Nyheter

Nyutdannet, men frykter de ikke holder ut lenge som intensivsykepleiere

INTENSIVPLEIE: Mange covid-pasienter gjør at belastningene på intensivsykepleiere er enorm. Nyutdannede Runa Austad Haug (34) og Peder Sebastian Martinsen (27) er klare på at de ikke klarer å stå presset til pensjonsalder.

Runa Austad Haug og Peder Martinsen, nyutdannede intensivsykepleiere på Rikshospitalet.

– I den første bølgen var det kun koronapasienter her, men nå er det smekkfullt av vanlige pasienter med andre type sykdommer også. Koronapasientene kommer på toppen og de ligger her lenge. Det er det som overbelaster, sier Runa Austad Haug, når Dagsavisen møter henne på Rikshospitalet.

Hun og kollega Peder Sebastian Martinsen har som nyutdannede intensivsykepleiere trått inn i landets mest omtalte yrke om dagen. På pressede intensivavdelinger som truer med å kollapse i møte med bølgen av koronapasienter, handler det mest av alt om mangel på kvalifisert personale. Særlig intensivsykepleiere.

På Rikshospitalet er det nettopp blitt besøksforbud, men Dagsavisen får slippe inn for å møte Haug og Martinsen. Å passe på og behandle koronapasienter er en stor del av Haug og Martinsens jobb.

Du må hjelpe til med alle grunnleggende behov, til og med å puste

—  Peder Sebastian Martinsen, intensivsykepleier

– Det er et fantastisk og givende yrke

– Det er et yrke hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, svarer Haug på spørsmålet hvorfor hun har valgt et så krevende yrke.

– Jeg liker at du har ansvar for hele pasienten, at du må hjelpe til med alle grunnleggende behov, til og med å puste, sier Martinsen.

– Det er definisjonen på helhetlig sykepleie. Vi står jo med pasienter og pårørende i deres livs verste krise, så det er jo tøft, men det er også veldig givende, legger Haug til.

Hun begynte å jobbe på Rikshospitalet allerede i 2013. Martinsen begynte i januar 2019. De har altså flere års erfaring før de nå formelt kan kalle seg intensivsykepleiere.

---

Intensiv-utdanning

  • For å bli intensivsykepleier må du først ta grunnutdanning i sykepleie i tre år.
  • Deretter må du gjennomføre to års relevant praksis før du kan ta en masterutdanning i intensivsykepleie.
  • Runa Austad Haug og Peder Sebastian Martinsen har brukt de siste to og et halvt årene på intensivutdanningen, de har studert på deltid og jobbet ved siden av.
  • Det er Rikshospitalet som har betalt for utdanningen deres mot at de er bundet til å jobbe ved sykehuset i ett og et halvt år.

---

– Det begynner å bli tynt i rekkene

Både Haug og Martinsen ser hvor stor belastning kollegaene deres utsette for. Det var ikke dette de så for seg da de startet på utdanningen.

– Det begynner å bli tynt i rekkene, folk er slitne og det ser man, sier Haug:

– Alt er så tynnslitt nå. Det kreves tiltak raskt, før det går skikkelig galt, sier Haug.

– Er dere slitne?

– Nei. Vi har jobbet, men ikke 120 prosent sånn som alle andre her har. Men vi har vært nødt til å jobbe mange doble vakter og ekstravakter, og får forespørsler om det hele tiden, sier Martinsen.

– Det er verre nå enn det har vært. Vi er ikke på langt nær nok folk, og mange er sykemeldte, så det blir tøffe tider framover, sier Haug.

– Håper jeg klarer å holde ut

– Vil dere holde ut, tror dere?

– Det er vanskelig å si. Sånn det er nå er det vanskelig å se for seg at jeg jobber i dette yrket til jeg er 70 år, sier Martinsen.

– Jeg kan ikke se for meg at jeg skal orke å stå i dette helt til pensjon, sier Haug.

– Jeg håper at jeg klarer å holde ut, for i utgangspunktet er dette verdens beste yrke, men så kom pandemien som synliggjorde svakhetene, legger hun til.

Runa Austad Haug og Peder Martinsen, nyutdannede intensivsykepleiere på Rikshospitalet.

– Ikke tilstrekkelig

Leder Paula Lykke i Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere mener det er en bruk-og-kast-mentalitet av intensivsykepleiere

– Innimellom lurer jeg på om vi har for god råd i Norge, for vi bruker massive penger på å utdanne sykepleiere, intensivsykepleiere, anestesi- og kreftsykepleiere. Men det gjøres lite for å beholde dem i yrket, sier Lykke.

I januar i år ble det opprettet rundt 100 såkalte utdanningsstillinger innen intensiv. Helse Sør-Øst har alene opprettet 68, som kommer i tillegg til rundt 130 som allerede var i et slikt løp. Antallet utdanningsstillinger innen intensiv har økt betydelig, fra rundt 130 til nærmere 200 stillinger.

Dette er ikke tilstrekkelig mener Lykkes siden en stor gruppe intensivsykepleiere vil gå av med pensjon de neste fire-fem årene.

Det gjøres lite for å beholde dem i yrket.

—  Paula Lykke, intensivsykepleier
Paula Lykke, Leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av Intensivsykepleiere.

Problemet er ikke at det er for få som vil bli intensivsykepleiere, men at så mange faller fra.

– Vår karriere går liksom bare ti år inn i framtida, for da er vi på makslønn. Det er sannsynligvis en av grunnene til at flere faller fra, sier Lykke.

For å få flere til å stå lenger i jobben mener Runa Austad Haug og Peder Sebastian Martinsen at de som yrkesgruppe må slippe å jobbe mer enn en 100 prosent fast stilling, og ha en lønn som gjør at du synes det er verdt det.

Skal oppnevne en kommisjon

Regjeringen må se på grep som gir en bedre arbeidshverdag for sykepleiere og en bærekraftig bemanning på lengre sikt, ifølge statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap). Om kort tid oppnevner regjeringen en helsepersonellkommisjon, som skal foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og ikke minst beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.

For Haug og Martinsen er arbeidsdagen langt fra over.

Ørjan Heitmann Nilsen

Journalist i Dagsavisen

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter