Samlivspanelet

De gruer seg til første julefeiring etter sønnens bortgang

SAMLIVSPANELET: Paret sørger over sønnen på ulikt vis, og gruer seg til å være sammen i julen når alt er så trist.

samliv

Kjære Samlivspanel,

Vi er ikke skilt, men jeg opplever en følelsesmessig skilsmisse etter at sønnen vår døde. Mannen min og jeg sørger så forskjellig. Nå når vi trenger hverandre mer enn noen gang før, når vi ikke frem til hverandre. Det er som om vi er på hver vår planet. Det gjør det ikke bedre at det snart er jul og at datteren vår sier at hun bare gruer seg til jul fordi det er så trist hele tiden hjemme hos oss. Jeg har mest lyst til å kutte ut hele jula! Hvordan kan jeg komme meg ut av denne fullstendig lammende følelsen?

Kjære deg,

Å miste et barn er det verste som kan hende en mor og en far. Det er naturstridig, feil rekkefølge! Det er gjenkjennelig at det oppleves fullstendig lammende og at livet stopper opp. Dere tre som er igjen, deler det store tapet, men sørger så forskjellig.

Når livet rammer så hardt og sorgen blir så tung, utfordrer det hele livsforståelsen vår. Hvem skal dere være for hverandre nå, hvordan skal dere forholde dere til dette ufattelige? Hvordan skal dere ferie jul uten sønn og bror? Dere trenger hverandre, men når ikke fram til hverandre.

Du sier ikke noe om hvordan du forholdt deg til datteren din da hun kom med hjertesukket du beskriver. Kanskje fikk dere en god prat der dere kunne dele dette å grue seg til jul? Eller kanskje klarte du ikke å si noe i det hele tatt? Uansett tror jeg at din datters presise beskrivelse av situasjonen deres, kan forstås som en gylden mulighet til å snakke sammen.

Mange vil være redde for at det blir verre ved å snakke sammen, det er best å gå alene med sorgen. Men erfaringen viser at sorgen letter om vi våger å dele den og bryte tausheten. Del sorgen halv og gleden dobbel, sa de gamle. Det er verdt å prøve fremdeles.

Hva kan dere snakke om? Jeg har tre forslag:

1. Aksepter forskjelligheten

Det er normalt for par å sørge forskjellig. Vi sørger ut fra de livene vi har levd. Kanskje kommer dere fra ulike kulturer når det gjelder å vise følelser. Sorgens følelser kan være like sterke, men uttrykkes ulikt fra person til person. Noen trenger å prate mye, andre vil heller hogge ved eller utføre annen fysisk aktivitet. Det ene er ikke bedre enn det andre. Vi trenger å øve oss i å akseptere forskjellighet.

Kanskje går det an for deg å utforske forskjellen mellom deg og mannen din ved å invitere ham til en samtale og si noe sånt:

«Jeg vet bare hvordan jeg har det, hvordan det er å være meg. Men hvordan er det egentlig å være deg i dette? Hvordan har du det egentlig om dagen?»

2. Ulike rom i sorgen

Sørgerommet: Gå bevisst ut av det daglige og lag en trygg ramme for å kunne uttrykke det dere kjenner. Her er det plass for savnet og det dere vet fremkaller følelser og kanskje gråt.

Det trygge rommet: Det ligner på sørgerommet og er et sted det er trygt å være når dere har det vondt. Når vi har det vondt, trenger vi kort og godt å bli tålt og få lov til å ha det vondt.

Pusterommet: Her er det friminutt fra sorgen med plass for det som er godt eller morsomt. Gråt når du må og le når du kan.

Barn vil ha stort utbytte av å være med og legge til rette for slike «rom». Det kan være konkrete rom i huset dersom dere har mulighet for det. Kanskje finner dere på flere rom også. Snakk sammen om hvordan dere kan gå ut og inn i disse ulike rommene både sammen og hver for dere.

Erfaringen sier at det hjelper å gå litt ut og inn av sorgen. Teorier om sorg veksler mellom å forløse følelser til at man skal undertrykke følelser. I moderne sorgforskning legges det vekt på at sorg uttrykkes forskjellig. Det er mange flere nyanser i måten å mestre sorg på enn tidligere forklart. En modell kalles tosporsmodellen der den sørgende svinger mellom på den ene side å være orientert mot tapet og på den andre side å gå inn i en prosess der man lever videre med tapet.

3. Det er vanskelig å glede seg til jul

Gi datteren din rett i det hun sier og prøv om dere kan snakke sammen om hvordan dere kan ha det denne julen. I stedet for at alle sitter og tenker på at det er en person som mangler rundt bordet på julaften, kan dere i stedet bli enige om å bruke litt tid på å snakke om ham og sette noen ord på savnet og dele noen minner om ham.

Jeg vil ønske dere en så god jul som mulig midt i alt som er.

Vennlig hilsen Eli Landro

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Samlivspanelet