Håp og frykt for «israelisering» av Golanhøydene

I romjulen vedtok den israelske regjeringen en femårsplan som er ment å doble antall israelske bosettere i det strategisk viktige området.

Byggingen av over 10.000 nye boligene samt infrastruktur er beregnet å koste 1 milliard shekel, eller nærmere 3 milliarder kroner. En tredel av boligene skal bygges i den israelske bosettingen Katsrin.

– Om 20–30 år vil Katsrins befolkning ha vokst fra 9.000 til 50.000-60.000, sier bosettingens ordfører Dimi Apartzev.

– Fantastisk mulighet

De nye boligene tiltrekker seg mennesker fra hele Israel. Mange av dem lokkes av rimelige boutgifter framfor politisk ideologi.

– Etter år med borgerkrig i Syria vet alle at Golanhøydene er rolig, grønt og fruktbart, sa statsminister Naftali Bennett da han la fram planen første juledag.

– Golanhøydene er en fantastisk mulighet for folk som jobber hjemmefra, og som ønsker seg ren luft, mye plass og livskvalitet, la han til.

Golanhøydene er folkerettslig en del av Syria, men ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967. Den 14. desember 1981 ble området annektert, men annekteringen er kun anerkjent av et fåtall land. Mesteparten av verdenssamfunnet anser den som ulovlig.

Bennett mener imidlertid at tiden er moden for at området en gang for alle blir en integrert del av Israel. For å legitimere beslutningen viser han blant annet til USA, som under Donald Trump anerkjente annekteringen. Hans etterfølger Joe Biden har fastslått at han ikke kommer til å endre politikk.

Flest israelere

I dag bor det rundt 25.000 israelske bosettere på Golanhøydene sammen med minst 23.000 drusere, som ble værende i området etter at Israel tok kontroll over det for over 50 år siden.

De fleste av disse anser seg fortsatt som syrere, og kun et fåtall er israelske statsborgere. Men byggingen av bosetninger har ført til at drusernes andel av befolkningen blir stadig mindre.

– For første gang er det flere bosettere enn drusere her, sier Nazih Brek i den arabiske menneskerettsorganisasjonen Al-Marsad, som har gjort det til sin oppgave å dokumentere den israelske okkupasjonen.

– Historisk har Israel brukt bosetningene og tilstedeværelsen av sivile for å forsette den militære okkupasjonen. De to tingene henger sammen, sier han.

Identitet truet

De fleste druserne bor i fem landsbyer nær den syriske grensen, om lag 40 kilometer nord for bosettingen Katsrin.

Brek befinner seg i Majdal Shams, en overfylt landsby uten de brede og velordnede gatene som preger bosettingen noen mil unna. Han tror ikke den israelske utbyggingen vil få nevneverdige praktiske konsekvenser for de drusiske innbyggerne.

– Konfiskeringen av jordområder var allerede fullført i begynnelsen av okkupasjonen, sier han.

Men han frykter det vil påvirke drusernes identitet.

Det er en bekymring som en annen drusisk innbygger, universitetsstudenten Hany Zahwah fra landsbyen Buqata, deler. Han sier at hans egen generasjon lider under en identitetskrise og det han mener er en prosess som gjør Golanhøydene stadig mer «israelisert».

Splittet

Ifølge Zahwah har den drusiske befolkningen på Golanhøydene blitt splittet som følge av borgerkrigen i Syria. Israel har samtidig benyttet anledningen til å påvirke de yngre generasjonene.

Det har de gjort ved å trekke «religionskortet», og ved å sammenligne dem med de 120.000 druserne i Israel som tjenestegjør i det israelske forsvaret, oppgir Zahwah.

Han forteller at enkelte unge drusere som han vokste opp sammen med, er blitt israelske statsborgere til tross for en langvarig tradisjon der det har vært viktig å bevare den syriske identiteten.

[ Pastor: – Fekk beskjed om at eg ikkje ba rett sidan barna hadde funksjonshemmingar ]

– Mangfoldig

Ordføreren i Katsrin ber om respekt for befolkningen som allerede bor på Golanhøydene. Han anser bosettersamfunnet for er «et svært mangfoldig, livsbekreftende samfunn, som respekterer alle».

Han er selv blant hundretusener av russiske jøder som innvandret til Israel da Sovjetunionen brøt sammen.

Når det gjelder druser-befolkningen, mener han de er «en integrert del» av Golanhøydene.

– Du kan se det i byggebransjen og i planlegging, i utdanning og helse, blant lærere, leger og sykepleiere, sier Apartzev.

Ifølge ordføreren skal det bygges en skole der det skal gå elever både fra Katsrin og den druserbefolkede landsbyen Buqata.

Men for Zahwah er det utenkelig å flytte til en av de nye boligområdene i Katsrin.

– Som en fredelig innbygger på Golanhøydene er det viktigste for meg å beholde identiteten min, sier han.

[ Disse talentene vil prege norsk politikk og kulturliv i 2022 ]