Det er fullt mulig å produsere de såkalte mRNA-vaksinene utenfor Europa og USA, mener menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW).
De har kommet fram til ei liste på 120 selskaper som kan produsere de livsnødvendige vaksinene i stor skala i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Flere av koronavaksinene er laget med ny teknologi, kalt mRNA. Dette gjelder spesielt Pfizer- og Moderna-vaksinene, som er de dominerende i de fleste vestlige land. En fordel med denne teknologien er at de er lette å oppdatere når koronaviruset endrer seg.
– Omikron-behov
Mens omikron-varianten påvirker liv og helsevesen, og sliter ut helsearbeidere, må vi raskt produsere mer vaksiner rundt i verden, mener Aruna Kashyap, assisterende menneskerettsansvarlig i Human Rights Watch.
Ifølge prognoser vil global vaksineproduksjon snart sikre at det er nok covid-19-vaksiner til hele verden.
Det mener Kashyap er villedende.
– USA og Tysklands regjeringer burde presse på for bredere teknologioverføring og ikke la selskaper diktere hvor og hvordan livreddende vaksiner og behandlinger når fram til store deler av verden mens viruset muterer, sier hun.
Lang liste
Tilgang til vaksiner, rettferdig fordeling og deling av vaksineteknologi har lenge vært et hett tema.
Så langt har mesteparten av vaksinene fra Pfizer/Biontech, Moderna og Johnson & Johnson gått til rike land. Per 29. november hadde lavinntektsland kun fått 0,6 prosent av verdens vaksiner, ifølge tall fra Airfinity videreformidlet av HRW.
På verdensbasis har bare 7,3 prosent av innbyggerne i lavinntektsland fått minst en dose av en av vaksinene som er tilgjengelig på markedet. Samtidig har flere høyinntektsland startet med både boosterdoser og vaksinering av barn.
[ Norad-direktøren: Vestens boosterdoser gir risiko for at pandemien forlenges ]
Den nye koronamutasjonen omikron understreker farene ved ujevn tilgang til koronavaksiner, men også at produksjonen av noen av de mest brukte vaksinene er lagt til Europa og USA, mener HRW.
Onsdag la organisasjonen fram ei liste over flere selskaper med allerede eksisterende fabrikker som eksperter mener kan stå for vaksineproduksjon. Lista er utarbeidet av AccessIBSA som jobber for å sikre tilgang til medisiner i India, Brasil og Sør-Afrika, og Leger Uten Grenser.
I tillegg til selskapene på lista, mener HRW at også Verdens helseorganisasjons (WHO) teknologihub i Sør-Afrika må få tilgang til patentene. WHOs mRNA-senter i landet ble etablert i mai i år, og målet er å få fart på global produksjon. Så langt har ingen av mRNA-produsentene villet slutte seg til.
Tross press har sjefene i både Moderna og Pfizer så langt nektet å gi utviklingsland tillatelse til å bruke deres teknologi. De argumenterer med at det ikke gir mening, og sier prosessen er for kompleks og at det vil kreve for mye tid og arbeid å etablere virksomheter som kan gjøre det. De har heller ikke ansatte å avse.
[ Følg korona-utviklingen i Vårt Lands direkteblogg ]
Midlertidig løsning
Rike land kjøpte tidlig opp store mengder koronavaksiner, mens det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax, som Norge var med å stable på beina, skulle sikre vaksinebehovene i lavinntektsland. Det har gått trått, og så langt er et fåtall av alle de lovede dosene sendt til mottakerland, viser en oversikt fra Our World in Data.
Flere hjelpeorganisasjoner har lenge krevd at Norge må støtte et midlertidig patentunntak for vaksiner i Verdens handelsorganisasjon (WTO), slik at den globale produksjonen kan økes. For over ett år siden la Sør-Afrika og India fram et forslag om en midlertidig opphevelse av patenter på vaksiner og medisiner i Trips-rådet i WTO.
Norge leder rådet, men har sammen med USA latt være å støtte forslaget. Tidligere i år åpnet imidlertid først USA, og deretter Solberg-regjeringen, for å snu i saken. I slutten av november gikk Støre-regjeringen inn for at fattige land kan få tilgang til vaksineoppskriftene, men bare hvis man kommer fram til et kompromiss om det i WTO.
– Vi har besluttet at Norge kan støtte unntak fra Trips-avtalen for patenter på covid-19-vaksiner, hvis det er del av et kompromiss, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt til VG.
Storbritannia, Canada, Tyskland og andre EU-land er blant dem som ikke har støttet forslaget så langt.
[ Menighet mener NRK brøt leiebestemmelser: – Dette var å gå over streken ]
Tjener milliarder
Et annet diskusjonstema er hvor mye penger legemiddelfirmaer tjener på koronavaksinene.
For Pfizer betyr salg av koronavaksinen at de kan sikre den største inntjeningen noen gang på ett enkelt år for et medisinsk produkt, ifølge The New York Times. De selger hovedsakelig til høy- og mellominntektsland.
Pfizer sier at de selger koronavaksinen billigere i fattigere land, men mange av disse landene har likevel ikke råd til å kjøpe direkte fra produsenten.
Vaksinene står for mer enn 60 prosent av Pfizers salgsinntekter, skriver CNN.
Moderna kunngjorde tidligere i år at de i tredje kvartal hadde samlet inntekt på 5 milliarder dollar. Totalt for 2021 venter de å selge koronavaksiner for mellom 15 og 18 milliarder dollar, skrev CNBC.
1000 dollar i sekundet
Covax hadde som mål å levere to milliarder doser innen utgangen av desember. Per 5. desember var 669 millioner doser sendt til 144 land, med bare 250 millioner donert til de fattigste 95 landene. Ikke bare er det færre en lovet, skriver Costello, en tilleggsutfordring er at mange doser sendt til afrikanske land har gått ut på dato.
The People’s Vaccine Alliance, som består av blant andre Oxfam, Amnesty International og Norsk Folkehjelp, har sett på hvor mye penger firmaene bak to av de mest suksessfulle koronavaksinene, Pfizer, Biontech og Moderna, har tjent. Basert på regnskap fra selskapene, anslår alliansen at de tre mellom seg vil tjene 34 milliarder dollar i 2021. Det tilsvarer til sammen inn 65.000 dollar, over 582.000 kroner, i minuttet. Eller 1000 dollar i sekundet, skriver ReliefWeb.
