Nyheter

33 ureturnerbare har fått opphold - biskoper refser amnestiet

URETURNERBARE: Da søknadsfristen for engangsløsningen gikk ut, hadde 140 eldre og ureturnerbare søkt om å få bli i Norge. 33 av dem har fått opphold, mange for kun ett år om gangen. Biskoper ber regjeringen finne løsninger som «ivaretar menneskeverdet».

Da fristen for å be om en vurdering etter engangsløsningen gikk ut 1. desember, hadde Utlendingsnemnda (UNE) fått inn rundt 140 saker. Til nå er 81 saker behandlet, og 33 har fått opphold i Norge og 48 har fått avslag.

– Den høye andelen avslag skyldes at vi i den første perioden behandlet de sakene hvor det var klart at kravene ikke var oppfylt. Mange av avslagene så langt skyldes at de ikke oppfyller kriteriene som er satt for oppholdstid og/eller alder, sier avdelingsdirektør Torgeir Tofte Jørgensen i UNE, og legger til at antallet innvilgelser vil øke i tiden som kommer.

Av de som innvilges opphold, får flere kun opphold i ett år om gangen fordi de mangler godkjent identifikasjon. Fram til de kan legge fram dette må de søke om opphold hvert år.

Fra tre land

Engangsløsningen for eldre, ureturnerbare asylsøkere med lang oppholdstid i Norge ble kjempet fram av KrF da den politiske plattformen til Solberg-regjeringen ble snekret på Granavollen i januar 2019.

Men utformingen av ordningen tok tid, for KrF og Frp var svært uenige om kravene som skulle stilles. Først i april i år kunne Solberg-regjeringen rulle ut engangsløsningen.

UNE opplyser at de fleste som ber om vurdering av sin sak, kommer fra Eritrea, Etiopia og Iran.

Gunnar Stålsett og Lula Tekle i Oslo tingrett

Holder fram verdier

Resultatet av amnestiet for eldre ureturnerbare asylsøkere opprører biskopene i Den norske kirke. I et brev til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som har ansvaret for asyl- og flyktningpolitikken, skriver de at Norge er og vil være et land «der solidaritet, menneskeverd og nestekjærlighet holdes høyt i hevd», men at nå rokkes disse verdiene.

Brevet er ført i pennen av sjefsbiskopen, preses Olav Fykse Tveit, som fremholder at biskopene i Den norske kirke har i mange år vært opptatt av at myndighetene må̊ finne gode og trygge løsninger for lengeværende, ureturnerbare asylsøkere.

---

Ureturnerbare

  • Engangsløsningen ble laget for at eldre asylsøkere med avslag og lang oppholdstid i Norge skulle få oppholdstillatelse.
  • Ordningen har flere krav:
  • Søkt asyl i Norge og ikke returnert etter avslag.
  • Bodd i Norge i minst 16 år innen 1. oktober 2021.
  • Har en samlet alder og botid i Norge på 65 år eller mer.
  • Bodde i Norge 1. januar 2019.
  • Er ikke straffedømt.

---

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha ei rask reversering av domstolsreforma som den førre regjeringa innførte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Håpet svinner

Men biskopene liker ikke det de nå ser og hører:

«Når vi nå begynner å se det konkrete utfallet av det politiske vedtaket fra 2019, blir det dessverre tydelig at engangsløsningen hjelper langt færre enn det vi håpet på, gitt intensjonen om en mer human behandling. Av de få som er innvilget et positivt vedtak, er flere dessuten blitt kastet ut i ny midlertidighet og usikkerhet gjennom de betingelsene som vedtakene stiller.»

Preses og de øvrige 11 biskopene mener det er «en lite bærekraftig løsning å gi lengeværende en midlertidig oppholdstillatelse for ett år av gangen», med krav om å framskaffe dokumentasjon av identitet fra hjemlandene.

Biskopene peker på at mange av de som innvilges engangsløsningen anerkjennes ikke som borgere av det landet norske myndigheter mener plikter å gi dem slik dokumentasjon på identitet.

«Dermed blir et midlertidige opphold for ett år av gangen bare en ny permanent usikkerhet, med eneste forskjell at usikkerheten skal fornyes årlig», skriver Fykse Tveit.

Sara Kebede Worku blir tatt imot av Tor B Jørgensen utenfor Trandum.

Ber Mehl gripe inn

Nå ber biskopene justisminister Emilie Enger Mehl om å se på engangsløsningen en gang til, og gjøre den bedre:

«Jeg ber regjeringen gå konstruktivt inn i de mange permanente utfordringene den nye engangsordningen ikke løser. Jeg mener at situasjonen kaller på en fornyet gjennomgang, vilje til utvidelse av ordningen, vilje til å vurdere nye krav til identifikasjon, samt initiativ til andre humanitære tiltak overfor dem som ikke berøres av engangsløsningen», skriver preses Olav Fykse Tveit.

«Leve i limbo»

KrFs Kjell Ingolf Ropstad var blant arkitektene bak engangsløsningen fra Granavollen. Når han nå ser hva resultatene blir – opphold for ett år om gangen – reagerer han sterkt:

– Det var ikke dette KrF så for seg i 2019. Når flere får opphold i kun ett år og må søke på nytt hvert år, blir det som å leve i limbo. Og slik skulle det ikke være. Vi søkte permanente løsninger, sier han til Vårt Land.

Ropstad og KrF vil som biskopene ta saken opp med justisminister Mehl.


Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter