– Hvor stresset er du av de nye, strenge koronatiltakene, psykiater Bjarte Stubhaug og spesialist i stressmestring?
– Lite, egentlig. Jeg har blitt vant til tiltak og synes ikke de har vært inngripende. Dessuten har jeg aldri trodd at pandemien er over. Jeg ble heller ikke stresset på vegne av samfunnet. Det var på høy tid at det kom strenge tiltak.
– For min del merker jeg at det snører seg litt mer i mage- og nakkemusklene. På toppen av julestress, mørketid og høye strømregninger kommer altså strengere koronatiltak. Da har jeg ikke nevnt klimakrisa. Er det bare meg, eller er det flere som kjenner at stresset øker nå?
– Det er nok ikke bare deg. Folk blir mer hjelpeløse, føler at de ikke kan gjøre så mye. Noen kjenner på langtidsslitasje av pandemien. Reelt stresset blir de som opplever at livsgrunnlaget blir utrygt. Vi mennesker har dårlig beredskap for hendelser vi ikke gjenkjenner eller har opplevd før.
– Ser du grupper som blir hardere rammet enn andre av «koronastress»?
– Måten folk har møtt situasjonen på, har nok med generell mestringsevne å gjøre. De som har evne til å ta utfordringer og endre sitt tankemønster og atferdsmønster, klarer seg bra. Folk som er mer rigide strever mer.
– Helsepersonells stress er «ekstremt»
– Hva tenker du om stresset som helsepersonell på sykehus blir stående i over lang tid?
– Det er ekstremt, ikke bare for helsepersonell, men også for alle ansatte, fra direktører til renholdere. De kjenner på en hjelpeløshet, som er naturlig når man ikke klarer å gi tilstrekkelig hjelp. Det skaper frustrasjon og følelsesmessig stress som kan gjør folk utmattet og syke. Når noen i tillegg saboterer og ikke bryr seg, er det imponerende hvor godt helsepersonell egentlig klarer seg.
– Hvem saboterer?
– Halvparten av dem som er innlagt på intensivavdelingene er uvaksinerte. Å ikke vaksinere seg er sabotasje av en felles innsats. Man skal heller ikke undervurdere belastningen ved at bedrevitende folk forteller hva som er løsningene når det mangler kvalifisert personell, og de som er på jobb er på bristepunktet.
– Du har stor medfølelse med sykehusansatte?
– Ja, jeg har jobbet på sykehus i 30 år og vet fra innsiden hvordan det er.
[ Raja dukker opp i julevideo: – Hjertelig inkluderende å spørre meg, som ikke er kristen ]
---
BJARTE STUBHAUG
- Lege og psykiater, 65 år
- Bor i Haugesund
- Spesialist i stressmedisin, og arbeider daglig med pasienter med stressmedisinske helseplager.
- Har tatt doktorgrad om utmattelse, ME og stress.
- Er førsteamanuensis og forsker ved Universitet i Bergen og underviser leger og lekfolk om stress og mestring.
- Klinikksjef ved Klinikk for stressmedisin, som har kontor i Sunnhordland og Haugesund.
- Aktuell med stressmestringsappen Mestre og Mestre podkast.
---
– Kom til sans og samling
– Hva er dine råd til slike som meg som synes hverdagen er litt tung nå?
– Følg rådene som myndighetene gir, det er gode, konkrete råd. Det betyr: Ta vaksinen, hold avstand, begrens sosial kontakt. Sørg for å sove nok, spise godt nok. Beveg deg én time hver dag, ta tid til pauser. Man bør også øve seg på å komme til sans og samling.
– Hva betyr det?
– Det betyr å bruke sansene – å trene på å kjenne at jeg er her, akkurat nå, kjenne at jeg puster, ser himmelen eller havet, at jeg tar inn lyd og lukt – eller holder rundt barna og kjæresten.
Det er viktigere å sanse enn å pusse tennene
— Bjarte Stubhaug
– Hvorfor?
– Fordi sansene hjelper meg å være her, nå. Er jeg i tankene mine, tar de meg ofte til det som kunne og burde vært annerledes. Prøv å akseptere situasjonen slik den er. Om du i neste omgang klarer å koble deg av dine negative følelser, får du det bedre, du får mindre frustrasjon og mer sinnsro. Det er viktigere å sanse enn å pusse tennene.
– Hvorfor er aksepten så viktig for hvordan jeg takler situasjonen?
– Fordi det er sant, og det er viktig å akseptere omstendigheter som er sanne. Kanskje også akseptere at det hjelper med vaksiner.
[ Artister føler seg tvunget til å gjennomføre julekonserter ]
– Aksept er mellomstasjon før handling
– Risikerer man ikke å bli litt passiv og havne i en skjebnetro hvis man aksepterer for mye?
– Nei, tvert imot, faktisk. Men hvis aksept er eneste strategi, kan det føre til en passivitet. Akseptér det du ikke kan endre, men flytt så oppmerksomheten til mulighetene. Aksept er bare mellomstasjon før man kommer til handling.
– Er ikke protest eller sinne også relevante følelser i en krisesituasjon hvis man helt genuint mener at noe burde vært håndtert annerledes?
– Jo, nettopp. Derfor er det så viktig å gjenkjenne sine følelser, men i neste omgang må man være villig til å vurdere: Er de nyttige i lengden? Er de verneverdige? Kanskje du kan koble deg på andre følelser som er mer nyttige? Dette er en rimelig utfordring for friske folk med evne til refleksjon. Protesten må uansett kanaliseres i det som er mulig. Og har du gode grunner til å slåss, burde du gjøre det.
Har du gode grunner til å slåss, burde du gjøre det.
— Bjarte Stubhaug
Vårherres evige visdom
– I den såkalte «Sinnsrobønnen» ber Frans av Assisi til Gud om å «gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen». Hva vil du si om hans refleksjoner?
– De er evig kloke, men kanskje bare formulert av mennesker – Frans og andre. Jeg tror ordene er uttrykk for Vårherres evige visdom om aksept, sinnsro og handling som er nedlagt i oss som mennesker. Det er en klok strategi å godta det vi ikke kan gjøre noe med, sier Bjarte Stubhaug.
---
Korona i Norge
- På torsdag 16. desember var 1.202 koronadødsfall meldt til Folkehelseinstituttet (FHI).
- Vaksine: 3.890.345 har mottatt andre dose. 1.137.915 personer har fått tredje vaksinedose, noe som tilsvarer 21,1 prosent av befolkningen over 18 år.
- Fem varianter av viruset har brutt ut i Norge: Alfa, beta, gamma, delta og omikron.
- 371 koronapasienter var torsdag innlagt på sykehus. Det er fire færre enn dagen før.
Kilde: FHI/NTB
---
[ «Krevende» situasjon i Filadelfia Kristiansand. To pastorer trekker seg fra ledelsen ]