av menneskeskapte klimaendringer.

– Hvordan ruster dere gravplassene mot dette?

– Vi har kartlagt alle kirkebygg og gravplasser for å se hvilke investeringsbehov vi har. I investeringsbudsjettet i de siste to årene ba vi kommunen om investeringsmidler til gravplassene og kirkebygg, men fikk dessverre ikke godkjent noe, sier Hunger.

– Fellesrådet må få godkjent investeringsmidler til kartlegging og prosjektering av flomsituasjonen på gravplasser og kirkebygg, bedyrer hun.

Investeringsmidler er penger utenom de faste, generelle tilskuddene til vanlig drift. Fellesrådet og andre aktører kan årlig søke kommunen om slike midler. I november ble investeringsbudsjettet for Ålesund kommune i 2022 ferdigbehandlet. Også da fikk Ålesund kyrkjelege fellesråd nei til ekstramidler til gravplass-oppgradering.

– En krevende økonomisk situasjon

Vårt Land har vært i kontakt med Ålesund kommune, som understreker at de står i en krevende økonomisk situasjon, hvor de jevnt over må kutte hardt i kommunale utgifter. De peker likevel på at gravplasser er prioritert hos dem, og at kommunen bruker mer på kirke i snitt per innbygger, enn en gjennomsnittlig kommune på deres størrelse.

«Ålesund kommune har i eigen organisasjon pålagd kommunalområda ei innsparing på opp mot 8 %. Det vert derfor føreslått ein tilsvarande reduksjon på 8 % 2, 8 millionar kroner på overføring til Ålesund kyrkjelege fellesråd. Dette gjeld ikkje den delen av tilskotet som gjeng til gravplassar og renter og avdrag», heter det i en e-post fra Eva Vinje Aurdal i kommunen.

Hun understreker samtidig at kommunen gjør som best de kan for å ta vare på kirker og gravplasser i kommunen – med de midlene de har tilgjengelig på nåværende tidspunkt.

Ikke større skader

På Hatlehol gravplass er det ikke meldt om større skader. Så langt er bare noen gravlys og kranser skyldt vekk, ifølge daglig leder Sven Giske i Ålesund kirke.

– Dette er ei elv som vi i flere år har ville gjøre tiltak på. Det blir nok ingen store ødeleggelser heller, men vi vet det kommer til å bli mer ekstremvær, og det er høyt prioritert å gjøre noe med elva, sier Giske.

Han forteller at de har god kontroll og var forberedt på en mulig oversvømmelse.

– Vi skal bygge en voll av grus og overvåker elva utover dagen, sier Giske.

På lang sikt er planen å skifte ut tømmeret som avgrenser elveleie nedover – om pengene strekker til.

Merker klimaendringene

Resten av Møre bispedømme har ikke fått meldinger om skader på kirkebygg når Vårt Land ringer torsdag formiddag. Like fullt stålsetter bispedømmet seg for mer ekstremvær.

– Vi merker klimaendringene allerede, det kan nok kirkevergene bekrefte, sier Svein Magne Harnes, rådgiver for kirkebygg i Møre bispedømme.

Alle kirkeverger følger et årlig vedlikeholdsprogram der de systematisk kontrollerer kirkebyggenes tilstand – fra kjeller til spir. Slik skal kirkene sikres mot effektene av klimaendringer, som for eksempel lekkasjer, fuktskader, flom og jordras.

– Kirkene våre er en sentral del av den nasjonale og lokale kulturarven, og nå truer klimaendringene denne kulturarven. Og ikke bare kirkebyggene trues, men kirkestedene i sin helhet med gravplasser og andre bygg, sier Harnes.

– Skulle hatt flere midler

Harnes berømmer midlene staten har satt av til kirkevedlikehold de siste årene. En milliardsum tilsvarende verdiene fra Opplysningsvesenets fond er satt av til formålet.

– Men det er et stort vedlikeholdsetterslep på kirkene her. På vegne av kirkevergene kan jeg si at de gjerne skulle hatt flere midler tilgjengelig for å følge opp alle utfordringene de har, sier Harnes.

Nylig gjennomførte Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter den årlige kontrollen av norske steinkirkers tilstand. Rapporten viste at nesten halvparten av kirkene var i for dårlig stand.

– Den ekstra innsatsen fra Opplysningsvesenets fond er veldig sårt tiltrengt, det viser rapporten. Og den viser at statens innsats overfor kommunene hjelper, at den er veldig viktig og helt nødvendig, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe til Vårt Land den gangen.