Nyheter

– Vi må ta et oppgjør med historien for å få det samfunnet vi vil ha

KRISENS RØTTER: Naja Lynge Møretrø lærte aldri sin farmors språk på grunn av fordanskingspolitikken. At dette har med klimakampen å gjøre, ble sterkere enn noen gang i Glasgow.

Som leder for Changemaker fulgte hun klimatoppmøtet i Glasgow tett i to intense uker i november. Det som ble aller sterkest, var en tale som en urfolksgruppe fra Canada holdt en av de siste dagene.

«Vi er ikke villige til å gå med på klimatiltak fra kolonistene», sa de.

– At kolonitid og urfolks erfaringer så tydelig har å gjøre med klimakampen og skiftet vi må gjennom, står sterkere for meg enn noen gang, sier Naja Amanda Lynge Møretrø.

Røtter fra Grønland

Hun viser til at urfolk gjennom moderniseringen har blitt utnyttet og fratatt landområder.

– Det har skjedd overalt og til og med i Norge.

Urfolk er i snitt dårligere stilt enn befolkningen ellers. Det gjelder land som Canada, USA, Norge og Danmark. Traumer som igjen gitt utslag i alkoholproblemer og høy selvmordsrate er en del av historien for urfolk mange steder.

– Når vi skal gå inn med klimatiltak, ser vi at kolonialismen fortsatt er med. Den talen fra den kanadiske urfolksgruppen var det så sterkt å høre, sier Møretrø.

Jeg føler meg frarøvet en kultur som aldri kommer tilbake.

—  Naja Lynge Møretrø

Kjenner begge sider

Møretrøs bestemor vokste opp på Grønland på 1930-tallet og var inuitt. Som 13-14-åring flyttet hun til Danmark. Der gikk hun på skole og jobbet for en dansk familie, slik det var vanlig at inuitter gjorde.

– Jeg tror vi må ta et oppgjør med historien for å få til det samfunnet vi vil ha. Det er litt rart for meg, fordi jeg kjenner begge sidene av det. Jeg har ikke vokst opp på Grønland selv og har ikke vært der, men sitter med historiene fra min familie. Jeg har hørt hvordan det var og kjenner sorgen over det. Grunnen til at jeg ikke kan språket til min farmor, er fordanskingspolitikken. Jeg føler meg frarøvet en kultur som aldri kommer tilbake.

Bestemoren giftet seg med en dansk mann. De ble boende i Danmark. Selv er Møretrø vokst opp i Kristiansand med norsk mor og dansk far.

– I Norge har samene opplevd noe av det samme, men her er jeg del av majoriteten igjen.

Nøkkel til bærekraft

Navnet Naja er grønlandsk og betyr lillesøster. Selv har hun skjønt at urfolksrøttene har gjort henne enda mer opptatt av både hvor ujevnt klimaendringene rammer og hvor skeivt ansvaret er fordelt. Mange som klimaendringene går hardest ut over, har minst ansvar for utviklingen som har ført til den globale oppvarmingen.

– Urfolk har i flere hundre og tusen år tatt vare på naturen på en måte som gjør at man ikke erobrer den. De underlegger seg ikke natur, men er en del av den. Jeg tror det er nøkkelen til hvordan vi skal klare å leve på en bærekraftig måte.

– Mange ser ikke for seg å leve som urfolk har gjort, med reindrift eller i regnskogen. Tror du det er en grunn til at det vanskelig å ta til seg urfolks lærdommer?

– Ja, det tror jeg kanskje folk tenker. Men det er ikke intensjonen at alle skal flytte inn i jungelen. Det handler om hvordan vi tenker på naturen. I den moderne verden har vi mistet det at vi er en del av naturen og ikke på siden av den.

Portrett av Naja Amanda Lynge Møretrø - eller Naja Møretrø - Leder i Changemaker (Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon)

Et sprik

I Glasgow fulgte Møretrø særlig forhandlingene om tap og skade, det vil si det å få rike land til å betale for skade som land i det globale sør allerede er påført på grunn av oppvarmingen. Kina og 77 utviklingsland la fram et felles forslag.

– I forhandlingene var rike land ikke villige til å gå med på å lage de systemene som det globale sør krever for at det skal komme fram penger, og på hjemmefronten i de rike landene bevilges det ikke penger, sier Møretrø.

Urfolk har i flere hundre og tusen år tatt vare på naturen på en måte som gjør at man ikke erobrer den.

—  Naja Lynge Møretrø

Hun ser et gap mellom det som blir gitt av signaler i talene og hva som er de reelle standpunktene i forhandlingene. Ifølge Møretrø sa USA at klimatilpasning, tap og skade er viktig, men ville ikke være med på et forslag som ville bidra med penger til å få dette til.

Under innspurten på overtid i Glasgow sa Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav at landet ikke ville godta formuleringen om at kullkraft uten CO-fangst må «fases ut». Yadav understreket ifølge NTB at utviklingslandene har rett til «sin rettferdige andel av det globale CO2-budsjettet», og at rike land som produserer olje og gass, må ta sin del av ansvaret.

Til slutt ble avtaleteksten å «fase ned» kullkraft.

Det norske gapet

Nøretrø er glad for at Norges klima- og miljøminister sier at det er viktig å holde levende målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Men hun viser til en ny rapport fra FNs miljøprogram, Production Gap Report 2021, som sier at 57 prosent av den oljen som er funnet, må bli liggende i bakken om det målet skal nås.

– Da må Norge legge en plan for det, ikke si at vi skal utvikle og ikke avvikle oljenæringen. I avtalen heter det at man skal følge vitenskapen. Å utfordre regjeringen på å gjøre noe med gapet i det de sier og gjør med det, er en del av min plan framover.

---

Naja Amanda Lynge Møretrø

  • 25 år. Fra Kristiansand, bor i Oslo.
  • Tok over som leder i Changemaker i juni.
  • Utdanning: Bachelor i samfunnsgeografi og i sosiologi.
  • Changemaker er en organisasjon for unge mellom 13 og 30 år, med forskjellige livssyn og politiske standpunkter, og er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter