Par i 50-årene trenger hjelp med lyst og begjær

Kjære Samlivspanel,

Vi er et par på rundt 50 som har det i og for seg bra, men det er ikke lenger den store lidenskapen i forholdet. I starten var vi romantiske og seksuelt aktive kjærester, men dette har gradvis avtatt. Vi er begge karrieremennesker med stort jobbfokus, og vi fungerer fint på hjemmebane, samt å følge opp barna som har flyttet ut. Vi savner imidlertid å kjenne på lyst og begjær overfor hverandre. Vi er jo innforstått med at alderen, spesielt hos kvinnen, gir seg hormonelle utslag som kan skape slike utfordringer. Samtidig kjenner vi på et savn etter de deilige, pirrende følelsene vi tidligere lett fikk overfor hverandre. Har Samlivspanelet råd til hvordan gjenskape disse?

Hilsen H og V

Kjære H og V,

Så flott at dere skriver dette sammen, og at dere er innstilt på å gjøre en felles innsats for å få det bedre! Det tolker jeg som at dere har en solid samhørighet og vilje til at parforholdet skal vare og bli enda bedre enn det er nå. Det er et lovende utgangspunkt!

[ Teolog Bernt Oftestad: – Psykoterapien trakk meg inn i virkeligheten ]

Den svikefulle forelskelsen

De fleste av oss som har levd i et parforhold over tid kan bekrefte at det er stor forskjell i hvor mye positiv oppmerksomhet, bekreftelse, erotiske kjærtegn o.l. vi gir til vår partner nå sammenliknet med da vi var forelsket. Noen hevder sågar at en ikke må sammenblande forelskelse med kjærlighet i det hele tatt: Forelskelse er kortvarig – noen måneder i starten av forholdet – mens kjærligheten er langsiktig og krever vedlikehold.

Forelskelsen fortoner seg som en rus hvor partnerne kun ser hverandre gjennom «idealiserte briller», og følgelig blir de mer problematiske sidene hos partner usynliggjort eller bagatellisert. Og som dere nevner; kjemiske forbindelser i kroppen, slik som hormoner, bidrar sterkt: Vi er biologiske vesener som tiltrekkes hverandre ut fra utseende, lukter (feromoner), kroppslig berøring og sex der spesielt gledes -og motivasjonshormonet dopamin utskilles, samtidig med at fall i serotonin-nivå og endret testosteronnivå bidrar til økt erotisk lystfølelse.

Vurdert ut fra forplantningsformål er dette svært hensiktsmessig. Men vurdert ut fra hensynet til å etablere et langvarig og forpliktende forhold til én partner, vil forelskelsen dermed kunne bli svikefull. Noen finner derfor ut litt for sent at forelskelses-partneren ikke er like godt egnet som en varig partner og forelder til felles barn.

Selv om det høres paradoksalt ut, går det fint an å planlegge for spontanitet

—  Terje Tilde, familieterapeut

Hormonet oxytocin

Det at de lidenskapelige følelsene har avtatt er noe som skjer i svært mange langvarige parforhold uten at dette utgjør noen trussel mot fortsatt samliv. Selv med stigende alder er det likevel fullt mulig å få revitalisert styrken i de kjærlige følelsene dere har overfor hverandre. Og når vi nå har kroppslig kjemi som tema, er det spesielt «velvære-hormonet» oxytocin som vi bør være kjent med. Dette hormonet utskilles i forbindelse med fødsel for å få livmoren til å trekke seg sammen og dermed hindre blødning og igangsette melkeproduksjon.

Oxytocin er sentralt for etablering av tilknytning mellom mor og barn, noe som dermed gjør det svært aktuelt med hensyn til å styrke tilknytningen i langvarige parforhold. Dette hormonet bidrar også til å dempe stress (kortisol), det senker blodtrykket og lindrer smerte hos både kvinner og menn. Oxytocin bidrar til et ønske om kroppslig nærhet, herunder økt seksuell lyst, noe som i neste omgang øker produksjonen av dette hormonet. En slik selvforsterkende sirkel gjør at den gjensidige tilliten, samhørigheten, nærhetsbehovet, omtanken og omsorgen innad parforholdet blir sterkere.

[ Reagerer på beklagelse fra Salt: – Virker som de ikke vil innrømme at de kastet meg ut ]

«Fake it til you make it»

Fordi det er vanlig å tenke at seksuell lyst skal komme spontant, så vil manglende lidenskap tiltrekning kunne tolkes som at partner enten ikke er interessert, og/eller at en selv ikke er attraktiv. Men i vår travle hverdag er det kanskje nødvendig at erotikk, sensualitet og seksuell nærhet også får plass i avtaleboka? For noen kan dette vekke motforestillinger: «Skal jeg være falsk og late som?», «hvis jeg ikke har lyst, blir dette som å prostituere meg!», «jeg må vente på initiativ fra partner!». Selv om det høres paradoksalt ut, går det fint an å planlegge for spontanitet.

Under forutsetning av at begge parter ønsker økt intimitet og sex, er det opp til begge to å tilrettelegge for situasjoner der disse spontane følelsene kan oppstå. Å gjøre noe uvant, for eksempel på et annet sted eller i annen rekkefølge, kan i seg selv skape økt lyst ved at nysgjerrigheten på å utforske noe ukjent vekkes. For eksempel vil oxytocin bli utskilt når partnerne bevisst går inn for å berøre hverandre, holde hender, massere hverandre, kysse og klemme hverandre.

Kjærligheten får ikke jorda til å snurre. Men det er kjærligheten som gjør det verdt å bli med på noen runder

—  Franklin P. Jones

Selv om du i utgangspunktet ikke kjenner på lyst, spør deg selv: «Har du lyst til å få lyst?» Hvis svaret er «ja», vil en bevisst og planlagt jobbing med økt grad av fysisk nærhet og berøring til partner kunne skape den spontane lysten dere etterspør.

Lykke til!

Vennlig hilsen Terje Tilden