Nyheter

15-åringer kan nektes koronavaksine: – Vanskelig å føle på for dem som ikke har tatt det valget selv

Over 70 prosent av barn i alderen 12-15 år har fått koronavaksine, men dersom én av foreldrene nekter, har ikke barnet noe å si i saken. Det kan være vanskelig for barna mener ungdomsorganisasjonen Press.

Barn mellom 12 og 15 fikk første dose med Pfizer-vaksinen Oslo i midten av september i fjor. Barn med svekket immunforsvar ble vaksinert allerede i august 2021.

Vaksineringen av barn i alderen 12-15 år startet i september i 2021, og ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) tirsdag, viser at 77,8 prosent av barn i alderen 12-15 år har tatt en dose med vaksinen. Foreløpig anbefales barn i alderen 12-15 år bare en dose.

For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 92,6 og 89,1 prosent.

Men, for at barn under 16 år skal få vaksinen, må begge foreldrene samtykke til vaksinering. Denne reglen gjelder for alle vaksiner som ikke er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Hvis vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet holder det at en av foreldrene samtykker.

– Vi har en aldersgrense for selvbestemmelse i spørsmål om helsehjelp i Norge som er 16 år, men det finnes tilfeller der vi mener det ikke burde være sånn. For eksempel bør transbarn få kjønnsbekreftende behandling uten at foreldrene skal kunne motsi seg det. Dette er barn i en sårbar situasjon, og behandlingen betyr mye for dem. Det viser at det finnes situasjoner der barn og unge burde ha mer selvbestemmelse. Hvis du har foreldre som er imot vaksiner og nekter deg å ta vaksinen, så kan du utsette hele skolen for smittefare som uvaksinert. Det er vanskelig å føle på for dem som ikke har tatt det valget selv, sier Isaac Elstad Røssnes.

Han er 1. nestleder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press.

1. nestleder i Isaac Elstad Røssnes.

Foreldrenes ansvar

– Barn under 16 år kan ikke velge selv, fordi barnet ikke kan forventes å ha oversikt over konsekvensene. Derfor er det foreldrenes ansvar å bestemme. Barn skal imidlertid høres og tas med på råd, sier professor Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø.

Hun er leder av forskergruppen for barnerett, og har skrevet en artikkel om korona og barns rettigheter i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål.

– Hvis barnet derimot nekter, er det større grunn til å respektere barnets ønske. Hvis barn i aldersgruppa 12-15 år nekter, så setter ikke helsepersonell vaksinen, selv om foreldrene ønsker det. Det vil være å anse som tvang. Barna har en rett til å nekte, selv om det formelt sett er foreldrene som bestemmer.

– Men hvis en 15-åring vil ta koronavaksine, og en av foreldrene nekter, så er det ingenting de kan gjøre – annet enn å bli eldre?

– Ja, da må de vente til de blir eldre, eller gå i nærmere dialog med foreldrene. Hovedregelen er at begge foreldrene skal samtykke til vaksinering, hvis begge har foreldreansvaret.

– Hvorfor er det sånn at barn ikke får ta disse avgjørelsene selv?

– Det er fordi det hører inn under foreldrenes ansvar og ha oversikt over konsekvensene. De voksne må sette seg inn i fordeler og ulemper, og det skal ikke overlates til barnets eget ansvar. Foreldrene er gitt et ansvar ut i fra hensynet til barnets beste, og ikke ut i fra hva som er best for dem selv.

Professor ved Norges arktiske universitetet (UiT), Trude Haugli.

Ikke for strengt

UNICEF Norge har tidligere kartlagt hvordan barn i Norge har opplevd smittevernrestriksjonene under pandemien. Direktør for barns rettigheter og bærekraft i organisasjonen, Kristin Oudmayer, forteller at de har hørt om enkelttilfeller hvor barn ikke har fått ta koronavaksinen fordi en eller begge foreldrene ikke samtykker.

De mener likevel at regelverket ikke er for strengt, og peker på at loven er i tråd med FNs barnekonvensjon.

– Etter vår mening er ikke loven for streng på dette punktet. Vi oppfordrer foreldre til å lytte til barnets mening, for så å komme til en enighet som er til barnets beste, samt søke opp informasjon fra helsemyndighetene om vaksineringen.

Isaac Elstad Røssnes fra ungdomsorganisasjonen Press mener barn i alderen 12-15 år har gode forutsetninger for å forstå risiko ved vaksinering, fordi det er blitt gitt mye informasjon om koronapandemien rettet mot barn.

– Hvis man hadde gitt den samme informasjonen om vaksinen med et klart språk til barn, så tror jeg de klarer å ta det valget selv. Jeg tror man skal ta barn og unges evne til å forstå saken på alvor, sier han.

Pasient- og brukerrettighetsloven åpner for at barnet likevel kan få vaksiner utenfor barnevaksinasjonsprogrammet uten begge foreldrenes samtykke, hvis kvalifisert helsepersonell mener at vaksinen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Det unntaket utløses neppe for koronavaksinen, sier professor Trude Haugli.

Ingen ny problemstilling

Da vaksineringen av barn startet i fjor høst, skrev NRK om at flere barn måtte vente med vaksinen fordi foreldrene ikke ble enige om barnet skulle vaksineres.

Å innhente samtykkeerklæring fra begge foreldre var svært tidskrevende for mange skoler, og til NRK sa rektor Sverre Bjotveit ved Oddermarka skole i Kristiansand, at han måtte purre på flere foreldre. Særlig vanskelig var det i tilfeller der en av foreldrene bodde i utlandet.

– Vi setter en million vaksiner i året, så dette er ikke en problemstilling som plutselig dukket opp nå under pandemien. Det var stor diskusjon rundt svineinfluensavaksinen i sin tid, og da HPV-vaksinen ble lansert. Det er særlig i noen miljøer der det er mye vaksinemotstand. Men, det er ikke en stor problemstilling vi møter på, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, Ann Karin Swang.

Hun mener vaksinemotstandsmiljøene de møter på ikke er store.

– Men de gjør mye ut av seg, og skepsisen deres kan lett smitte over på andre foreldre og barn. Det har jeg selv erfart. De er ofte veldig bevisste folk, og flinke til å ordlegge seg. De tar rommet i debatten og på diskusjonssider på Facebook. Jeg har flere ganger sett hvordan de påvirker andre foreldre, særlig da HPV-vaksinen ble tilbudt barn. Da var mange foreldre uenige. 97-kullet var det første kullet som ble tilbudt denne vaksinen, og da var bare jentene som fikk den. Den var litt spesiell, fordi den ble satt i sammenheng med seksuell debut. Da ble vaksineskepsisen vekket i en del andre miljøer, særlig i en del religiøse miljøer.

I dag får barn i alderen 12-15 år bare en dose med vaksinen, og norske helsemyndigheter anbefaler at alle under 18 år får vaksinen fra BioNTech/Pfizer.

I andre land har denne aldersgruppa fått to doser, og i USA åpnet det amerikanske legemiddeltilsynet FDA denne uka for at barn ned til 12 år i tillegg kan få oppfriskningsdoser av Pfizer-vaksinen, ifølge NTB.

I november anbefalte Det europeiske legemiddelverket (EMA) godkjenning av Pfizers koronavaksine til barn over fem år, og i Norge får enkelte grupper barn i alderen 5 til 11 år med alvorlige grunnsykdommer tilbud om koronavaksine. Også friske barn ned til 5 år i samme husstand kan få tilbud om vaksinen hvis foreldrene ønsker det.

Hennika Lillo-Stenberg

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter