Nyheter

Besk kritikk av norsk bistand - Utenriksdepartementet kan ikke dokumentere at bistand når fattige mottakere

UTVIKLINGSHJELP: Riksrevisjonen kommer med sviende kritikk mot Norges støtte til Verdensbanken-fond. Bistanden når ikke menneskene den er ment for.

fond

Avtroppende riksrevisor Per-Kristian Foss legger tirsdag fram en rapport som har undersøkt den delen av norsk bistand som sluses gjennom Verdensbankens fond.

– Utenriksdepartementet og Norad skal sørge for at bistanden Norge gir faktisk kommer frem til de som trenger det mest. Det er viktig for å sikre tillit til at pengene brukes slik de er ment – nemlig til å gi fattige mennesker flere muligheter og et bedre liv, sier Foss.

Bistandsbudsjettet for 2022 blir rekordhøyt, 41,9 milliarder kroner.

Mangler strategi

Verdensbanken forvalter mange fond og Norge støtter 70 av dem, innen områder som helse, klima og jobbskaping.

Hovedkonklusjonen rammer først og fremst den avgåtte Solberg-regjeringen – og gir Støre-regjeringen en marsjordre; rydd opp: Utenriksdepartementet (UD) har ikke god nok dokumentasjon på at Verdensbankens fond er en effektiv måte å gi bistand på.

I fire punkt forteller Riksrevisjonen hva som nå må endres – her får UD og Norad kritikk:

  • Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål.
  • Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
  • Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi.
  • Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv.

Til det siste punktet sier riksrevisor Foss:

– Høye kostnader til administrasjon og drift er dessverre en kjent problemstilling innen bistand, og konsekvensen er mindre penger til de som trenger det. Utenriksdepartementet og Norad må få bedre oversikt over disse kostnadene.

sjef

---

Revisjon

  • Stortinget har vedtatt tydelige mål for norsk utviklingspolitikk; den skal redusere verdens fattigdom.
  • Utenriksdepartementet og Norad skal jobbe for at målene nås.
  • Norge gir stadig mer bistand via multilaterale aktører og deres fond.
  • I 2020 gikk over fem milliarder kroner til Verdensbanken, cirka fire milliarder av disse gjennom fond.
  • Riksrevisjonen har undersøkt om Utenriksdepartementet og Norads arbeid sikrer at denne støtten bidrar til å nå de utviklingspolitiske målene på en effektiv måte.
  • Riksrevisjonen har sett på perioden fra 2018 til 2020.

Antatt nytteverdi er ikke et godt måleparameter. Utenriksdepartementet og Norad må dokumentere reelle resultater av denne bistanden, men det kan de ikke

—  Per-Kristian Foss, riksrevisor

---

Dårlig måloppnåelse

Riksrevisjonen konkretiserer kritikken på flere områder:

  • Flere fond har mottatt støtte over flere år, men har dårlig måloppnåelse eller kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for, som Klimafondet SREP, kunnskapsfondene CGAP og Jobs Umbrella.
  • Det er få eksempler på at departementet eller Norad har regnet på hva det faktisk koster å gi bistand i Verdensbankens fond.
  • UD og Norad har ikke klare føringer for hvor, hvorfor og i hvilke sammenhenger det er riktig for Norge å bidra gjennom fond.
  • Departementet bruker føringene i statsbudsjettet som strategisk grunnlag, men det holder ikke.
  • Utenriksdepartementet rapporterer sjelden til Stortinget om utfordringer og svake resultater.

Om fondet CGAP sier Norad bistanden har vært viktig, men at det er vanskelig å måle nøyaktig nytteverdi. Fondet selv sier at det er uklart om arbeidet deres bidrar til forbedringer for fattige mennesker. Likevel har Norge støttet fondet i 26 år.

– Antatt nytteverdi er ikke et godt måleparameter. Utenriksdepartementet og Norad må dokumentere reelle resultater av denne bistanden, men det kan de ikke. Det er svært uheldig, påpeker Foss.

bank

Oppdrag til Støre-regjeringen

Riksrevisor Foss har flere anbefalinger til Utenriksdepartementet – og med det Støre-regjeringen:

  • Fondene Norge støtter må i større grad kunne vise til resultater for dem bistanden er ment for.
  • Kostnadene i fondene må følges opp langt tettere.
  • Det må utvikles en mer langsiktig og helhetlig strategi for norsk støtte til Verdensbankens fond.
  • Stortinget må få mer balanserte og dekkende rapporter om resultater og hva bistanden til fond faktisk koster.

Lover å lære

Støre-regjeringens utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp), skriver i tilsvaret at UD vil bruke Riksrevisjonens funn og anbefalinger til å jobbe videre med.

Likevel understreker Tvinnereim at Verdensbanken kommer svært godt ut av evalueringer av bistandseffektivitet og resultater.

– Dette er en viktig grunn til at Norge går inn i fond I Verdensbanken, skriver hun.

Tvinnereim peker på at multilateralt samarbeid også er langt mer effektivt for mottakerlandene, som ellers ville måtte forholde seg til mange giverland med egne agendaer og rapporteringskrav.


Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter